Daniel 6:10
Da Daniel visste at dokumentet var skrevet under, gikk han opp til sitt hus, hvor vinduene var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne, ba og priste sin Gud, slik han var vant til.
Da Daniel visste at dokumentet var skrevet under, gikk han opp til sitt hus, hvor vinduene var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne, ba og priste sin Gud, slik han var vant til.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned.
Da Daniel visste at skriftet var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus; og med vinduene åpne i sitt kammer mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen, og ba og takket sin Gud, som han alltid hadde gjort.
Da Daniel fikk vite at dekretet var signert, gikk han inn i huset sitt; vinduene hans var åpne mot Jerusalem. Han knelte ned tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han pleide.
Kong Darius lot skrive ned forordningen og forbudet.
Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
So King Darius signed the written decree and the edict.
På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
Derfor lod Kong Darius forfatte den Skrift og det Forbud.
Now when niel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a y, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he knelt on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
Da satte kong Darius sitt navn på dokumentet og befalingene.
And when Daniel{H1841} knew{H3046} that the writing{H3792} was signed,{H7560} he went{H5954} into his house{H1005} (now his windows{H3551} were open{H6606} in his chamber{H5952} toward{H5049} Jerusalem){H3390} and he kneeled{H1289} upon{H5922} his knees{H1291} three{H8532} times{H2166} a day,{H3118} and prayed,{H6739} and gave thanks{H3029} before{H6925} his God,{H426} as{H6903} he did{H1934} aforetime.{H1836}
Now when Daniel{H1841} knew{H3046}{(H8754)} that the writing{H3792} was signed{H7560}{(H8752)}, he went{H5954}{(H8754)} into his house{H1005}; and his windows{H3551} being open{H6606}{(H8759)} in his chamber{H5952} toward{H5049} Jerusalem{H3390}, he kneeled{H1289}{(H8750)} upon{H5922} his knees{H1291} three{H8532} times{H2166} a day{H3118}, and prayed{H6739}{(H8743)}, and gave thanks{H3029}{(H8683)} before{H6925} his God{H426}, as{H6903}{H3606} he did{H1934}{(H8754)}{H5648}{(H8751)} aforetime{H4481}{H1836}{H6928}.
Now when Daniel vnderstode that the wrytynge was made, he wente in to his house: and the wyndowes of his hall towarde Ierusalem stode open. There kneled he downe vpon his knees, thre tymes a daye: there he made his peticion, and praysed his God, like as his maner was to do afore tyme.
Now when Daniel vnderstood that he had sealed the writing, hee went into his house, and his window being open in his chamber toward Ierusalem, he kneeled vpon his knees three times a day, and prayed and praysed his God, as he did aforetime.
Now when Daniel vnderstoode that he had sealed the writing, he went into his house, and the windowes of his chamber towarde Hierusalem stoode open, there kneeled he downe vpon his knees three times a day, he made his petition, and praysed his God, as he dyd afore time.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
And when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
And when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
For this reason King Darius put his name on the writing and the order.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his room toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
When Daniel realized that a written decree had been issued, he entered his home, where the windows in his upper room opened toward Jerusalem. Three times daily he was kneeling and offering prayers and thanks to his God just as he had been accustomed to do previously.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da kom mennene sammen og fant Daniel bedende og bedende om nåde hos sin Gud;
12 De gikk til kongen og sa om kongens dekret: 'Har du ikke skrevet under et dekret, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte og sa: 'Saken er sikker i henhold til loven til Medien og Persia, som ikke kan endres.'
13 De svarte og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke vist deg, konge, noen respekt, ei heller til dekretet du har skrevet under, og tre ganger om dagen ber han sin bønn.'
14 Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham.
9 Derfor skrev kong Darius under på dokumentet og dekretet.
2 i det første året av hans regjeringstid, forstod jeg, Daniel, fra bøkene antall år som skulle oppfylles etter Herrens ord til profeten Jeremia, om Jerusalems ødeleggelse — sytti år.
3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
16 og Daniel gikk til kongen og ba om tid for å kunne forklare drømmens betydning for kongen.
17 Så gikk Daniel til sitt hus og fortalte det til Hananja, Mishael og Asarja, hans venner,
18 for å be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at ikke Daniel og hans venner skulle bli ødelagt sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en natt-vision. Og Daniel priste himmelens Gud.
20 Daniel svarte og sa: 'Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og styrke tilhører ham.
39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt her.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, hvis navn er Belteshasar. Åpenbaringen var sann, og kampen var stor. Han forsto åpenbaringen og greide å forstå synet.
2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
20 Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd og mitt folks Israel synder, og la fram min bønn for Herren min Gud, for min Guds hellige fjell,
21 ja, mens jeg talte i bønn, kom en engel, Gabriel, som jeg tidligere hadde sett i et syn, raskt til meg på den tid offeret bringes om kvelden.
16 Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
17 En stein ble ført frem og plassert over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt signetring og med signetringen til sine stormenn, slik at beslutningen om Daniel ikke skulle kunne endres.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5 Jeg sa: "Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser nåde mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6 La ditt øre være åpent, og dine øyne åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå sender frem for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
19 Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20 La dine øyne være åpne mot dette hus, dag og natt, mot det sted du har sagt at ditt navn skal bo, så du hører bønnen din tjener ber mot dette sted.
5 Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, og fikk meg til å skjelve på knærne og hendene.
23 Da ble kongen veldig glad for ham, og han beordret at Daniel skulle tas opp fra hulen. Da Daniel ble løftet opp fra hulen, ble det ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilba Daniel, og befalte at man skulle ofre gaver og røkelse til ham.
19 Tidlig om morgenen, ved daggryet, sto kongen opp i hast og gikk til løvehulen;
20 Da han nærmet seg hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen sa til Daniel: 'Å, Daniel, du tjener den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å befri deg fra løvene?'
5 Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre det er i loven til hans Gud.'
6 Så kom forstanderne og satrapene samlet til kongen og sa til ham: 'Konge Darius, måtte du leve i evighet!
7 Alle forstanderne i riket, prefektene og satrapene, rådgiverne og guvernørene har rådført seg for å opprette en kongelig forordning og styrke et dekret, at enhver som i tretti dager ber til noen gud eller menneske, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
23 Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke, og nå har du gjort kjent det vi ba om hos deg, for du har gjort kongens sak kjent for oss.'
12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg for din Gud, har dine ord blitt hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
10 slik at de kan bringe velluktende ofre til himmelens Gud og be for kongens liv og hans sønner.
54 Da Salomo avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter der han hadde ligget på knærne med hendene løftet mot himmelen,
8 Daniel bestemte seg for ikke å gjøre seg uren med kongens mat og vin, og bad derfor lederen for hoffmennene om å la være å gjøre ham uren.
26 Fra meg er det gitt en befaling, at i alle deler av mitt rike skal de frykte og skjelve for Daniels Gud, for han er den levende Gud, og forblir for evig, og hans rike er et som ikke blir ødelagt, og hans makt vil vare til enden.
27 En befrier og forløser, og gjør tegn og under i himmelen og på jorden, han som har befridd Daniel fra løvenes klør.'
28 Og denne Daniel trivdes under kong Darius, og under kyros den persiske konge.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: 'Behold dine gaver, og gi belønningen til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tydningen.
6 og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt på forgården, fem alen i lengde, fem alen i bredde og tre alen i høyde, og han stod på den, knelte på sine knær foran hele Israels forsamling og strakte hendene mot himmelen.
28 Men vend Deg mot bønnen fra Din tjener og hans anmodning, Herre, min Gud, lytte til ropet og bønnen som Din tjener ber foran Deg i dag,
4 Kongen sa til meg: 'Hva er det du ønsker?' Da ba jeg til himmelens Gud,
1 Deretter ga kong Darius en befaling, og de søkte i bøkene i skattkamrene der i Babylon,
28 Nebukadnesar sa: 'Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som satte sin lit til ham. De forandret kongens ordre og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
17 Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.