Jesaja 36:5
Jeg sier: Bare ord på leppene! Planer og styrke for krig! Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare ord på leppene! Planer og styrke for krig! Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
Jeg sier: Det er bare tomme ord og svake råd; hvem stoler du nå på, når du har gjort opprør mot meg?
Du sier, (men det er bare tomme ord), Jeg har råd og styrke til krig: Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
Du sier, — men det er bare tomme ord — at du har råd og styrke til krig; men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier at dette kun er tomme ord: Kraft og styrke for krigen. Men hvem har du satset på, så du har gjort opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
«Jeg sier – om du påstår (men det er bare tomme ord) at jeg har råd og styrke til kamp – på hvem stoler du da, som får deg til å gjøre opprør mot meg?»
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
You say—it’s only empty words—‘I have advice and strength for war.’ But now, on whom do you trust that you have rebelled against me?
Du sier at du har råd og styrke til krig, men det er bare tomme ord. Hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg maatte sige, — dog det er ikkun Læbers Ord — (at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, da du er affalden fra mig?
I say, sayest thou, (but they are but vain words) I have counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier kanskje (men det er bare tomme ord) at du har plan og styrke for krig. Men på hvem stoler du, siden du gjør opprør mot meg?
I say that your words are empty: I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
I say, sayest thou, (but they are but vain words) I have counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Jeg sier at ditt råd og din styrke for krigen bare er tomme ord. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at dine råd og din styrke for krigen bare er tomme ord; nå, hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
I say,{H559} [thy] counsel{H6098} and strength{H1369} for the war{H4421} are but vain{H8193} words:{H1697} now on whom dost thou trust,{H982} that thou hast rebelled{H4775} against me?
I say{H559}{(H8804)}, sayest thou,(but they are but vain{H8193} words{H1697}) I have counsel{H6098} and strength{H1369} for war{H4421}: now on whom dost thou trust{H982}{(H8804)}, that thou rebellest{H4775}{(H8804)} against me?
Thou thinkest (peradueture) that thou hast councel & power ynough, to mayntene this warre: or els wher to trustest thou, that thou castest thi self of fro me?
I say, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre: on whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
I sayde surely that thou trustest in vayne wordes, when counsayle and strength are necessarie to battayle: but nowe wherto trustest thou, that thou rebellest agaynst me?
I say, [sayest thou], (but [they are but] vain words) [I have] counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
I say, [your] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
I say, `thy' counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
I say, [thy] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design and strength for war, but these are only words: now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
I say that your counsel and strength for the war are only vain words. Now in whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting, that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Rab-Sjake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assur: Hva er dette for en tillit du har?
20 Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
21 Se, du stolte på Egypt, denne brusteinen av en stokk, som en mann kan lene seg på, og den vil gå gjennom hånden hans og gjennombore den! Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
22 Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke Hans offerhauger og altere Hiskia fjernet, idet han sa til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
4 Rabshake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
7 «Vær sterke og modige, vær ikke redde eller motløse for kongen av Assyria og for hele folkehopen som er med ham, for med oss er det flere enn med ham.
8 Med ham er det en arm av menneskekjøtt, men med oss er Herren vår Gud, for å hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Og folket ble styrket av ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem – mens han selv var ved Lakisj, og all hans styrke var med ham – mot Hiskia, kongen av Juda, og mot hele Juda, som var i Jerusalem, og sa:
10 «Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på at dere blir værende i denne befestede byen, Jerusalem?
11 Er ikke Hiskia den som overtaler dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: 'Herren vår Gud vil utfri oss fra kongen av Assyrias hånd'?
9 Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, og det ble sagt: 'Han har kommet for å kjempe mot deg.' Da hørte han dette og sendte budbærere til Hiskia og sa:
10 'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Skal du da bli frelst?
6 Se, du har satt din lit til denne knekte røren – til Egypt – som hvis en mann støtter seg på den, vil den gå inni hans hånd og stikke den; slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
7 Og sier du til meg: Vi stoler på Herren vår Gud? Er det ikke han hvis høye steder og altrene Hiskia har fjernet, og sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
8 Og nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere til dem.
9 Hvordan kan du avvise en kaptein av de minste tjenerne til min herre, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
10 Har jeg nå dratt opp mot dette landet uten Herren for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
11 Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: «Vi ber deg, snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk i folkets hørsel som er på muren.»
12 Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
13 Rabshake stod og ropte med høy stemme på hebraisk og sa: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria:
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
15 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig redde oss, denne byen skal ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.
9 Han hørte om Tirhaka, kongen av Kusj, som sa: 'Han har dratt ut for å kjempe mot deg,' og han sendte budbringere til Hiskia og sa:
10 'Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud som du stoler på, villede deg ved å si at Jerusalem ikke skal bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.'
11 Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle landene, hvordan de har viet dem til ødeleggelse. Skal da du bli frelst?
24 Hvordan kan du så vende bort ansiktet til en av de minste offiserenes herrer hos min herre, ved å stole på Egypt, for vogner og ryttere?
25 Har jeg uten Herren dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.'
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
27 Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
28 Rab-Sjake sto da fram og ropte med høy røst på jødenes språk og sa: 'Hør det store ordet fra kongen, assyrerkongen!
29 Kongen sier: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke befri dere fra min hånd.
30 La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig befri oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
6 og Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har hånet meg med.
18 for at ikke Hiskia skal overtale dere og si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder befridd sitt land fra kongen av Assyria?
5 Fordi Aram har planlagt ondt mot deg, Efraim og Remaljas sønn, og sagt:
2 De drar ned til Egypt uten å spørre meg, For å styrke seg med Faraos makt, Og stole på Egypts skygge.
21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia: 'Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria,
13 For han sa: 'Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er klok. Jeg har endret folkenes grenser og røvet deres skatter. Som en mektig mann har jeg kastet ned innbyggerne.
6 Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongens tjenere fra Assur har spottet meg.'
5 Og Jesaja sa til Hiskia: 'Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
3 De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og forakt; barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre de ordene som Rabsjake har talt, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt ham med for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den rest som er igjen.'
15 Så la ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere slik, og tro ikke på ham, for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Så deres Gud kan heller ikke redde dere fra min hånd!»
17 Bøy ditt øre, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se. Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle landene og deres land,
36 Hva? Du er svært dårlig til å repetere din vei, til og med Egypt skammer du deg over, slik som du skammet deg over Assyria.
37 Også fra dette skal du gå ut med dine hender på hodet, for Herren har avvist dine tillit og du skal ikke gi dem framgang.
4 'Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til den øverste munnskjenken som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og kanskje Herren din Gud vil dømme ham. Løft derfor en bønn for dem som er igjen.'
24 Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'