Ruts bok 3:15
Han sa: Ta frem kappen som du har på deg, og hold den; og hun holdt den. Han målte seks mål bygg og la det på henne, og så gikk han inn i byen.
Han sa: Ta frem kappen som du har på deg, og hold den; og hun holdt den. Han målte seks mål bygg og la det på henne, og så gikk han inn i byen.
Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
Han sa: Hold fram kappen som du har på deg, og hold den fast. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
Han sa: "Gi meg kappen du har på, og hold den frem." Da hun holdt den ut, målte han opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk hun tilbake til byen.
Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.
Og han sa også: "Ta sløret som du har på deg, og hold det. Og når hun holdt det, målte han seks mål bygg, og la det på henne; og hun gikk inn i byen."
Han sa også: "Gi meg klærstykket du har på deg, og hold det frem." Hun holdt det frem, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn til byen.
Så sa han: "Gi meg sjalet du har rundt deg, og hold det frem." Da hun holdt det frem, målte han seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn i byen.
Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.
Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
Han sa: "Gi meg kappen som du har på deg, og hold den oppe." Da hun holdt den, målte han seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
And he said, 'Bring me the cloak that you are wearing and hold it out.' So she held it out, and he measured out six measures of barley and placed it on her. Then he went into the town.
Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
Og han sagde: Giv hid det Forklæde, som du (Haver) for dig, og hold derved, og hun holdt derved, og han maalte sex (Maader) Byg og lagde paa hende; og han gik ind i Staden.
Also he said, Bring the vail that thou hast upon thee, and hold it. And when she held it, he measured six measures of barley, and laid it on her: and she went into the city.
Han sa også: Ta sløret du har på deg, og hold det frem. Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
Also he said, Bring the veil that you have upon you, and hold it. And when she held it, he measured six measures of barley, and laid it on her: and she went into the city.
Also he said, Bring the vail that thou hast upon thee, and hold it. And when she held it, he measured six measures of barley, and laid it on her: and she went into the city.
Og han sa: 'Gi kappen du har på deg, og hold den godt.' Da hun gjorde det, målte han seks mål bygg og la det på henne; så gikk han inn i byen.
Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
Og han sa: Ta din kappe og hold den utstrakt. Og hun gjorde det, og han la seks mål korn i den og ga det til henne å bære med seg, og hun dro tilbake til byen.
and he sayde: Reach me the cloke yt thou hast on the, & holde it forth. And she helde it forth. And he meet her sixe measures of barlye, and layed it vpon her, & she wente in to the cite,
Also he sayd, Bring the sheete that thou hast vpon thee, and holde it; when she helde it, he measured sixe measures of barly, and layde them on her, and she went into the citie.
And he sayde againe: Bring the mantel that thou hast vpon thee, & holde it. And when she held it, he mette in sixe measures of barlye, and layde it on her: And she gat her into the citie.
Also he said, Bring the vail that [thou hast] upon thee, and hold it. And when she held it, he measured six [measures] of barley, and laid [it] on her: and she went into the city.
And he saith, `Give the covering which `is' on thee, and keep hold on it;' and she keepeth hold on it, and he measureth six `measures' of barley, and layeth `it' on her; and he goeth into the city.
And he said, Bring the mantle that is upon thee, and hold it; and she held it; and he measured six `measures' of barley, and laid it on her: and he went into the city.
And he said, Bring the mantle that is upon thee, and hold it; and she held it; and he measured six [measures] of barley, and laid it on her: and he went into the city.
And he said, Take your robe, stretching it out in your hands: and she did so, and he took six measures of grain and put them into it, and gave it her to take: and she went back to the town.
He said, "Bring the mantle that is on you, and hold it." She held it; and he measured six [measures] of barley, and laid it on her; and he went into the city.
Then he said,“Hold out the shawl you are wearing and grip it tightly.” As she held it tightly, he measured out about sixty pounds of barley into the shawl and put it on her shoulders. Then he went into town,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
18Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."
14Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet, og dypp ditt stykke i eddiken. Så satt hun ved siden av høstfolkene, og han gav henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.
16Dra også ut noe for henne fra buntene og la det ligge, så hun kan sanke det, og irettesett henne ikke.
17Så sanket hun på marken til kvelden; og hun tresket det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
13Bli her i natt, og i morgen, dersom han vil være din løser, greit; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
2Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.
3Vask deg derfor, salv deg og ta på deg klærne dine. Gå ned til treskeplassen, men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger, deretter gå inn, løfte teppet fra føttene hans, og legge deg der. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.
5Hun sa til henne: Alt det du sier, vil jeg gjøre.
6Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt.
7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var godt, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
8Ved midnattstid våknet mannen og ble forskrekket, for se, det lå en kvinne ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.
23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.
2Så kjøpte jeg henne til meg for femten sølvstykker og en og en halv homer bygg.
5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: "Kom, la meg komme inn til deg"; for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: "Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?"
17Han svarte: "Jeg vil sende deg et kje fra flokken." Hun sa: "Vil du gi meg et pant til du sender det?"
18Han sa: "Hva pant skal jeg gi deg?" Hun sa: "Din seglring og din snor, og staven som du har i hånden." Han ga dem til henne, og gikk inn til henne, og hun ble gravid med ham.
19Hun sto opp og gikk bort og tok av seg sløret og kledde seg i sine enklær.
15Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
16Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og gjemt dem blant linbunter som hun hadde lagt i orden på taket.
18Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
9Hold øynene på den marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
22Så vendte Noemi tilbake, og Rut moabittinnen, hennes svigerdatter, med henne, da de vendte hjem fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.
20Hun skyndte seg og helte krukken i vanntrauet, løp tilbake til brønnen for å hente mer, og hentet vann til alle kamelene hans.
16Hun la kappen ved siden av seg inntil hans herre kom hjem.
65Hun sa til tjeneren: «Hvem er mannen som går ute på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Hun tok sløret og dekket seg.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
19Kvinnen tok et dekke og bredde det over brønnen, og strødde knust hvete over det; og ingen skjønte noe.
21Hun sa: Som dere sier, slik skal det være. Så sendte hun dem av sted, og de dro; og hun bandt skarlagensnoren i vinduet.
19Han sa til henne: «Vær så snill og gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Hun åpnet en melkesekk, ga ham å drikke og dekket ham.