Josva 2:15
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.
Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå ved bymuren, og hun bodde i selve muren.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
Then she let them down by a rope through the window, for her house was part of the city wall, and she lived in the wall.
Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.
Saa lod hun dem ned ved et Reb igjennem Vinduet; thi hendes Huus var ved Stadens Muur, og hun boede ved Muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Da lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
Så lot hun dem fire seg ned fra vinduet med et tau, for huset hun bodde i, var på bymuren.
Then she let them down{H3381} by a cord{H2256} through{H1157} the window:{H2474} for her house{H1004} was upon the side{H7023} of the wall,{H2346} and she dwelt{H3427} upon the wall.{H2346}
Then she let them down{H3381}{(H8686)} by a cord{H2256} through{H1157} the window{H2474}: for her house{H1004} was upon the town{H7023} wall{H2346}, and she dwelt{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}.
Then let she them downe thorow the wyndowe by a coarde: for hir house was in the wall of the cite, and in the wall was hir dwellynge.
Then she let them downe by a corde thorowe the windowe: for her house was vpon the towne wall, and she dwelt vpon the wall.
And then she let them downe by a corde through a wyndow: for her house was vpon the towne wall, & she dwelt vpon the towne wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house [was] upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
And she causeth them to go down by a rope through the window, for her house `is' in the side of the wall, and in the wall she `is' dwelling;
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down from the window by a cord, for the house where she was living was on the town wall.
Then she let them down by a cord through the window; for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
Then Rahab let them down by a rope through the window.(Her house was built as part of the city wall; she lived in the wall.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.
17 Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
18 se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne snoren av skarlagen i vinduet som du lot oss klatre ned fra; og samle til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus.
19 Og det skal være slik at den som går utenfor dørene i ditt hus på gaten, hans blod skal komme over hans eget hode, og vi vil være uten skyld; men den som er med deg i huset, hans blod skal komme over våre hoder, hvis noen hånd blir lagt på ham.
20 Men dersom du røper vårt ærend, vil vi være uten skyld på grunn av den eden du har latt oss sverge.
21 Hun sa: Som dere sier, slik skal det være. Så sendte hun dem av sted, og de dro; og hun bandt skarlagensnoren i vinduet.
22 De dro av sted og kom til fjellet, der ble de i tre dager til forfølgerne var vendt tilbake; forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.
23 Deretter vendte de to mennene tilbake, klatret ned fra fjellet, gikk over og kom til Josva, sønn av Nun; og de fortalte ham alt som hadde hendt dem.
13 Og at dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, bli i live, og redde våre liv fra døden.
14 Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
1 Josva, sønn av Nun, sendte i hemmelighet ut to menn fra Shittim som spioner og sa: Gå og se på landet, spesielt Jeriko. De dro dit og kom til huset til en prostituert ved navn Rahab, hvor de oppholdt seg.
2 Kongen av Jeriko fikk vite det og ble fortalt: Se, det kom menn hit i natt fra Israels barn for å lete ut landet.
3 Kongen av Jeriko sendte bud til Rahab og sa: Få mennene som har kommet til deg ut, de som er kommet inn i ditt hus, for de har kommet for å lete ut hele landet.
4 Kvinnen tok de to mennene og gjemte dem; og hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5 Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
6 Men hun hadde ført dem opp på taket og gjemt dem blant linbunter som hun hadde lagt i orden på taket.
7 Mennene forfulgte dem på veien til Jordanelva til overgangen; og så snart forfølgerne hadde gått ut, stengte de porten.
8 Før de la seg til hvile, gikk hun opp til dem på taket.
9 Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
22 Josva sa til de to mennene som hadde spionert landet: Gå inn i huset til skjøgen og før ut kvinnen og alt hun har, slik dere sverget til henne.
23 De unge spionene gikk inn og førte ut Rahab og hennes far, mor, hennes brødre og alt hun hadde; alle hennes slektninger førte de ut, og de satte dem utenfor Israels leir.
24 Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: Vis oss inngangen til byen, så vil vi behandle deg godt.
25 Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15 Han sa: Ta frem kappen som du har på deg, og hold den; og hun holdt den. Han målte seks mål bygg og la det på henne, og så gikk han inn i byen.
20 Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
12 Så lot Mikal David slippe ned gjennom vinduet. Han flyktet og slapp unna.
25 Men Rahab, skjøgen, og hennes fars husstand og alt hun hadde, lot Josva leve; og hun bodde blant Israels midte til denne dag, fordi hun gjemte utsendingene som Josva sendte for å utforske Jeriko.
16 De var en mur for oss, både natt og dag, hele tiden vi passet sauene hos dem.
18 Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
15 De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'akah. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alle folkene som var med Joab, forsøkte å rive ned muren.
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
19 Kvinnen tok et dekke og bredde det over brønnen, og strødde knust hvete over det; og ingen skjønte noe.
51 Men det var et sterkt tårn i byen, og alle menn og kvinner, og alle byens folk, flyktet dit og stengte seg inne, og klatret opp på taket av tårnet.
14 ropte hun på sine tjenestemenn og sa til dem: «Se, han har ført inn en hebreer for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.
17 Byen og alt som er i den skal være innviet til Herren: bare Rahab, skjøgen, skal få leve, hun og alle som er hos henne i huset, fordi hun gjemte de utsendte som vi sendte.
10 La oss lage et lite rom på muren og sette inn en seng for ham, et bord, en stol og en lampeholder; slik at når han kommer til oss, kan han ta inn der.
26 Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.