1 Mosebok 33:11
Vær så snill, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt jeg trenger.' Han presset på ham, og Esau tok imot.
Vær så snill, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt jeg trenger.' Han presset på ham, og Esau tok imot.
Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.
Ta, vær så snill, min velsignelse som jeg har brakt til deg; Gud har handlet med nåde mot meg, og jeg har nok. Og han presset ham, og han tok imot den.
Vær så snill, ta imot min velsignelse, for Gud har vært god mot meg, og jeg har mer enn nok. Han overtalte Esau, og han tok imot.
Jakob fortsatte: 'Ta imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har alt jeg trenger.' Så insisterte han på at Esau skulle ta imot, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
«Ta imot min velsignelse som jeg bringer til deg, for Gud har vært nådig mot meg og gitt meg det jeg trenger.» Han presset han, og han tok imot det.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.
Please accept the blessing that was brought to you, for God has been gracious to me, and I have all I need.' And because Jacob insisted, Esau accepted it.
Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.
Kjære, tag min Velsignelse, som er bragt til dig; thi Gud skjenkede mig den, og jeg haver aldeles nok; saa nødte han ham, og han tog det.
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urd him, and he took it.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, fordi Gud har vært nådig mot meg, og fordi jeg har nok.» Og han overtalte ham, og Esau tok imot.
Take, I pray you, my blessing that is brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min gave, som er brakt til deg; for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Han insisterte, og Esau tok imot gaven.
Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
Take,{H3947} I pray thee, my gift{H1293} that is brought{H935} to thee; because God{H430} hath dealt graciously with me,{H2603} and because{H3605} I have{H3426} enough.{H3605} And he urged{H6484} him, and he took{H3947} it.
Take{H3947}{(H8798)}, I pray thee, my blessing{H1293} that is brought{H935}{(H8717)} to thee; because God{H430} hath dealt graciously with me{H2603}{(H8804)}, and because{H3605} I have{H3426} enough{H3605}. And he urged{H6484}{(H8799)} him, and he took{H3947}{(H8799)} it.
and take my blessynge that I haue brought the for God hath geuen it me frely. And I haue ynough of all thynges. And so he compelled him to take it.
Take this present in good worth, that I haue brought ye, for God hath geuen it me, & I haue ynough of all thinges. So he compelled him to take it.
I pray thee take my blessing, that is brought thee: for God hath had mercie on me, and therefore I haue all things: so he compelled him, and he tooke it.
Oh take my blessyng that is brought thee: for God hath had mercy on me, and I haue inough. And so he compelled him, and he toke it,
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took [it].
Please take the gift that I brought to you; because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take my offering then, with my blessing; for God has been very good to me and I have enough: so at his strong request, he took it.
Please take the gift that I brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
Please take my present that was brought to you, for God has been generous to me and I have all I need.” When Jacob urged him, he took it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Esau spurte: 'Hva er meningen med alt det følget jeg møtte?' Jakob svarte: 'For å finne nåde i din øyne, herre.'
9 Esau sa: 'Jeg har rikelig, min bror, la det du har være ditt.'
10 Jakob svarte: 'Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde hos deg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du er vennlig mot meg.
15 Esau sa: 'La meg la noen av de folkene som er med meg bli hos deg.' Jakob svarte: 'Hvorfor det? Jeg har funnet nåde hos min herre.'
33 Da ble Isaak meget skrekkslagen og sa: 'Hvem var det da som brakte fangst til meg? Jeg spiste det alt før du kom, og jeg har velsignet ham – ja, han skal forbli velsignet.'
34 Da Esau hørte hva faren sa, ropte han høyt og bittert og sa: 'Velsign meg også, far!'
35 Men han sa: 'Din bror kom med svik og tok din velsignelse.'
36 Og Esau sa: 'Er det derfor han heter Jakob? Han har nå to ganger lurt meg: Min førstefødselsrett tok han, og se, nå også min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke holdt av en velsignelse til meg også?'
37 Isaak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt som tjenere til ham. Korn og vin har jeg sikret ham. Og nå, hva kan jeg gjøre for deg, min sønn?'
38 Da sa Esau til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau gråt høyt.
12 Esau sa: 'La oss reise videre, så går jeg foran deg.'
13 Så ble han der den natten og tok fra det han hadde med seg, en gave til sin bror Esau:
30 For det lille du hadde før jeg kom, har nå vokst til en mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men når skal jeg få arbeide for mitt eget hus?»
31 Laban sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen gjete din buskap.
5 Da Esau så kvinnene og barna, spurte han: 'Hvem er disse for deg?' Jakob svarte: 'Barna som Gud har gitt din tjener.'
25 Så sa han: 'Gi meg det, så jeg kan spise av fangsten min sønn har brakt, så jeg kan velsigne deg.' Han brakte det til ham, og han spiste. Han ga ham også vin, og han drakk.
19 Jacob svarte sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg opp og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.'
20 Isaak sa til sin sønn: 'Hvordan har du funnet dette så raskt, min sønn?' Han svarte: 'Herren din Gud ga meg hell med det.'
7 Bring meg noe å spise, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
30 Da Isaak hadde fullført velsignelsen av Jakob, og Jakob nettopp hadde forlatt sin far, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31 Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og sa til ham: 'Stå opp, far, og spis av fangsten din sønn har, så du kan velsigne meg.'
20 og dere skal si: Se, din tjener Jakob kommer etter oss.' For han tenkte: 'Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham ansikt til ansikt; kanskje vil han ta imot meg.'
10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.'
30 Esau sa til Jakob: "La meg få spise litt av dette røde, røde, for jeg er trett." Derfor kalte de ham Edom (Rød).
31 Jakob sa: "Selg meg i dag din førstefødselsrett."
27 Laban svarte ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har funnet ut at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28 Han sa også: «Bestem hva din lønn skal være, så skal jeg gi deg det.»
6 Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra – i det han velsignet ham, befalte han ham, sa: Du skal ikke ta en kone av Kanaans døtre –
11 Frels meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter ham, at han skal komme og slå meg, både mor og barn.
29 Jakob spurte ham og sa: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
9 Gud har tatt bort deres fars eiendeler og gitt dem til meg.
4 og Han vil gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan eie landet der du bor, som Gud ga til Abraham.'
32 Ta med dere deres småfe og storfe, som dere har sagt, og gå! Må dere velsigne meg også."