Jeremia 26:21
Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine krigere og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte dette, ble redd og flyktet til Egypt.
Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Og da kong Jehoiakim, med alle sine sterke menn, og alle prinsene, hørte hans ord, søkte kongen å få ham drept; men da Urijah hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt;
Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehoiakim, med alle sine mektige menn og prinsene, hørte hans ord, ville kongen ha henrettet ham; men da Urija fikk høre dette, ble han redd, flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
When King Jehoiakim, all his mighty men, and all the officials heard his words, the king sought to put him to death. But Uriah heard about it, and he was afraid, so he fled and went to Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og Kong Jojakim og alle hans Vældige og alle Fyrsterne hørte hans Ord, og Kongen søgte at dræbe ham; og Urias hørte det og frygtede, og flyede og kom til Ægypten.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, prøvde kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Urijah heard it, he was afraid and fled and went into Egypt;
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
Da Jojakim kongen med alle sine mektige menn, og alle lederne, hørte hans ord, forsøkte kongen å ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt.
and when Jehoiakim{H3079} the king,{H4428} with all his mighty-men,{H1368} and all the princes,{H8269} heard{H8085} his words,{H1697} the king{H4428} sought{H1245} to put him to death;{H4191} but when Uriah{H223} heard{H8085} it, he was afraid,{H3372} and fled,{H1272} and went{H935} into Egypt:{H4714}
And when Jehoiakim{H3079} the king{H4428}, with all his mighty men{H1368}, and all the princes{H8269}, heard{H8085}{(H8799)} his words{H1697}, the king{H4428} sought{H1245}{(H8762)} to put him to death{H4191}{(H8687)}: but when Urijah{H223} heard{H8085}{(H8799)} it, he was afraid{H3372}{(H8799)}, and fled{H1272}{(H8799)}, and went{H935}{(H8799)} into Egypt{H4714};
Now when Ioachim the kinge with all the estates & prynces had herde his wordes, the kinge went aboute to slaye him. When Vrias perceaued that, he was afrayed, & fled, & departed in to Egipte.
Nowe when Iehoiakim the King with all his men of power, and all the princes heard his wordes, the King sought to slay him. But when Vriiah heard it, he was afraide and fled, and went into Egypt.
Nowe when Iehoakim the king with all the estates and princes had hearde his wordes, the kyng went about to slay him: When Urias perceaued that, he was afrayde and fled, and departed into Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And when his words came to the ears of Jehoiakim the king and all his men of war and his captains, the king would have put him to death; but Uriah, hearing of it, was full of fear and went in flight into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
When King Jehoiakim and all his bodyguards and officials heard what he was prophesying, the king sought to have him executed. But Uriah found out about it and fled to Egypt out of fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Da sendte kong Jojakim menn til Egypt — Elnatan, sønn av Akbor, og noen med ham, til Egypt.
23 Og de førte Uria ut fra Egypt og brakte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverdet og kastet hans lik i gravene til vanlig folk.
24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, beskyttet Jeremia, så han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.
19 Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og blidgjorde Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Og gjør vi ikke stor ondskap mot oss selv?
20 Det har også vært en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet i samsvar med alt det Jeremia sa.
7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8 Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen vil bli lagt øde uten innbygger? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i Herrens hus.
26 Og kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, Seraja, Azriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren hadde skjult dem.
27 Og Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med de ordene Baruk hadde skrevet fra Jeremias munn, og sa:
11 Prestene og profetene talte til lederne og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener dødsdom, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med egne ører.
12 Da talte Jeremia til lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere om dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
1 Da det skjedde, når Jeremia hadde sluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem - alle disse ordene -
2 så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke inn i Egypt for å bo der;
3 for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
2 og på den tiden beleirer kongen av Babylons hær Jerusalem, og Jeremia profeten holdes innesperret i forgården til fangevokteren i kongens hus i Juda.
3 Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kongen av Babylons hånd, og han skal ta den;
13 Men da han var ved Benjamins port, var der en vaktmann ved navn Jirja, Sjemajas sønn, Hananjas sønn, som tok profeten Jeremias og sa: 'Du går over til kaldeerne.'
14 Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
15 I brevet skrev han: 'Sett Uria i fronten av det hardeste slaget, og trekk dere tilbake fra ham, slik at han kan bli slått og dø.'
16 Da Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at det var sterke menn.
17 Mennene fra byen gjorde et utfall og kjempet mot Joab. Noen av kongens tjenere falt, og også Hetitten Uria mistet livet.
6 Og Jeremia, profeten, talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
17 Og kong Sidkia sendte bud og hentet ham, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremias sa: 'Det er,' og han tilføyde, 'Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.'
1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja presten, og sa:
5 Og Faraos hær hadde kommet ut av Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte rapporten om dem og trakk seg tilbake fra Jerusalem.
6 Og det kom et ord fra Herren til profeten Jeremias, som sa:
1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremia talte til folket,
27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
1 I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle kongedømmene under hans herredømme, og alle folk sloss mot Jerusalem og alle byene omkring. Da sa Herren:
11 Og det skjedde at kaldeerne trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av Faraos hær,
15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
2 Men han, hans tjenere og folket i landet hørte ikke på ordene fra Herren, som han talte ved profeten Jeremias.
3 Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjemaja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremias med denne bønnen: 'Be, vi ber deg, for oss til Herren vår Gud.'
24 Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
25 Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,
2 Om Egypt, angående hæren til farao Necho, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemish, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda:
16 Presten Uria gjorde alt som kong Akas hadde befalt.
30 Så sier Herren: Se, jeg gir Farao-Hofra, kongen av Egypt, i hendene til hans fiender, og de som søker hans liv, som jeg ga Sidkija, kongen av Juda, i hendene til kong Nebukadnesar av Babylon, hans fiende, som søkte hans liv.»
10 Kongen befalte Ebed-Melek, kusjitten, og sa: «Ta med deg tretti menn, og dra Jeremia profeten opp fra cisternen før han dør.»
27 Da Ahazja, kongen av Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: "Skyt ham også i vognen hans!" på veien opp til Gur ved Ibleam. Men Ahazja flyktet til Megiddo og døde der.
19 Og lederne sa til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.'
34 Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans fars, Josjias, sted, endret navnet hans til Jojakim, men Joahas tok han med seg til Egypt, hvor han døde.
24 Bueskytterne skjøt på dine tjenere fra muren, og noen av kongens tjenere er døde. Også din tjener, Hetitten Uria, er død.'
9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus.
2 Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: «Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
3 Og Jeremia sa til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
1 Ordet som kom til Jeremia om alle judéerne som bor i Egypt, i Migdol, Tahpanhes, Nof og landet Patros, og sa:
21 Derfor, så sier Herren om mennene fra Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd.