Og han skrev et brev til dem for andre gang og sa: ‘Hvis dere er med meg og lytter til min røst, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i morgen denne tid, til Jisre'el;’ og kongens sønner var sytti mann, hos byens stormenn som oppfostret dem.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og vil høre på min røst, så ta hodene av de mennene som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid i Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, ble oppfostret hos byens stormenn.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og hører på min røst, så ta hodene til de menn som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen på denne tiden til Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn, som oppfostret dem.
Så skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: 'Hvis dere virkelig støtter meg og følger mine ordre, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen.'
Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er for meg, og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg til Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti personer, hos de store mennene i byen, som oppdro dem.
Da skrev han et nytt brev og sa: Hvis dere tilhører meg og vil høre min stemme, ta hodene til kongens sønner og kom til meg i Jezreel innen denne tiden. Nå var kongens sønner, sytti menn, sammen med de ledende mennene i byen som hadde passet på dem.
Da skrev han et annet brev til dem og lot si: Hvis dere er mine og hører min røst, ta hodene av mennene, deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid til Jisreel. Kongens sønner, sytti menn, var hos de store i byen som fostret dem.
Da skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og vil adlyde meg, så ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens stormenn som fostret dem.
Deretter skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el innen i morgen på denne tiden. Nå var kongens sønner sytti i antall hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Da skrev han et nytt brev og sa: «Om dere er mine og vil lytte til min stemme, så ta hodene av mannene som er sønner av deres herre, og kom til meg i Jezreel innen samme time i morgen.» Nå var kongens sønner, totalt sytti, sammen med de fremstående mennene i byen som hadde oppdratt dem.
Deretter skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el innen i morgen på denne tiden. Nå var kongens sønner sytti i antall hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Så skrev han et nytt brev til dem og sa: «Dersom dere er på min side og adlyder min røst, så ta lederne over deres herres sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tid.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens ledere som oppdro dem.
Then Jehu wrote them a second letter, saying, "If you are on my side and will obey me, take the heads of your master’s sons and come to me at Jezreel by this time tomorrow." Now the king’s sons, seventy in all, were being raised by the prominent men of the city.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og lytter til meg, ta da hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti menn, hos byens stormenn, som oppfostret dem.
Da skrev han et andet Brev til dem og lod sige: Dersom I ere mine og høre min Røst, saa tager Hovederne af Mændene, eders Herres Sønner, og kommer til mig imorgen ved denne Tid til Jisreel; men Kongens Sønner, halvfjerdsindstyve Mænd, vare hos de Store i Staden, som fødte dem op.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Da skrev han et annet brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres mesters sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tiden. Kongens sønner, som var sytti personer, var hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Then he wrote a second letter to them, saying, If you are mine, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me at Jezreel by tomorrow at this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who raised them.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Da skrev han et nytt brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side, og vil lytte til min stemme, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen på denne tiden. Kongssønnene, sytti i alt, var da sammen med de store mennene i byen, som hadde oppfostret dem.
Da skrev han et brev til dem for andre gang og sa: Hvis dere er på min side og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden. Kongens sytti sønner var hos byens store menn, som hadde oppfostret dem.
Da sendte han dem et nytt brev, der det sto: Hvis dere er på min side og vil følge mine ordrer, kom til meg i Jisre'el i morgen med hodene til deres herres sønner. Kongens sytti sønner var hos de store mennene i byen, som hadde omsorg for dem.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Then wrote he the seconde letter vnto them with these wordes: Yf ye be myne, and herken vnto my voyce, then take the heades of the men youre lordes sonnes, and brynge me them tomorow by this tyme vnto Iesrael. The kynges sonnes were thre score men and ten, and ye chefemen of the cite broughte the vp.
Then he wrote another letter to them, saying, If ye be mine, & wil obey my voyce, take the heads of ye men that are your masters sonnes, & come to me to Izreel by to morowe this time. (Nowe the Kings sonnes, euen seuentie persons were with the great men of the citie, which brought them vp)
Then he wrote another letter to them, saying: If ye be myne, and wil hearken vnto my voyce, then take the heades of the men that are your maisters sonnes, and come to me to Iezrahel by to morowe this time: (And the kinges sonnes were threescore and ten persons, and they were with the great men of the citie which brought them vp.)
