1 Samuelsbok 20:10
David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»
David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»
David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?
David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»
Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
David said to Jonathan, "Who will tell me if your father answers you harshly?"
David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?
Og David sagde til Jonathan: Hvo skal give mig (det Gode) tilkjende, eller hvad din Fader svarer dig haardeligen?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what if thy father answer thee roughly?
David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"
Then David said to Jonathan, Who shall tell me? Or what if your father answers you roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what if thy father answer thee roughly?
Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"
David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?
David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
Then said{H559} David{H1732} to Jonathan,{H3083} Who shall tell{H5046} me if perchance thy father{H1} answer{H6030} thee roughly?{H7186}
Then said{H559}{(H8799)} David{H1732} to Jonathan{H3083}, Who shall tell{H5046}{(H8686)} me? or what if thy father{H1} answer{H6030}{(H8799)} thee roughly{H7186}?
Dauid sayde: Who shal brynge me worde, yf thy father geue the an harde answere?
Then said Dauid to Ionathan, Who shall tell me? How shall I knowe, if thy father answere thee cruelly?
Then sayd Dauid to Ionathan: Who shall tell me? how shall I knowe if thy father aunswere thee cruelly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what [if] thy father answer thee roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance your father answer you roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance thy father answer thee roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance thy father answer thee roughly?
Then David said to Jonathan, Who will give me word if your father gives you a rough answer?
Then David said to Jonathan, "Who shall tell me if perchance your father answers you roughly?"
David said to Jonathan,“Who will tell me if your father answers you harshly?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»
2 Han svarte: «Det er langt ifra! Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Dette er ikke sant.»
3 Men David gjentok med ed og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.»
4 Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
5 David svarte Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg må sitte til bords med kongen. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg på marken til tredje kvelden.
6 Hvis din far merker mitt fravær, si da: ‘David ba meg innstendig om han kunne dra til Betlehem, til sin by, for der er en årlig offerfest for hele hans slekt.’
7 Hvis han sier: ‘Bra,’ betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir veldig sint, da vet du at det er onde hensikter imot meg.
8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»
9 Jonathan sa: «Det er utenkelig at du skal dø! Hvis jeg virkelig kjente til at min far hadde besluttet å gjøre deg ondt, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de gikk begge ut på marken.
12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,
13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.
1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
32 Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.
34 I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.
35 Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.
27 Men da det ble den andre dagen etter nymånen, var Davids plass fortsatt tom, og Saul spurte sin sønn Jonathan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?»
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
29 Han sa: ‘Send meg bort, jeg ber deg, for vår slekt har en offerfest i byen, og min bror har beordret meg til å komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og besøke mine brødre.’ Av den grunn har han ikke kommet til kongens bord.»
30 Da ble Saul meget sint på Jonathan og sa: «Du din ulydige og gjenstridige sønn! Vet jeg ikke at du er på Isais søns side til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
39 Gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste hva det dreide seg om.
40 Jonathan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa: «Gå, ta dem inn til byen.»
41 Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:
42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.
4 David sa til ham: «Hva har skjedd? Fortell meg det.» Han svarte: «Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og dødd; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»
5 David sa til den unge mannen som fortalte dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'
18 De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.
43 Saul sa til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Og Jonatan forklarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven i min hånd. Se, jeg må dø!»
44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»
8 Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.
39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: «Vær på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn skal være på den andre siden.» Folket svarte: «Gjør det som synes godt for deg.»
37 Da gutten kom til stedet hvor Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter gutten: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.
19 den tredje dagen må du gå ned og gjemme deg på det stedet hvor du gjemte deg forrige gang, ved Ezel-steinen.
8 For dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen har avslørt for meg at min sønn har inngått pakt med Jesse sønn. Ingen av dere har brydd seg om meg og avslørt for meg at min sønn har oppmuntret min tjener til å legge en felle for meg, slik som i dag.»
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge mannen er."
11 Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Kommer Saul ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, åpenbar det for din tjener.' Og Herren sa: 'Han kommer ned.'