Apostlenes gjerninger 22:7
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
I fell to the ground and heard a voice saying to me, ‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
og jeg faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til mig: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Og jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
And I fell to the ground and heard a voice saying to me, Saul, Saul, why do you persecute me?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
And{G5037} I fell{G4098} unto{G1519} the ground,{G1475} and{G2532} heard{G191} a voice{G5456} saying{G3004} unto me,{G3427} Saul,{G4549} Saul,{G4549} why{G5101} persecutest{G1377} thou me?{G3165}
And{G5037} I fell{G4098}{(G5627)} unto{G1519} the ground{G1475}, and{G2532} heard{G191}{(G5656)} a voice{G5456} saying{G3004}{(G5723)} unto me{G3427}, Saul{G4549}, Saul{G4549}, why{G5101} persecutest thou{G1377}{(G5719)} me{G3165}?
and I fell vnto the erth and hearde a voyce sayinge vnto me: Saul Saul why persecutest thou me?
and I fell to the earth, and herde a voyce which sayde vnto me: Saull Saull, why persecutest thou me?
So I fell vnto the earth, and heard a voyce, saying vnto me, Saul, Saul, why persecutest thou mee?
And I fell vnto the earth, and hearde a voyce saying vnto me: Saul, Saul, why persecutest thou me:
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And when I went down on the earth, a voice came to my ears saying to me, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
Then I fell to the ground and heard a voice saying to me,‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen tilhengere av Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5 Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.'
6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
7 De mennene som reiste med ham, sto målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden til Damaskus.
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, med myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
11 Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; jeg var også rasende mot dem og forfulgte dem like til fremmede byer.
12 Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme tale til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden!
15 Jeg sa: Hvem er du, Herre? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på dine føtter, for jeg har åpenbart meg for deg for å sette deg til tjener og vitne om det du har sett og de ting jeg vil åpenbare for deg.
17 Jeg vil befri deg fra dette folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
4 Jeg forfulgte denne vei til døden, bandt og ga dem til fengsel, både menn og kvinner,
5 som også øverstepresten vitner om meg, og hele eldreskapet; fra dem fikk jeg brev, som jeg tok med til brødrene i Damaskus, for å føre også dem bundet til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
13 kom til meg, sto nær meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
10 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren talte til ham i et syn: 'Ananias.' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11 Herren sa til ham: 'Gå til gaten som kalles Rett, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus som heter Saul, for se, han ber.
12 Han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hender på ham, for at han skal få synet tilbake.'
13 Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
13 Dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, hvordan jeg voldsomt forfulgte Guds menighet og prøvde å ødelegge den,
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem forfulgte dem som påkalte dette navnet, og kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
20 og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
15 Men Herren sa til ham: 'Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'
17 Ananias gikk og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: 'Saul, bror, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk igjen synet. Han reiste seg og ble døpt.
21 På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
23 De bare hørte at 'han som før forfulgte oss, forkynner nå troen som han en gang prøvde å ødelegge,'
9 For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
9 Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
6 Da han sa til dem: «Det er jeg,» rygget de tilbake og falt til jorden.
7 Igjen spurte han dem: «Hvem leter dere etter?» Og de sa: «Jesus fra Nasaret.»
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
22 Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør, og er ennå ikke tilfredse med mitt kjøtt?
58 De kastet ham ut av byen og begynte å steine ham, og vitnene la fra seg klærne ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.