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye [be] mine, and [if] ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, [being] seventy persons, [were] with the great men of the city, which brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If you be on my side, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by tomorrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he sent them a second letter, saying, If you are on my side, and if you will do my orders, come to me at Jezreel by this time tomorrow, with the heads of your master's sons. Now the king's seventy sons were with the great men of the town, who had the care of them.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, "If you are on my side, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by tomorrow this time." Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
He wrote them a second letter, saying,“If you are really on my side and are willing to obey me, then take the heads of your master’s sons and come to me in Jezreel at this time tomorrow.” Now the king had seventy sons, and the prominent men of the city were raising them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti mann, la hodene i kurver, og sendte dem til ham i Jisre'el.
8Budet kom inn og meldte til ham: ‘De har brakt hodene til kongens sønner,’ og han sa: ‘Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til morgenen.’
9Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
1Ahab hadde sytti sønner i Samaria, og Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til lederne i Jisre'el, de eldste og til Ahab sine støttespillere, og sa,
2‘Nå, når dette brevet når dere, og dere har deres herres sønner hos dere, samt vognene og hestene, en beskyttet by og våpen,
4Men de fryktet veldig og sa: ‘Se, de to kongene sto ikke imot ham, hvordan kan vi da stå imot?’
5Så sendte han som styrer huset, han som styrer byen, de eldste og de støttespillere, til Jehu og sa: ‘Dine tjenere er vi, og alt du sier til oss, gjør vi; vi gjør ingen til konge - gjør det som er godt i dine øyne.’
11Og Jehu slo alle som var igjen i Ahabs hus i Jisre'el, alle hans stormenn, hans nærmeste og prestene, til han ikke hadde latt noen bli tilbake.
12Så reiste han seg og dro til Samaria; han var på veien ved hyrdenes skjæreplass,
13og Jehu møtte Akasjas brødre, kongen av Juda, og sa: ‘Hvem er dere?’ De svarte: ‘Vi er Akasjas brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.’
14Han sa: ‘Ta dem levende,’ og de tok dem levende, og slaktet dem ved skjæreplassen, førtito menn, og han lot ingen bli igjen.
23Jehu gikk inn med Jonadab, Rekabs sønn, til Ba'als hus, og sa til Ba'als tjenere: ‘Se etter og se at ingen av Herrens tjenere er her, men bare Ba'als tjenere.’
24De gikk inn for å ofre og brenne offer, og Jehu satte for seg selv åtti menn ved et sted og sa: ‘Den som lar noen av de menn jeg bringer inn i deres hender slippe unna – hans liv for deres liv.’
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til livvaktene og lederne: ‘Gå inn og hugg dem ned, la ingen komme seg ut;’ og de slo dem med sverdet, og livvaktene og lederne kastet dem ut; og de gikk inn i byens port til Ba'als hus.
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere, og en av dem sa til ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?" Han svarte: "Dere vet jo hvordan mannen er og hans prat."
12De sa: "Det er ikke sant, fortell oss det, vi ber deg!" Og han sa: "Han sa dette og det til meg, sier: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel."
13Da skyndte de seg å ta hver sin kappe og la den under ham på toppen av trappen. De blåste i trompeten og ropte: "Jehu er konge!"
14Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, konspirerte mot Joram. (Joram hadde forsvaret Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hazael, kongen av Aram.
15Kongen Joram hadde vendt tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for sårene han hadde fått fra arameerne, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram.) Og Jehu sa: "Om dere er på min side, så la ingen flykte ut av byen for å fortelle det i Jisre'el."
16Så red Jehu og reiste til Jisre'el, for Joram lå der syk. Ahazja, kongen av Juda, hadde også reist ned til Joram.
17Vakthavende som sto i tårnet i Jisre'el, så Jehus følge nærme seg og sa: "Jeg ser et følge komme." Joram sa: "Send en rytter for å møte dem og spørre: Er alt i orden?"
