Jeremia 44:21
«Røkelsen dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, ledere og folk av landet, ble ikke glemt av Herren, det lå ham på hjertet.
«Røkelsen dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, ledere og folk av landet, ble ikke glemt av Herren, det lå ham på hjertet.
Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
Har ikke Herren husket og tenkt på røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger og ledere, og folket i landet?
Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
«Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
Does the burning of incense you, your ancestors, your kings, your officials, and the people of the land did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem not remain in the LORD's memory and come to his attention?
Både røkelsen som dere brente i Judas byer og i Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og fyrster, og folkene i landet, husket ikke Herren det, og kom det ikke i hans sinn?
Mon ikke den Røgen, som I røgede i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader, I og eders Fædre, eders Konger og eders Fyrster og Folket i Landet, (ja, mon ikke) Herren haver kommet de Ting ihu, og er det ikke opkommet i hans Hjerte?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of usalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger, deres fyrster og folkene i landet, var det ikke slik at Herren husket dem, og kom ikke de inn i hans sinn?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and did it not come into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og deres fyrster og folket i landet, kom ikke Herren det i hu, og kom det ikke opp i hans tanker?
Røkelsen dere brant i byene Juda og i Jerusalems gater, både dere, deres fedre, konger og fyrster, mens folk flest, hadde Herren erindret dem ikke, og holdt dem i tankene?
The incense{H7002} that ye burned{H6999} in the cities{H5892} of Judah,{H3063} and in the streets{H2351} of Jerusalem,{H3389} ye and your fathers,{H1} your kings{H4428} and your princes,{H8269} and the people{H5971} of the land,{H776} did not Jehovah{H3068} remember{H2142} them, and came{H5927} it not into his mind?{H3820}
The incense{H7002} that ye burned{H6999}{(H8765)} in the cities{H5892} of Judah{H3063}, and in the streets{H2351} of Jerusalem{H3389}, ye, and your fathers{H1}, your kings{H4428}, and your princes{H8269}, and the people{H5971} of the land{H776}, did not the LORD{H3068} remember{H2142}{(H8804)} them, and came{H5927}{(H8799)} it not into his mind{H3820}?
Dyd not the LORDE remembre the sacrifices that ye, yor forefathers, youre kiges & rulers (wt all the people) haue offred in the cities of Iuda, in the stretes and londe off Ierusalem? and hath he not considered this in his mynde?
Did not the Lorde remember the incense, that yee burnt in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem, both you, and your fathers, your Kinges, and your princes, and the people of the land, and hath he not considered it?
Dyd not the Lorde remember the sacrifices that ye, your forefathers, your kynges and rulers, with all the people, haue offred in the cities of Iuda, in the streetes of Hierusalem? and hath he not considered this in his minde?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it [not] into his mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The perfumes which you have been burning in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem, you and your fathers and your kings and your rulers and the people of the land, had the Lord no memory of them, and did he not keep them in mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
“The LORD did indeed remember and call to mind what you did! He remembered the sacrifices you and your ancestors, your kings, your leaders, and all the rest of the people of the land offered to other gods in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
23 Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og ikke hørte på Herrens røst, fulgte ikke hans lov, bud eller vitnesbyrd, derfor har dette ondet rammet dere, som det er i dag.»
5 Men de hørte ikke og vendte ikke øret mot meg, for å vende seg bort fra sin ondskap, og slutte å brenne røkelse for andre guder.
6 Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.
7 Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor ondskap mot deres egne sjeler, ved å avskjære mann, kvinne, barn og spedbarn fra Judas midte, så det ikke blir igjen noen rest?
8 Dere vekker min harme med gjerningene fra hendene deres, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere har reist for å bo der, så dere avskjærer dere selv og blir til et spott og en hån blant alle jordens folkeslag.
9 Har dere glemt ondskapen fra fedrene deres, kongene i Juda, deres koners ondskap, deres ondskap og deres koners ondskap, som de utførte i Juda land og Jerusalems gater?
10 Inntil i dag har de ikke ydmyket seg, ikke fryktet, og heller ikke fulgt min lov og mine bud som jeg satte foran dere og deres fedre.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle Judas byer, og se, de ligger øde i dag, uten noen innbyggere.
3 Dette skjedde på grunn av de onde gjerningene de gjorde, ved å vekke min harme ved å brenne røkelse for andre guder som de ikke kjente, de, dere og deres fedre.
