Jesaja 15:5
Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab, hennes flyktninger har nådd til Soar, som en treårig kvige. For oppstigningen ved Luhit, med gråt stiger de opp, og på veien til Horonajim vekker de en rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en treårig hunkalv; for med Luhiths oppstigning ledsaget av gråt, skal de stige opp, for på Horonaims vei skal de avgi et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
My heart cries out for Moab; her fugitives flee to Zoar, like a three-year-old heifer. They go up weeping by the ascent of Luhith. On the way to Horonaim, they raise a cry of destruction.
Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse.
Mit Hjerte skal, raabe over Moab, hvis Flygtninge (flyede) indtil Zoar, den tre (Aars) Qvie; thi man gaaer op til Luchiths Opgang med Graad, og paa den Vei til Horonaim opvækker man et Forstyrrelses Skrig.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en tre år gammel kvige: for med gråt skal de gå opp bakken ved Luhith; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee to Zoar, like a heifer of three years old: for by the ascent of Luhith with weeping shall they go up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
Wo is my hert for Moabs sake. They fled vnto the cite of Zoar, which is like a fayre fruteful bullock, they went vp to Luhith, wepinge. The waye toward Horonaim was ful of lamentacion for ye hurte.
Mine heart shall crie for Moab: his fugitiues shal flee vnto Zoar, an heiffer of three yere olde: for they shall goe vp with weeping by the mounting vp of Luhith: and by the way of Horonaim they shall raise vp a crie of destruction.
Wo shall my heart be for Moabs sake, they shall flee vnto the citie of Zoar, which is lyke a faire young bullocke of three yere olde, for they shall all go vp to Luith weepyng: euen so by the way towarde Horonaim they shall make lamentation for their vtter destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives [shall flee] unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab; her nobles [flee] to Zoar, to Eglath Shelishiyah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart crieth out for Moab; her nobles `flee' unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart crieth out for Moab; her nobles [flee] unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart is crying out for Moab; her people go in flight to Zoar, and to Eglath-shelishiyah: for they go up with weeping by the slope of Luhith; on the way to Horonaim they send up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab! Her nobles flee to Zoar, to Eglath Shelishiyah; for they go up by the ascent of Luhith with weeping; for in the way of Horonaim, they raise up a cry of destruction.
My heart cries out because of Moab’s plight, and for the fugitives stretched out as far as Zoar and Eglath Shelishiyah. For they weep as they make their way up the ascent of Luhith; they loudly lament their demise on the road to Horonaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Lyden av rop høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt, barnas rop høres.
5På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.
6Flykt, redd dere selv, vær som en naken gren i ødemarken.
1En profeti om Moab: Om natten ble Ar i Moab ødelagt og kuttet ned. Om natten ble Kir i Moab ødelagt og kuttet ned.
2De har gått opp til Bajith og Dibon, til høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba klager Moab høyt, hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet.
3På sidene har de kledd seg i sekkestrie, på takene og på de åpne plassene klager alle, de bøyer seg ned i gråt.
4Hele Heshbon og Elealeh er fylt med gråt, deres rop har nådd Jahaz. Derfor roper de væpnede i Moab høyt, hans liv er blitt vanskelig for ham.
6For vannene i Nimrim er blitt til ødemark. Gresset visner, det friske gresset er borte, det finnes ikke noe grønt igjen der.
7Derfor bærer de overfloden de har samlet, og det de har lagret, til pilebekkens bredd.
8For ropet har gått rundt Moabs grense, til Eglaim er gråten nådd, og til Beer-Elim lyder klagen.
9For vannene i Dimon er fulle av blod, for jeg bringer mer over Dimon, en løve mot dem som har sluppet unna Moab, og mot resten av landet!
31Derfor sørger jeg over Moab, jeg skriker for hele Moab, jeg klager over mennene i Kir-Heres.
33Glede og jubel er fjernet fra den fruktbare mark, fra Moabs land. Jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene, ingen roper med glede, ropet er ingen jubel.
34På grunn av ropet fra Hesjbon til Elealeh, til Jahaz har de løftet sin røst, fra Soar til Horonaim, en tre år gammel ku, ja, vannene i Nimrim er ødelagt.