18Rytteren red ut, møtte dem og sa: "Kongen spør: Er alt i orden?" Jehu svarte: "Hva angår det deg? Snu deg og følg meg." Vaktene rapporterte: "Sendebudet kom til dem, men har ikke vendt tilbake."
19Så sendte han en annen rytter, som sa: "Kongen spør: Er alt i orden?" Jehu svarte: "Hva angår det deg? Snu deg og følg meg."
20Vakten sa: "Han kom til dem, men har ikke vendt tilbake. Disse er som Jehu, sønn av Nimshi, for han kjører som en gal."
21Joram sa: "Spenn vognene!" Hans vogn ble spent for, og Joram, Israels konge, dro ut, og Ahazja, Judas konge, hver i sin vogn. De gikk ut for å møte Jehu og fant ham på Nabots jisreelittens område.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Når du finner ham, få ham til å reise seg fra brødrene sine og ta ham med inn i det innerste kammeret.
5Da han kom inn, satt øverstkommanderende der, og han sa: "Jeg har et budskap til deg, kommandant." Jehu svarte: "Hvem av oss er det til?" Han sa: "Til deg, kommandant."
6Han reiste seg og gikk inn i huset. Den unge mannen helte oljen over hodet hans og sa til ham: "Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herren sitt folk, Israel.
7Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet til mine tjenere profetene og alt blodet til Herrens tjenere som er utøst av Jesabel.
25Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: "Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens jordstykke, for husk hvordan du og jeg, da vi sammen red etter hans far Ahab, fant det onde Herren beskrev for ham:
26'Har jeg ikke sett Nabots blod og hans sönners blod i går,' sier Herren, 'og vil gi deg gjengjeld på denne tomten,' sier Herren. Så, ta ham opp og kast ham der, i samsvar med Herrens ord."
27Da Ahazja, kongen av Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: "Skyt ham også i vognen hans!" på veien opp til Gur ved Ibleam. Men Ahazja flyktet til Megiddo og døde der.
7Og fra Gud kom Ahaziahs undergang, da han dro til Joram. Og ved hans ankomst dro han ut med Jehoram til Jehu, sønn av Nimsi, som Herren hadde salvet til å utslette huset til Ahab.
8Det hendte, da Jehu fullførte dommen over huset til Ahab, at han fant lederne av Juda og sønnene til Ahaziahs brødre, Ahaziahs tjenere, og drepte dem.
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs hus i Samaria, inntil han hadde ødelagt ham, i samsvar med Herrens ord som han talte til Elisa.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: ‘Ahab tjente Ba'al litt – Jehu skal tjene ham mye.
19Nå, kall til meg alle profetene til Ba'al, alle hans tjenere og alle hans prester; la det ikke mangle en mann, for jeg har et stort offer for Ba'al; den som mangler, skal ikke leve.’ Men Jehu handlet listig for å ødelegge Ba'als tjenere.
30Herren sa til Jehu: ‘Fordi du har gjort godt ved å gjøre det som er rett i mine øyne, og fordi du har gjort mot Ahabs hus alt det som var i mitt hjerte, derfor skal dine etterkommere inntil fjerde ledd sitte på Israels trone.’
16Jehu, sønn av Nimsi, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, sønn av Safat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
34Resten av Jehus historie, alt han gjorde, og all hans makt, er det ikke skrevet i krønikene til Israels konger?
35Jehu sovnet og ble begravet i Samaria, og hans sønn Joakas ble konge etter ham.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
11Mennene i hans by, de eldste og fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde skrevet i brevene hun sendte.
32Han så opp mot vinduet og spurte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
6Løperne dro ut med brev fra kongen og hans ledere til hele Israel og Juda, som kongens befaling lød, og sa: 'Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til resten av dere som har unnsluppet assyrerkongenes hånd;
12Dette var Herrens ord som han hadde talt til Jehu: 'Dine etterkommere i fjerde ledd skal sitte på Israels trone.' Og slik ble det.
21Jehu sendte ut over hele Israel, og alle Ba'als tjenere kom, og det var ikke en mann som ikke kom; de gikk inn i Ba'als hus, så huset til Ba'al var fullt fra ende til annen.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
6Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'