15 Da svarte alle mennene som visste at deres koner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor folkemengde, og alle som bodde i Egypt, i Patros, og sa:
16 «Vi hører ikke på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
17 Vi vil heller gjøre alt som vi har lovet, å brenne røkelse for himmelens dronning, og helle ut drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og ledere, i Judas byer og Jerusalems gater. Da hadde vi nok med brød, var i velstand, og så intet ondt.
18 Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmelens dronning og helle drikkoffer til henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger har vi blitt fortært.
19 Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og helte drikkoffer til henne, gjorde vi da kaker for henne for å hedre henne uten våre menns hjelp?»
20 Jeremia svarte da til hele folket, mennene, kvinnene og alle som hadde svart ham, og sa:
17 Ser du ikke hva de gjør i Juda byer og på Jerusalems gater?
17 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og dermed vakt min vrede med alle deres henders gjerninger. Derfor er min vrede opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
12 Og byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i deres nød.
13 For slik er tallene på dine byer, så mange er dine guder, Juda; og slik er antall gatene i Jerusalem, så mange altere har dere satt opp til den skammelige ting, altere til å brenne røkelse til Baal.
14 Og du, be ikke for dette folket, løft ikke opp bønn eller inntrengende rop for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
7 Deres synder og deres fedres synder sammen, sier Herren, som har brent røkelse på fjellene og hånet meg på høydene, og jeg har målt ut deres tidligere verk i deres fang.'
11 De brente røkelse på alle de høye plassene, som de folkene Herren hadde drevet bort foran dem, og de gjorde onde ting for å vekke Herrens vrede.
25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle deres henders gjerninger, derfor er min vrede utøst over dette sted, og den skal ikke slukkes.
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
13 Husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli lik Tofet, urene, alle de husene hvor de har ofret røkelse til himmelens hær og utøst drikkoffer til andre guder.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.
7 De har også stengt dörene til forstuen, slokket lampene, og hverken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
4 Det er fordi de har forlatt meg og gjort dette stedet kjent, ofret røkelse til andre guder som verken de, deres fedre eller kongene av Juda kjente til, og de har fylt dette stedet med uskyldig blod.
32 på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn som de har gjort, for å vekke meg til vrede - de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.
34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem.
35 De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger.
25 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres koner har talt med deres munn og fullført med deres hender, og sagt: Vi vil oppfylle våre løfter som vi har lovet, å brenne røkelse for himmelens dronning og helle ut drikkoffer til henne. Dere skal opprettholde deres løfter og oppfylle dem.»
16 Jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og bøyet seg for sine egne henders verk.
20 Hva er dette for meg? Røkelse fra Saba kommer, og den søte siv fra et land langt borte, deres brennoffer er ikke til velbehag, og deres slaktoffer gleder meg ikke.
25 Han opprettet offersteder i hver by i Juda for å brenne røkelse for andre guder, og gjorde Herren, sine fedres Gud, rasende.
35 De bygde offerhaugene for Baal i Hinnoms sønns dal, for å ofre sine sønner og døtre til Molok, noe jeg aldri befalte dem, og som aldri var på mitt hjerte å gjøre, for å få Juda til å synde.
18 Gjorde ikke fedrene deres det samme, slik at vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og likevel øker dere hans vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten."
15 Men mitt folk har glemt meg; de ofrer til falske guder, og har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er opphøyd,
17 Og hærskarenes Herre som har plantet deg, har uttalt ondt mot deg, for det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv, for å vekke min vrede ved å brenne røkelse til Baal.
14 Israel har glemt sin Skaper og bygd templer, og Juda har mangedoblet befestede byer. Men jeg skal sende ild mot hans byer og fortære hans palasser!
31 Jeg vil legge deres byer øde, gjøre deres helligdommer til ruiner, og jeg vil ikke ta imot deres velluktende offer.
27 Men hvis dere ikke lytter til meg og ikke helliger hviledagen, ved ikke å bære noen byrde når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på hviledagen, så vil jeg tenne en ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.'
11 Når det gjelder kongens hus i Juda, hør Herrens ord:
31 De har bygget offerhaugene i Tofet, som er i Hinnoms sønns dal, for å brenne sine sønner og døtre med ild, noe jeg ikke har befalt og ikke hadde i tanke.
19 Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.