11Derfor lyder min indre sorg for Moab som en harpe, Og mine indre deler for Kir-Heres.
12Og det skjer, når det er sett, At Moab er på høyden av tretthet, Og han kommer til sin helligdom for å be, Men kan ikke.
7Derfor jamrer Moab for Moab, alt sammen jamrer, For druene fra Kir-Hareset sukker de, For de er sikkert slått.
8For Heshbons marker visner, Vinstokken i Sibma, Herskere over nasjoner slo hennes beste druer, De har nådd Jazer, De har vandret i en ørken, Hennes planter har spredt seg, De har gått over et hav.
9Derfor gråter jeg med gråten fra Jazer, Vinstokken i Sibma, Jeg vanner deg med mine tårer, Heshbon og Eleale, For dine sommerfrukter og din innhøsting, Ropet har stilnet.
36Derfor jamrer mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter, derfor har rikdommen han gjorde seg til perished.
19Stå på veien og speid, du som bor i Aroer, spør de flyktende og unnslupne, 'Hva har skjedd?'
20Moab er til skamme, for det er ødelagt. Hyl og rop, kunngjør ved Arnon at Moab er plyndret.
38På alle takene i Moab og i hennes gater er alt klage, for jeg har knust Moab som et kar uten glede i, sier Herren.
39Hvordan er det blitt knust! De klager, Moab har vendt om i skam, Moab har blitt til hån og en skrekk for alle rundt henne.
40For så sier Herren: Se, som en ørn flyr han bort og brer sine vinger over Moab.
41Byene er erobret, og de sterkeste befestningene er fanget. Og hjertet til krigerne fra Moab er den dagen som hjertet til en fødende kvinne.
42Moab er ødelagt som et folk, for han satte seg opp mot Herren.
9Gi Moab vinger, for hun flykter langt bort, og hennes byer blir til øde steder, uten innbyggere.
15Moab er plyndret, hans byer er stormet, og hans unge menn går til slakting, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ødeleggelse, hans ulykke kommer raskt.
1Send et lam til landets hersker, Fra Sela i ørkenen, Til Sions datters fjell.
2Som en flyktende fugl, et reir kastet ut, Er Moabs døtre ved Arnons vadesteder.
10For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
45I skyggen av Hesjbon står de maktesløse, for ild har gått ut fra Hesjbon, og en flamme fra siden av Sihon, og den fortærer Moabs hjørne og kronen til sønnene av Shaon.
46Ve deg, Moab! Folket til Chemosh har gått til grunne, for dine sønner er blitt tatt i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
47Likevel vil jeg på slutten av dagenes løp vende om til Moab, sier Herren. Til nå har Moab mottatt sin dom.
1Så sier Herren: For tre overtredelser fra Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake, fordi de brente beinene til Edoms konge til kalk.
2Jeg vil sende en ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Keriot; Moab skal dø med larm, med rop og lyden av en trompet.
1Om Moab: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er ødelagt. Kiriataim er blitt til skamme og erobret. Den store festningen er ydmyket og revet ned.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
14Og nå har Herren talt og sagt: 'Om tre år, som år for en leiesoldat, Vil Moabs ære bli lettvurdert, Med all mengden, Og restene vil være få, små og ikke mektige!'
9derfor åpner jeg Moabs side — fra byene — fra hans byer — fra grensen, det vakre landet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
16For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
15og kilden som bøyer seg mot byen Ar og lener seg mot Moabs grense.'
36En stemme er fra hyrdenes skrik, og en hyl fra de hederlige i flokken, for Herren ødelegger deres beite.
10For Herrens hånd hviler på dette fjellet, og Moab blir trampet under ham, som halm tråkkes på i en skitthaug.
3Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, døtre av Rabba, kle dere i sekkestrie, klag, og vandre rundt ved gjerdene, for deres konge går i fangenskap, både hans prester og fyrster sammen.
8Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grenser.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, fylt av brennesle og saltgroper, en ødemark for evig. Mitt folks etterlevninger skal ta dem, og mine etterkommeres rest skal arve dem.