1 Mosebok 30:42
Men når flokken var svak, la han dem ikke der, så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der, så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke til Jakob.
Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
But if the animals were weak, he would not place the branches there. So the weaker animals went to Laban, and the stronger ones to Jacob.
Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
Men for dem, som løb silde af Faarene, lagde han ikke; saa bleve de sildefødte Labans, og de tidligfødte Jakobs.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronr Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der; slik ble de svake Labans, og de sterke ble Jakobs.
But when the cattle were feeble, he did not put them in. Thus, the feebler were Laban's and the stronger Jacob's.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
but when the flock{H6629} were feeble,{H5848} he put them not in:{H7760} so the feebler{H5848} were Laban's,{H3837} and the stronger{H7194} Jacob's.{H3290}
But when the cattle{H6629} were feeble{H5848}{(H8687)}, he put them not in{H7760}{(H8799)}: so the feebler{H5848}{(H8803)} were Laban's{H3837}, and the stronger{H7194}{(H8803)} Jacob's{H3290}.
But in the latter buckynge tyme he put them not there: so the last brode was Labas and the first Iacobs.
But in the latter buckynge tyme he layed them not in. So the later were Labans, but the firstlinges were Iacobs.
But when the sheepe were feeble, hee put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iaakobs.
But when the cattell were feeble, he put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iacobs.
But when the cattle were feeble, he put [them] not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But when the flocks were feeble, he did not put the sticks before them; so that the feebler flocks were Laban's and the stronger were Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But if the animals were weaker, he did not set the branches there. So the weaker animals ended up belonging to Laban and the stronger animals to Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Jakob svarte: «Du vet hvor mye jeg har tjent deg, og hvordan din buskap har hatt det med meg.
30 For det lille du hadde før jeg kom, har nå vokst til en mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men når skal jeg få arbeide for mitt eget hus?»
31 Laban sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen gjete din buskap.
32 Jeg vil i dag gå gjennom hele buskapen din, og skille ut alle flekkete og spraglete dyr, og alle brune blant lammene og de spraglete og flekkete blant geitene – det skal være min lønn.
33 Min rettferdighet skal svare for meg i tiden som kommer: Når du kontrollerer min lønn, skal hvert dyr som ikke er flekkete eller spraglete blant geitene, eller brunt blant lammene, regnes for å være stjålet av meg.»
34 Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
35 Samme dag skilte han ut de stripete og flekkete geitebukkene, alle de spraglete og flekkete geitene, alt som hadde noe hvitt på seg, og alle brune blant lammene, og ga dem til sine sønner.
36 Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg selv og Jakob, og Jakob voktet resten av Labans buskap.
37 Jakob tok friske stenger av poppel, hassel og kastanje, og skar av striper slik at det hvite på stengene ble synlig.
38 Han stilte stengene som han hadde skåret, i vanningsrennene rett foran dyrene som kom for å drikke, og de paret seg når de kom for å drikke.
39 Dyrene paret seg ved stengene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
40 Jakob skilte lammene fra og satte ansiktet til flokken mot de stripete, og alle brune i Labans flokk, men han holdt sin egen flokk for seg selv og satte dem ikke sammen med Labans flokk.
41 Når de sterke dyrene paret seg, la Jakob stengene foran øynene på dem i vanningsrennene, slik at de kunne pare seg ved stengene.
43 Mannen ble meget rik og fikk mange flokker, tjenestejenter, tjenestegutter, kameler og esler.
12 Og han sa: 'Løft øynene dine og se: Alle bukkene som går opp til flokken er stripete, flekkete og spraglete, for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
8 Hvis han sa: De flekkete skal være din lønn, så fødte hele flokken flekkete unger; og hvis han sa: De stripede skal være din lønn, så fødte hele flokken stripede unger.
9 Gud har tatt bort deres fars eiendeler og gitt dem til meg.
10 Det skjedde da flokken ble drektig, at jeg løftet øynene og så i en drøm, og se, bukkene som gikk opp til flokken var stripete, flekkete og spraglete.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks redsel hadde vært med meg, hadde du nå sendt meg tomhendt bort. Gud har sett min nød og mitt arbeid og refset deg i går natt.'
43 Laban svarte og sa til Jakob: 'Døtrene er mine døtre, sønnene mine sønner, flokken min flokk, og alt du ser er mitt; men til mine døtre, hva kan jeg gjøre i dag, eller til sønnene de har født?
4 Jakob sender bud etter Rakel og Lea og ber dem komme til ham ut på marken, der flokken hans er.
14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
15 amme-kameler med deres unger, tretti stykker, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti eselfoler.
16 Og han ga dem i hendene på sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: 'Gå foran meg og la det være avstand mellom hver flokk.'
32 Den som du finner gudene dine hos, skal ikke bli i live. Foran slektningene våre kan du se etter hva som er ditt hos meg og ta det.' Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i de to slavekonenes telt, men han fant dem ikke. Da han gikk ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
7 For deres eiendom var for stor til å bo sammen, og landet hvor de var fremmede kunne ikke hjelpe dem på grunn av deres buskap.
18 Og han tok med seg all buskapen sin og alt han hadde samlet, buskapen han hadde anskaffet i Paddan-Aram, for å dra til Isak, sin far, i Kanaans land.
25 Da nådde Laban Jakob; Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban med slektningene sine slo opp teltene i Gileads fjell.
9 Mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sauene som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
10 Da Jakob så Rachel, Labans datter, som var hans mors bror, og sauene til Laban, gikk han fram og rullet bort steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Labans mors bror.
13 Men Jakob svarte: 'Min herre vet at barna er små, og jeg har omsorg for sauene og buskapen. Hvis vi driver dem for hardt én dag, vil hele flokken dø.
1 Og han hører ordene fra Labans sønner, som sier: 'Jakob har tatt alt som vår far eide; ja, fra det som vår far hadde, har han fått all denne rikdommen.'
2 Jakob merker også at Labans ansikt ikke er vennlig mot ham som før.
26 Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
16 Laban hadde to døtre; den eldste het Lea og den yngre het Rachel.
6 Han sa til dem: 'Har han det bra?' De svarte: 'Ja, han har det bra. Og se, Rachel, hans datter, kommer med flokken.'