1 Samuelsbok 30:23
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
But David said, "You must not act this way, my brothers, with what the Lord has given us. He has protected us and delivered the raiding party that came against us into our hands.
Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
Da sagde David: I skulle ikke saa gjøre, mine Brødre, med det, som Herren haver givet os, og han har bevaret os, og givet denne Trop i vore Hænder, som var kommen over os.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
Then said David, You shall not do so, my brethren, with what the LORD has given us, who has preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Then said{H559} David,{H1732} Ye shall not do so,{H6213} my brethren,{H251} with that which Jehovah{H3068} hath given{H5414} unto us, who hath preserved{H8104} us, and delivered{H5414} the troop{H1416} that came{H935} against us into our hand.{H3027}
Then said{H559}{(H8799)} David{H1732}, Ye shall not do so{H6213}{(H8799)}, my brethren{H251}, with that which the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} us, who hath preserved{H8104}{(H8799)} us, and delivered{H5414}{(H8799)} the company{H1416} that came{H935}{(H8802)} against us into our hand{H3027}.
Then sayde Dauid: Ye shall not do so (my brethren) with that which ye LORDE hath geuen vs, and hath preserued vs, and delyuered these men of warre (which were come agaynst vs) in to oure hades.
Then saide Dauid, Yee shall not doe so, my brethren, with that which the Lorde hath giuen vs, who hath preserued vs, and deliuered the companie that came against vs, into our handes.
Then sayd Dauid: Ye shall not do so my brethren with that which the Lord hath geuen vs, who hath preserued vs, and delyuered the company that came against vs, into our handes.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then David said, You are not to do this, my brothers, after what the Lord has given us, who has kept us safe and given up the band which came against us into our hands.
Then David said, "You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
But David said,“No! You shouldn’t do this, my brothers. Look at what the LORD has given us! He has protected us and has delivered into our hands the raiding party that came against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Ikke noe manglet dem, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt; David brakte alt tilbake.
20 David tok alt av småfe og storfe, og de drev dem foran den andre buskapen og sa: "Dette er Davids bytte."
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
22 Da svarte alle onde og verdiløse menn blant dem som hadde fulgt David: "Siden de ikke gikk med oss, gir vi dem ikke noe av byttet vi har erobret, bortsett fra at hver mann kan ta med seg sin kone og sine barn og dra."
24 Hvem vil høre på dere i dette? Slik den del er for den som gikk til kamp, slik er delen også for dem som ble igjen med utstyret. Alle skal dele likt."
12 Og David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
15 David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
18 Og Ånden kom over Amasai, lederen av de tretti: 'Vi er med deg, David, og med deg, Isais sønn - fred! Fred til deg og fred til din hjelper, for din Gud har hjulpet deg.' Og David tok dem imot og satte dem blant lederne av sine tropper.
23 Måtte Herren lønne hvert menneske for hans rettferdighet og trofasthet, for i dag har Herren gitt deg i mine hender, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
21 David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
1 Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.'
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
3 Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'
9 Men David sa til Abisjai: "Drep ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?"
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har sørget for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?'
12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
13 David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
10 I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
26 Da David kom til Siklag, sendte han en del av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: "Se, her er en gave til dere av byttet fra Herrens fiender".
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
17 Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
18 I dag har du vist meg hvordan du har handlet godt mot meg ved at Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
19 Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå bort uskadd? Måtte Herren lønne deg med det gode for hva du har gjort meg i dag.
6 Han sa til mennene sine: "Herren forby at jeg skulle gjøre noe slikt mot min herre, Herrens salvede, å legge min hånd på ham, for han er Herrens salvede."
7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.
5 Så dro David og hans menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok deres buskap og påførte dem et stort nederlag, og David reddet innbyggerne i Ke'ila.
9 Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, Rimmons sønner fra Beero: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød,
14 David sa til ham: «Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede?»
47 Hele forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser ved sverd eller spyd, for dette er Herrens kamp, og han har gitt dere i vår hånd."
18 Gjør det nå, for Herren har sagt om David: ‘Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
3 Men folket sa: 'Du skal ikke gå ut, for om vi flykter helt, vil de ikke bry seg om oss. Om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss heller. Men du er verdt ti tusen av oss, så det er bedre at du hjelper oss fra byen.'
4 Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
15 Og David sa til Abner: "Er ikke du en mann? Og hvem er som du i Israel? Men hvorfor har du da ikke passet på din herre kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
8 Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
9 Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
9 David slo til mot landet, og lot verken mann eller kvinne bli i live, og tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?"
22 David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal bli som motstandere i dag? Skulle noen bli drept i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?»
4 Og de sa: 'Du har ikke undertrykt oss, og du har ikke skadet oss, og du har ikke tatt noe fra noen av oss.'
15 Men også at du ikke kutter av din barmhjertighet fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder Davids fiender fra jordens overflate.»
26 David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?"
17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom David til hjelp, slo ned filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: 'Du skal ikke dra ut i kamp med oss igjen, så ikke Israels lys blir sloknet.'
29 Du skal ikke gjøre oss noe ondt, som vi heller ikke har rørt deg, og som vi bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.»
8 David sa til Ahimelek: «Har du ikke her et spyd eller et sverd, for jeg tok verken sverd eller våpen med meg, for kongens oppdrag var hastende.»
9 Presten sa: «Sverdet til filisteren Goliat, som du slo i Ela-dalen, ligger innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, så ta det, for det er ikke annet her.» David sa: «Det finnes ikke maken—gi meg det.»
15 Mennene har behandlet oss svært godt. De skammet oss ikke, og vi savnet ingenting alle de dagene vi var med dem ute på marken.
16 De tre mektige brøt gjennom filisternes leir, øste vann fra brønnen i Betlehem ved porten, tok det med og brakte det til David, men han ville ikke drikke det. Han helte det ut for Herren.
17 Han sa: Det være langt fra meg, Herre, å gjøre dette. Er dette blodet fra mennene som gikk i fare for sine liv? Og han ville ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.