1 Kongebok 2:7
Vis vennlighet mot sønnene til Barsillai fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de var nær meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Vis vennlighet mot sønnene til Barsillai fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de var nær meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
«Vis godhet mot Barzilais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de hjalp meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.»
Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis barmhjertighet mot Barzillais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg rømte for din bror Absalom.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those who eat at your table, for they supported me when I fled from your brother Absalom.
Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise kjærlighet, la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
Men du skal gjøre Miskundhed med Barsillai, den Gileaditers, Sønner, og de skulle være iblandt dem, som æde ved dit Bord; thi saaledes holdt de sig nær til mig, der jeg flyede for Absalom, din Broder.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
Vis derimot barmhjertighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be among those that eat at your table; for so they came to me when I fled because of Absalom your brother.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
But show{H6213} kindness{H2617} unto the sons{H1121} of Barzillai{H1271} the Gileadite,{H1569} and let them be of those that eat{H398} at thy table;{H7979} for so they came{H7126} to me when I fled{H1272} from{H6440} Absalom{H53} thy brother.{H251}
But shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} unto the sons{H1121} of Barzillai{H1271} the Gileadite{H1569}, and let them be of those that eat{H398}{(H8802)} at thy table{H7979}: for so they came{H7126}{(H8804)} to me when I fled{H1272}{(H8800)} because{H6440} of Absalom{H53} thy brother{H251}.
And to the children of Barsyllai the Gileadite, thou shalt shewe mercy, that they maye eate at thy table. For so ioined they the selues vnto me, whan I fled before thy brother Absalom.
But shew kindnes vnto the sonnes of Barzillai the Gileadite, and let them be among them that eate at thy table: for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But shewe kindnes vnto the sonnes of Barzellai ye Gileadite, that they may eate at thy table: For they came to me whe I fled from Absalom thy brother.
But shew kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table: for so they came to me when I fled because of Absalom thy brother.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at your table; for so they came to me when I fled from Absalom your brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But show kindness unto the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those that eat at thy table; for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
But be good to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be guests at your table; for so they came to me when I went in flight from Absalom your brother.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at your table; for so they came to me when I fled from Absalom your brother.
“Treat fairly the sons of Barzillai of Gilead and provide for their needs, because they helped me when I had to flee from your brother Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Nå har du hos deg Simei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som en gang forbannet meg hardt da jeg dro til Mahanajim. Men han kom meg i møte ved Jordan, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
9 Men du, som er vis, vil vite hva du skal gjøre med ham. Sørg for at hans grå hår kommer med blod ned i dødsriket."
27 Da David kom til Mahanajim, kom Sjobi, sønn av Nahasj, fra Rabba i Ammonittenes land, Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barzillai, gileaditten, fra Rogelim,
31 Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim, og dro over Jordan med kongen for å følge ham over elven.
32 Barzillai var meget gammel, åtti år, og han hadde sørget for kongens forsyninger under oppholdet i Mahanajim, for han var en meget rik mann.
33 Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg over, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.»
34 Barzillai sa til kongen: «Hvor mange dager har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to av hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, da han drepte dem og lot krigsblod brukes som om det var fred, og satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
6 Gjør med ham som din egen visdom tilsier, og la ikke hans grå hår komme fredelig ned i dødsriket.
7 David sa til ham: 'Vær ikke redd, for jeg vil gjøre godt mot deg for din far Jonathans skyld, og jeg gir deg tilbake alle din far Sauls marker, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
28 for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
20 Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
5 Og David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godhet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
6 Og nå, må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere har gjort dette.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'For min skyld, vær skånsom mot den unge mannen, Absalom.' Hele folket hørte kongens befaling til lederne angående Absalom.
6 Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg, for du har i dag vist at du ikke bryr deg om ledere og tjenere, for jeg skjønner i dag at hvis Absalom hadde levd og vi alle var døde i dag, så hadde det vært rett i dine øyne.
7 Nå, reis deg, gå ut og snakk til dine tjenere, for ved Herren har jeg sverget, hvis du ikke går ut, skal ingen mann bli hos deg i natt. Og dette vil være verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
2 Og David sa: 'Jeg vil vise Hanun, Nahasjs sønn, velvilje, slik hans far viste meg velvilje.' Og David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
1 Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
38 Kongen sa: «La Kimham krysse over med meg, og jeg skal gjøre det som er godt i dine øyne for ham. Ja, alt hva du vil av meg, skal jeg gjøre for deg.»
39 Alle folket krysset over Jordan, og kongen dro også over. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
17 Absalom sa til Hushai: 'Er dette lojaliteten du viser din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
11 Siba sa til kongen: 'Alt som min herre kongen befaler sin tjener, det vil din tjener gjøre.' For Mephiboshet spiser ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Lov meg nå ved Herren at fordi jeg har vist dere godhet, så skal dere gjøre det samme mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
15 Men også at du ikke kutter av din barmhjertighet fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder Davids fiender fra jordens overflate.»
2 Da sa David: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste vennlighet mot meg.' Og David sendte budbærere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Davids tjenere kom da til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
24 David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
23 To år senere hadde Absalom fåreskjærere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom ba alle kongens sønner komme dit.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Se, din tjener har fåreskjærer; la kongen og hans tjenere bli med din tjener.'
7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg er din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener tidligere, vil jeg nå også være din tjener; da vil du gjøre Ahitofels råd maktesløst for meg.
35 Er ikke Sadok og Abjatar prestene hos deg der? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar prestene.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
19 Også, for hvem skal jeg tjene? Er det ikke foran hans sønn? Som jeg tjente din far, slik skal jeg tjene deg.'
32 Absalom sa til Joab: 'Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spør hvorfor jeg kom tilbake fra Gesjur. Det hadde vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er skyld i meg, så la ham drepe meg.'
20 Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra, jeg ber deg, og oppfylle mitt løfte som jeg lovet Herren i Hebron.
8 For din tjener har gjort et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.'
4 Kongen spurte ham: 'Hvor er han?' Siba svarte: 'Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.'
2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen som hadde en sak skulle komme til kongen for dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by kommer du fra?' Og han svarte: 'Din tjener kommer fra en av Israels stammer.'
22 David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal bli som motstandere i dag? Skulle noen bli drept i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?»
19 og sa til kongen: «La ikke min herre tilregne meg skyld; ikke husk det din tjener syndet mot deg den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, og ikke legg det mot meg.
8 Herren har lagt på deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert, og Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd; se, nå er du i din ulykke, for du er en blodig mann.'
15 Og nå skal din herre sende sine tjenere hveten og byggen, oljen og vinen, som han har sagt.
9 Nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen av dem faller allerede i begynnelsen, vil folk som hører om det, si: 'Det har skjedd en slakt blant de som følger Absalom.'
32 Kongen spurte kusjitten: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Kusjitten svarte: 'La de som er som den unge mannen være som fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg.'
13 Hvis jeg hadde handlet tvert imot min egen sjel, ville ingenting vært skjult for kongen, og du ville ha vendt deg imot meg.'
27 Hvis dette egentlig er fra min herre kongen, hvorfor har du ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen?'
8 Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
38 Simei sa til kongen: "Det du har sagt, er godt. Din tjener skal gjøre som min herre kongen har sagt." Og Simei ble i Jerusalem i mange dager.