1 Kongebok 1:36
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: 'Amen! Måtte Herren, min herre kongens Gud, si det samme!
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: 'Amen! Måtte Herren, min herre kongens Gud, si det samme!
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: «Amen! Måtte Herren din Gud si det samme!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Måtte Herren, min herres konge, Gud også si det.
Og Benaiah, sønn av Jehojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, Gud til min herre kongen, si det samme.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Måtte Herren, min herres kongens Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Måtte Herren, min herre og kongens Gud, si slik!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, Jehoiadas sønn, svarte kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det være slik.»
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Må Herren, min herres Gud, bifalle dette.
Benaiah son of Jehoiada answered the king, "Amen! May the LORD, the God of my lord the king, so declare it!
Som Herren har vært med min herre kongen, så må han også være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn tronen til min herre kong David.
Da svarede Benaja, Jojadas Søn, Kongen og sagde: Amen! saa sige Herren, min Herre Kongens Gud!
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa, Amen! Må Herren, min konges Gud, si det samme.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king and said, Amen. May the LORD God of my lord the king say so too.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Jahve, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaja, Jehojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, min herres Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: Må det skje slik; og må Herren, min herres konge, si det samme.
Then answered Benaia the sonne of Ioiada vnto the kynge, & sayde: Amen. The LORDE God of my lorde the kynge saye thus also.
Then Benaiah the sonne of Iehoiada answered the King, and said, So be it, and the Lord God of my lord the King ratifie it.
And Banaiah the sonne of Iehoiada aunswered the king, and sayde, Amen: And the Lord God of my lorde the king say so to.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so [too].
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Yahweh, the God of my lord the king, say so [too].
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Jehovah, the God of my lord the king, say so `too'.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Jehovah, the God of my lord the king, say so [too] .
And Benaiah, the son of Jehoiada, answering the king, said, So be it: and may the Lord, the God of my lord the king, say so.
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, "Amen. May Yahweh, the God of my lord the king, say so.
Benaiah son of Jehoiada responded to the king:“So be it! May the LORD God of my master the king confirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Likesom Herren har vært med min herre kongen, så være Han også med Salomo, og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.'
38Da gikk presten Sadok ned med profeten Natan, Benaia, sønn av Jojada, og keretittene og peletittene, og de lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon.
39Presten Sadok tok en oljeflaske fra teltet og salvet Salomo. De blåste i trompeten, og hele folket sa: 'Leve kong Salomo!'
29Kongen sverget: 'Så sant Herren, som har befridd meg fra alle vanskeligheter, lever,
30så skal jeg denne dag oppfylle det jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.'
31Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: 'Måtte min herre, kong David, leve evig!'
32Kong David sa: 'Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, sønn av Jojada.' Og de kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: 'Ta med dere herrens tjenere, og la Salomo, min sønn, ri på min egen muldyr, og før ham ned til Gihon.
34Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Deretter skal dere blåse i trompeten og rope: Leve kong Salomo!
35Dere skal følge etter ham, og han skal komme og sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted, og jeg har innsatt ham som leder over Israel og Juda.'
16Batseba bøyde seg og gjorde ærbødighet for kongen, og kongen sa: 'Hva ønsker du?'
17Hun sa til ham: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
26Men meg, din tjener, og presten Sadok, Benaia, sønn av Jojada, og din tjener Salomo, har han ikke invitert.
27Hvis dette egentlig er fra min herre kongen, hvorfor har du ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen?'
46Salomo har også satt seg på kongens trone.
47Kongens tjenere har vært hos vår herre kong David for å velsigne ham og si: Må Gud gjøre navnet til Salomo større enn ditt navn, og hans trone større enn din trone! Og kongen har tilbedt på sengen.
48Kongen har også sagt: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt meg en etterfølger i dag som sitter på min trone, og at mine øyne får se det.'
24Natan sa: 'Min herre konge, har du virkelig sagt at Adonja skal regjere etter deg, og at han skal sitte på din trone?
43Men Jonatan svarte Adonja: 'Nei! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
4Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og oppfylt det med sine hender, slik han sa:
30Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: "Kongen sier: Kom ut." Men han svarte: "Nei, jeg vil dø her." Benaia brakte kongen beskjed og sa: "Joab svarte meg slik."
20Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.
21Ellers vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som lovbrytere når min herre kongen dør.'
23Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: "Må Gud gjøre mot meg, og mer til, hvis Adonja har sagt dette uten sell sitt eget liv.
24Så sant Herren lever, han som har bekreftet meg og satt meg på min fars David trone, og som har gjort meg til et hus som han lovet - i dag skal Adonja bli drept."
25Kong Salomo sendte Benaia, sønn av Jojada, og han slo ham ned, og han døde.
45Men kong Salomo vil bli velsignet, og Davids trone bli befestet for Herren til all evighet."
46Kongen ga ordre til Benaia, sønn av Jojada, og han dro ut og slo ham ned, og han døde. Og Riket ble etablert i Salomos hånd.
15Han sa: ‘Velsignet er Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og med sin hånd har oppfylt det, idet Han sa:
20Og David sa til hele forsamlingen: 'Velsign, jeg ber dere, deres Gud Herre;' og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
8Og Salomo sa til Gud: «Du har vist stor godhet mot David, min far, og har latt meg sitte på tronen i hans sted.
9Nå, Herre Gud, må ditt løfte til David, min far, stå fast, for du har satt meg til konge over et folk så tallrikt som jordens støv.
11'Nå, min sønn, Herren er med deg, og du har framgang, og du skal bygge huset til Herren din Gud, slik som Han talte om deg.
3Og hele forsamlingen inngikk en pakt i Guds hus med kongen, og han sa til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, som Herren har sagt om Davids sønner.
36Velsignet er Jehova, Israels Gud, fra evighet til evighet; og hele folket sier, Amen, og gir lovprisning til Jehova.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
14Mens du fortsatt snakker med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.'
21Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
9Velsignet være Herren din Gud, som gledet seg over deg for å sette deg på Israels trone; fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg som konge for å gjøre rett og rettferdighet.»
8Velsignet være Herren din Gud, som har hatt glede i deg og satt deg på Hans trone som konge for Herren din Gud! Fordi Gud elsker Israel og vil opprettholde det for alltid, har Han satt deg over dem som konge for å håndheve rett og rettferdighet.»
28Ahimaas ropte og sa til kongen: 'Fred!' Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet er Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sine hender mot min herre kongen.'
7Da Hiram hørte ordene fra Salomo, ble han svært glad og sa: 'Velsignet er Herren i dag, som har gitt David en vis sønn til denne store folken.'
1Og Salomo, Davids sønn, styrket seg over sitt kongerike, og Herren hans Gud var med ham og gjorde ham overmåte stor.
18Batseba sa: "Godt, jeg skal snakke med kongen for deg."
4Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
10Og David velsignet Herren foran hele forsamlingen, og David sa: 'Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
26Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
17David ga befaling til alle Israels ledere om å bistå Salomo, sin sønn,
17Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
25Nå, Herre Gud, la ditt ord som du har talt om din tjener og hans hus, bli oppfylt for evig, og gjør som du har sagt.