1 Samuelsbok 17:22
David lot sine saker ligge hos tingenes vokter og løp til fylkingen. Han kom fram og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David lot sine saker ligge hos tingenes vokter og løp til fylkingen. Han kom fram og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David lot bagasjen være hos den som passet den, løp fram til slaglinjen, kom og hilste på brødrene sine.
David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David overlot sakene til vaktholdet som hadde til oppgave å passe på tingene, løp til frontlinjen og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.
David lot fra seg tingen hos bagasjevokteren, sprang til fronten og hilste på brødrene sine.
Og David etterlot vognene hos vokteren og løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David la fra seg det han hadde med seg, hos hærens utstyrsverger, løp til skytterlinjene, og spurte brødrene sine hvordan de hadde det.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David left his supplies in the care of the keeper of supplies, ran to the battle lines, and asked his brothers how they were.
David lot vognen bli hos vognvokteren, løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David la fra seg tingene hos forsyningsvakten, sprang frem til hærrekken og hilste brødrene sine.
David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.
Da lod David Tøiet fra sig hos ham, som forvarede Tøiet, og løb hen til Slagordenen; og han kom og hilsede sine Brødre.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David lot sin vogn bli hos en vognvokter, løp til slagmarken og hilste på sine brødre.
David left his baggage in the care of the baggage keeper, ran to the army, and greeted his brothers.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David forlot bagasjen hos bagasjevakten og løp bort til hæren. Da han kom dit, hilste han på sine brødre.
David lot sin bagasje bli hos bagasjevokteren, løp til hæren, og hilste sine brødre.
David overleverte forsyningene til forvalteren av hærens utstyr og sprang inn i hæren og kom til sine brødre for å høre hvordan det sto til med dem.
And David{H1732} left{H5203} his baggage{H3627} in the hand{H3027} of the keeper{H8104} of the baggage,{H3627} and ran{H7323} to the army,{H4634} and came{H935} and saluted{H7592} his brethren.{H251}
And David{H1732} left{H5203}{(H8799)} his carriage{H3627} in the hand{H3027} of the keeper{H8104}{(H8802)} of the carriage{H3627}, and ran{H7323}{(H8799)} into the army{H4634}, and came{H935}{(H8799)} and saluted{H7592}{(H8799)}{H7965} his brethren{H251}.
Then lefte Dauid the vessell that he bare, with the keper of the stuffe, and ranne to the hoost, and wente in, and saluted his brethren.
And Dauid left the things, which hee bare, vnder the handes of the keeper of the cariage, and ranne into the hoste, and came, and asked his brethren howe they did.
And Dauid left the thinges which he bare, vnder the handes of the keper of the vessels, and ran into the hoast, and came, and saluted his brethren.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David gave his parcels into the hands of the keeper of the army stores, and went running to the army and came to his brothers to get knowledge about them.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
After David had entrusted his cargo to the care of the supply officer, he ran to the battlefront. When he arrived, he asked his brothers how they were doing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Isai sa til sin sønn David: "Ta med deg en efa av dette ristede kornet og disse ti brødene, og løp til leiren til dine brødre.
18 Ta med disse ti osteskivene til tusensjefen deres og spør om dine brødres velstand, og få med deg en sikkerhetsgaranti fra dem."
19 Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20 David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter og tok de med seg og gikk, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren, akkurat som hæren dro ut til fylking og ropte til kamp.
21 Israels menn stilte seg opp fylking mot fylking med filisterne.
23 Mens han snakket med dem, kom duellisten, Goliat filisteren fra Gat, ut av filisternes fylking og talte de samme ordene, og David hørte på.
24 Alle Israels menn flyktet fra ham da de så ham, og de ble meget redde.
48 Da filisteren reiste seg og gikk fram for å møte David, løp David raskt mot fylkingen for å møte filisteren.
37 David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
38 Så kledde Saul David med sine egne klær, satte en hjelm av bronse på hodet hans og kledde ham i panser.
39 David festet sitt sverd over klærne hans og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd dem før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med disse, for jeg har ikke prøvd dem." Og han tok dem av seg.
40 Han tok staven i hånden sin og valgte ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjeternes pose han hadde med seg, og slyngen var i hånden hans. Så nærmet han seg filisteren.
41 Filisteren kom nærmere, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la våpnene hans i sitt eget telt.
50 Så seiret David over filisteren med en slynge og en stein, og han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var et sverd i hånden til David.
51 Deretter løp David og stilte seg over filisteren. Han tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham, og hugg hodet av ham med det. Når filisterne så helten sin dø, flyktet de.
52 Mennene fra Israel og Juda gjorde seg klar, ropte og forfulgte filisterne til du kom til dalen og til Ekrons porter. De sårede fra filisterne falt på veien til Sjaraim, helt til Gat og til Ekron.
57 Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
1 David dro derfra og flyktet til hulen i Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen."
45 David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds, navn, Israels fylkingers Gud, som du har hånet.
31 Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
13 David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
15 David gikk og kom tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
21 David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.
1 Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
8 David sa til Ahimelek: «Har du ikke her et spyd eller et sverd, for jeg tok verken sverd eller våpen med meg, for kongens oppdrag var hastende.»
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, dro over Jordan og kom til dem. Han stilte seg opp mot dem i kamp, og de kjempet mot ham.
17 Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David. David hørte om det og gikk ned til festningen.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
3 David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp mot David, og de kjempet mot ham.
2 Filisterhøvdingene marsjerte i forband av hundre og tusen, og David og hans menn gikk bakerst sammen med Akisj.
10 David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
5 David sto opp og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han så der stedet hvor Saul lå sammen med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folkene hans lå omkring ham.
2 Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
24 David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
26 David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?"
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
5 David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gaser.
15 David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."
34 David sa til Saul: "Din tjener har vært gjeter hos sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
15 En gang til gikk filisterne til krig mot Israel, og David dro ned, og hans tjenere med ham, for å kjempe mot filisterne; David ble trett.
3 Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'
8 Filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, og alle filisterne dro opp for å søke David; da hørte David om det og gikk ut mot dem.
13 Da dro David og hans menn, omkring seks hundre, ut fra Ke'ila og vandret hvor de kunne. Saul fikk beskjed om at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, og han oppga å dra ut.