Ruts bok 4:2

Norsk oversettelse av Webster

Han tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» De satte seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 31:23 : 23 Hennes mann er kjent i byportene, når han sitter med landets eldste.
  • 1 Kong 21:8 : 8 Så skrev hun brev i Ahabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, som bodde der med Naboth.
  • Klag 5:14 : 14 Eldste har forlatt porten, de unge mennene sin musikk.
  • Apg 6:12 : 12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.
  • 2 Mos 18:21-22 : 21 Dessuten skal du i hele folket utvelge dyktige menn, slike som frykter Gud, menn som elsker sannhet og hater urettferdig vinning; og sette dem til å være ledere over tusen, hundre, femti og ti. 22 La dem dømme folket til alle tider. Alle store saker skal de bringe til deg, men alle små saker skal de dømme selv. Slik vil det bli lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
  • 2 Mos 21:8 : 8 Dersom hun ikke behager sin herre, som har tatt henne til kone, skal han la henne løses ut. Han har ingen rett til å selge henne til fremmed folk, siden han har sveket henne.
  • 5 Mos 29:10 : 10 Dere står i dag alle foran Herren deres Gud; deres høvdinger, stammer, eldste og offiserer, hele Israels menn,
  • 5 Mos 31:28 : 28 Samle til meg alle deres stammeledere og embetsmenn, så jeg kan tale disse ordene til dem og kalle himmel og jord til vitne imot dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der, og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Han sa til ham: «Hei, kom hit og sett deg ned her.» Han vendte seg bort og satte seg.

  • 75%

    3Han sa til den nærmeste slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger stykket med jord som tilhørte vår bror Elimelek.

    4Jeg tenkte å si fra til deg: Kjøp det foran dem som sitter her og foran folkets eldste. Hvis du vil innløse det, så innløs det. Men hvis du ikke vil, fortell meg det, så jeg kan vite det. For det er ingen andre enn deg som kan innløse det, og jeg er etter deg.» Han sa: «Jeg vil innløse det.»

    5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av Naomi, må du også kjøpe den av Rut, moabittinnen, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.»

    6Den nærmeste slektningen sa: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg kunne skade min egen arv. Ta min innløsningsrett på deg, for jeg kan ikke innløse det.»

    7Dette var sedvanen tidligere i Israel vedrørende innløsning og bytte for å bekrefte alle saker: En mann dro av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var bekreftelsen i Israel.

    8Så sa den nærmeste slektningen til Boas: «Kjøp det for deg selv.» Han tok av seg skoen.

    9Boas sa til de eldste og til alt folket: «Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, av Naomis hånd.

    10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, for å være min kone, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke skal bli avskåret fra hans brødre og fra porten på hans sted. Dere er vitner i dag.»

    11Alle folket som var i porten, og de eldste, sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus; og måtte du gjøre det godt i Efrata og bli berømt i Betlehem.

  • Rut 2:1-11
    11 vers
    73%

    1Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.

    2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.

    3Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.

    4Da kom Boas fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.

    5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

    6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.

    7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.

    8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.

    9Hold øynene på den marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.

    10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?

    11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.

  • 1Da kom noen av Israels eldste til meg og satte seg foran meg.

  • 70%

    14Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet, og dypp ditt stykke i eddiken. Så satt hun ved siden av høstfolkene, og han gav henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.

    15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.

    16Dra også ut noe for henne fra buntene og la det ligge, så hun kan sanke det, og irettesett henne ikke.

  • Rut 3:6-9
    4 vers
    70%

    6Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt.

    7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var godt, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.

    8Ved midnattstid våknet mannen og ble forskrekket, for se, det lå en kvinne ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.

  • Rut 3:1-3
    3 vers
    70%

    1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?

    2Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.

    3Vask deg derfor, salv deg og ta på deg klærne dine. Gå ned til treskeplassen, men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.

  • 69%

    18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.

    19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.

    20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.

    21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.

    22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.

    23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.

  • 4De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut, og de bodde der omkring ti år.

  • 17Så reiste noen av de eldste i landet seg opp og talte til hele menigheten av folket og sa:

  • 15De gjorde slik, og alle satte seg.

  • 13Bli her i natt, og i morgen, dersom han vil være din løser, greit; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.

  • Rut 1:1-2
    2 vers
    67%

    1Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i landet Moab, sammen med sin kone og sine to sønner.

    2Navnet på mannen var Elimelek, og hans kone het Noemi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon, Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble der.

  • 18Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."

  • 67%

    13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; han gikk inn til henne, og Herren gjorde henne fruktbar, og hun fødte en sønn.

    14Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.

  • 8Da skal de eldste i byen kalle ham og tale med ham; og hvis han står fast og sier: Jeg vil ikke ta henne,

  • 10De sa til henne, Nei, men vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.

  • 4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.