1 Samuelsbok 1:5
Men til Hanna ga han en spesiell del — dobbel — for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en spesiell del — dobbel — for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt livmoren hennes.
Men Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbelt del, for han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hannah ga han en verdig porsjon; for han elsket Hannah, men HERREN hadde stengt hennes livmor.
Han ga Hanna en hederlig del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.
But to Hannah he gave a double portion because he loved her, though the LORD had closed her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men han gav Hanna eet Stykke, (som var) anseeligt; thi han elskede Hanna, men Herren havde lukket til for hendes Liv.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde gjort henne ufruktbar.
But to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but the LORD had closed her womb.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en særlig del, for han hadde henne kjær, men Herren hadde ikke gitt henne barn.
But vnto Anna he gaue one deale heuely, for he loued Anna. Neuertheles the LORDE had closed hir wombe,
But vnto Hannah he gaue a worthy portion: for he loued Hannah, and the Lorde had made her barren.
But vnto Hanna he gaue a worthy portion: for he loued Hanna, & the Lorde had made her barren.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
but to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Yahweh had shut up her womb.
but unto Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Jehovah had shut up her womb.
but unto Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Jehovah had shut up her womb.
But to Hannah he gave one part, though Hannah was very dear to him, but the Lord had not let her have children.
but to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Yahweh had shut up her womb.
But to Hannah he would give a double portion, because he loved Hannah, although the LORD had not enabled her to have children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og hennes motstander vekket hennes sorg alvorlig, for å få henne til å ryste, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
7Slik gjorde han år etter år, og hver gang hun dro opp til Herrens hus, vekket det hennes sorg, og hun gråt og ville ikke spise.
8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfylt? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?"
9Etter de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg, mens Eli presten satt på sin stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Hanna var i dyp sorg og ba til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."
12Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes munn.
13Hanna talte i sitt hjerte, bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke, så Eli trodde hun var beruset.
14Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være full? Fjern din vin fra deg."
15Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne i dyp sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøser min sjel for Herren.
16Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for av stor bekymring og sorg har jeg talt til nå."
1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim i Efraims fjelland, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimiter.
2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Den mannen dro opp år etter år fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
4Når dagen kom for Elkana å ofre, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Herren gir deg etterkommer av denne kvinnen for den begjæring hun bad Herren om,' og de dro hjem.
21Herren så til Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp for Herren.
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne." Så gikk kvinnen sin vei, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
19De sto tidlig opp om morgenen, tilba Herren, vendte tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana hadde samvær med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20Og på tiden ble Hanna med barn, fødte en sønn og kalte ham Samuel, "for jeg har bedt om ham fra Herren."
21Elkana gikk opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offeret, og for å oppfylle sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Når gutten er avvent, vil jeg bringe ham opp, for at han kan bli stående for Herrens ansikt og bli der for alltid."
23Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det som virker best for deg; bli her til du har avvent ham. Må Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.
31Da Herren så at Lea var mindre elsket, åpnet han hennes liv, men Rachel var barnløs.
26Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba om.
28Derfor har jeg gitt ham til Herren; så lenge han lever, er han gitt til Herren.» Og de tilba der for Herren.
18For Herren hadde lukket alle livmorene i Abimeleks hus for Saras, Abrahams kones, skyld.
9Han gir den barnløse et hjem, en glad mor til sønner; lovpris Herren!
1Hanna ba og sa: 'Mitt hjerte fryder seg i Herren, min styrke er opphøyet i Herren, min munn er vid over mine fiender, for jeg har gledet meg i din frelse.
22Gud husket Rachel, hørte hennes bønn og åpnet hennes livmor.
15Om en mann har to koner, den ene han elsker og den andre han misliker, og de føder ham sønner, men den førstefødte sønnen er fra den han misliker,
16så kan han ikke på dagen han deler sin arv gi fortrinnsretten til sønnen av den elskede foran den førstefødte, sønnen til den han misliker.
14Gi dem, Herre - hva vil du gi? Gi dem en aborterende livmor og tørre bryster.
11Elkana dro hjem til Rama, men gutten tjente Herren i nærvær av Eli, presten.
3Se, sønner er en arv fra Herren, livets frukt er en belønning.
36Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre da hun var gammel, og han har gitt ham alt han eier.
2Det var en mann fra Zorah, av Dan-folket, som het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ikke fått barn.
3Og en Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er barnløs og har ikke fått barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
16sa han: 'Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i dine armer.' Hun svarte: 'Å nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenestepike.'
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
7De hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
13Og Boas tok Rut, og hun ble hans hustru, og han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
2Jakob ble sint på Rachel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har hindret deg fra å få barn?»
24Etter noen dager ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder. Hun sa: