Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. But as the angel was about to destroy, the LORD saw, relented of the calamity, and said to the destroying angel, "Enough! Withdraw your hand now." The angel of the LORD was then standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
Og Gud sendte en Engel til Jerusalem til at fordærve den, og som han fordærvede den, saae Herren (dertil), og ham angrede det Onde, og han sagde til Engelen, som fordærvede: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel stod hos Ornans, den Jebusiters, Lade.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD looked, and relented of the evil, and said to the angel who destroyed, It is enough, stay your hand now. And the angel of the LORD stood by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
And God sent the angell to Ierusale for to destroye it. And euen in the destruccion the LORDE considered, and he repeted of the euell, and sayde vnto the angell ye destroyer: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE stode besyde ye barne of Arnan ye Iebusite.
And God sent the Angel into Ierusalem to destroy it; as he was destroying, the Lorde behelde, and repented of the euill and sayde to the Angel that destroyed, It is nowe ynough, let thine hande cease. Then the Angel of the Lord stoode by the thresshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent the angell into Hierusalem to destroy it: And as he was about to destroy, the Lorde behelde, and had compassion on the euyll, & sayde to the angel that destroyed: It is enough, let nowe thyne hand ceasse. And the angel of the Lorde stoode by the threshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Yahweh saw, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel to Jerusalem for its destruction: and when he was about to do so, the Lord saw, and had regret for the evil, and said to the angel of destruction, It is enough; do no more. Now the angel of the Lord was by the grain-floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. As he was about to destroy, Yahweh saw, and he relented of the disaster, and said to the destroying angel, "It is enough; now stay your hand." The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to ravage Jerusalem. As he was doing so, the LORD watched and relented from his judgment. He told the angel who was destroying,“That’s enough! Stop now!” Now the LORD’s angel was standing near the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og sytti tusen menn fra Dan til Beer-Sheba døde.
16Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: "Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten."
16David så opp og så Herrens utsending stå mellom himmelen og jorden med et draget sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned på sine ansikter.
17David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
18Herrens utsending sa til Gad at David skulle gå og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan, jebusitten.
19Så gikk David dit opp i tråd med Gads ord på Herrens vegne.
20Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan ham, gikk bort fra treskeplassen og bøyde seg dypt for David, med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren. For full betaling skal du gi meg den, så pesten kan stanse blant folket.'
23Ornan svarte David: 'Ta den! Min herre, kongen kan gjøre som han finner godt. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskeutstyret for ved og hveten som en gave. Alt gir jeg.'
26David bygde der et alter for Herren, ofret brennoffer og fredsoffer, og ropte til Herren. Han svarte ham med ild fra himlene på brennofferalteret.
27Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
28Da David så at Herren hadde besvart ham på treskeplassen til Ornan, jebusitten, ofret han der.
30men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, fordi han var redd for sverdet til Herrens utsending.
12tre års hungersnød, tre måneders nederlag for dine fiender mens sverdet fra dine fiender inntar deg, eller tre dager med Herrens sverd, altså pest i landet, med en Herrens utsending som ødelegger overalt i Israels grenser. Så tenk nøye gjennom hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.'
13David svarte Gad: 'Jeg er i stor nød, la meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.'
14Så sendte Herren pest over Israel, og der falt sytti tusen mann av Israel.
11Og de svarte Herrens budbringer som sto blant myrtene og sa: Vi har vandret omkring på jorden, og se, hele jorden ligger i ro og er stille.
12Og Herrens budbringer svarte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge vil du ikke ha medfølelse med Jerusalem og Judas byer, som du har foraktet i disse sytti år?
21og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og høvdingene i leiren til Assyrias konge. Så han vendte tilbake med skam i ansiktet til sitt eget land, og da han gikk inn i huset til sin gud, drepte de som kom fra hans egne slektninger ham med sverdet der.
36Og Herrens engel gikk ut og slo i assyrernes leir hundre og femogåttifire tusen; da folk sto opp tidlig om morgenen, lå alle døde kropper der.
21Arauna spurte: "Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?" David svarte: "For å kjøpe treskevollen fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan stanse blant folket."
34'Jeg vil beskytte denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.'
35På den natten gikk Herrens engel ut og slo 185 000 i assyrerleiren. Da folk stod opp tidlig om morgenen, var de alle døde kropper.
7Dette syntes Gud var ondt, så han slo Israel.
21Herrens engel rakte ut enden av staven i hånden sin, berørte kjøttet og det usyrede brødet. En ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og brødet. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
25David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og Herren tok imot landet, og pesten ble stanset fra Israel.
9Da de kom til gårdsplassen til Kidon, rakte Uzza ut hånden for å ta tak i arken, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede opptent mot Uzza, og Gud slo ham, fordi han hadde strakt ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
24Herrens engel stilte seg i en trang vei mellom vingårdene, med en mur på den ene siden og en på den andre.
4Og Han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriverenskrin ved hoftene, og Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og stønner over alle styggedommene som skjer der.'
5Og til de andre sa han i ørene mine: 'Gå gjennom byen etter ham, og slå; vis ingen medlidenhet, ikke spar noen;
11De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: 'Send Israels Guds ark tilbake, så den kan vende tilbake til sin plass og ikke drepe oss og vårt folk;' for en dødbringende ødeleggelse hadde rammet hele byen, og Guds hånd lå svært tungt der.
14David sa til ham: «Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede?»
20For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette, men min herre er vis, som en Guds budbringer til å vite alt som skjer i landet.'
3Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
15Da ble Herren vred på Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: 'Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, som ikke har kunnet redde folket fra din hånd?'
1Jeg har sett Herren stå ved alteret, og Han sier: 'Slå knoppen, så terskelene rister, og kutt dem av ved hodet - alle sammen. Og deres etterkommere vil jeg drepe med sverdet; ingen som flykter, skal unnslippe dem, eller noen rømling skal unnslippe.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser, mens hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midianittene.
7Og Herren sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jordens overflate, både mennesker og dyr, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.»
19Og engelen lot sin sigd gå over jorden og høstet jordens vintrær, og kastet dem i Guds vredes store vinpresse.
15Og også Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren, til de var borte.