Josva 2:13

Norsk oversettelse av Webster

Og at dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, bli i live, og redde våre liv fra døden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14 Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.

  • 12 Sverg nå til meg ved Herren, siden jeg har handlet vennlig mot dere, at dere også vil vise vennlighet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.

  • 77%

    12 Når egypterne ser deg, kommer de til å si: 'Det er hans kone.' Da vil de drepe meg, men la deg leve.

    13 Si derfor at du er min søster, så det går bra med meg for din skyld, og så jeg kan beholde livet på grunn av deg."

  • 76%

    7 De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"

    8 Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.

  • 19 Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.

  • 75%

    29 Hvis dere også tar denne ene fra meg, og det hender ham noe ondt, vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til Sheol.'

    30 Når jeg nå vender tilbake til din tjener min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er bundet med guttens liv;

    31 vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Dine tjenere vil bringe din tjeners, vår fars, grå hår ned i sorg til Sheol.

    32 For din tjener har gått i borgen for gutten overfor min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.'

    33 La nå, vær så snill, din tjener bli i stedet for gutten som en trell hos min herre; og la gutten dra opp med brødrene sine.

    34 For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten? Da vil jeg se det onde som vil ramme min far."

  • 74%

    16 Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.

    17 Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,

    18 se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne snoren av skarlagen i vinduet som du lot oss klatre ned fra; og samle til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus.

    19 Og det skal være slik at den som går utenfor dørene i ditt hus på gaten, hans blod skal komme over hans eget hode, og vi vil være uten skyld; men den som er med deg i huset, hans blod skal komme over våre hoder, hvis noen hånd blir lagt på ham.

    20 Men dersom du røper vårt ærend, vil vi være uten skyld på grunn av den eden du har latt oss sverge.

  • 7 Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.

  • 11 Fri meg, jeg ber, fra din hånd, fra Esau, for jeg frykter at han skal komme og slå meg, og mødrene med barna.

  • 22 Vi sa til min herre: 'Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.'

  • 16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.

  • 17 (for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:

  • 11 Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.

  • 14 Måtte Gud Den Allmektige gi dere nåde for mannen, så han kan gi dere tilbake deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg blir fratatt mine barn, så må det bli slik."

  • 16 All den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå gjør alt Gud har sagt til deg."

  • 25 De sa: "Du har reddet våre liv! La oss finne nåde i vår herres øyne, og vi skal være faraos tjenere."

  • 20 Ta deres yngste bror med til meg, så deres ord kan bekreftes, og dere ikke dør." Så gjorde de.

  • 20 Vi sa til min herre: 'Vi har en gammel far, og et barn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.'

  • 13 Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er din kjærlighet som du skal vise meg. Overalt hvor vi går, si om meg: "Han er min bror."'"

  • 33 Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.

  • 20 Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, ellers vil vrede komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.

  • 19 Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor godhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken innhente meg, og jeg vil dø.

  • 14 Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør;

  • 41 Da vil du være løs fra min ed, når du kommer til min slekt. Om de ikke gir henne til deg, vil du være løs fra min ed.'

  • 23 Sverg nå for meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, eller min sønn eller min sønnesønn, men at du skal vise den samme vennlighet mot meg og det landet du har bodd i som en fremmed, som jeg har vist deg."

  • 19 for å befri deres sjel fra døden, og holde dem i live i hungersnød.

  • 71%

    37 Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaanittene, i hvem land jeg bor,

    38 men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og finne en kone til sønnen min.'

  • 29 at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, og slik vi bare har gjort deg godt, og sendt deg bort i fred.' Nå er du Herrens velsignede.»

  • 2 Han sa: "Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø."

  • 23 Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.