Dommerne 11:35

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har gjort meg dypt bedrøvet og er blitt en av dem som setter meg i vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

  • Norsk King James

    Og da han så henne, rev han sine klær og sa: "Å kjære datter! Du har gjort meg trist, for jeg har åpnet munnen min for Herren, og jeg kan ikke gå tilbake."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har bøyd meg ned i sorg, og du er blitt til elendighet for meg. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da han så henne, rev han sine klær og utbrøt: 'Å, min datter! Du har brakt meg stor sorg, du som plager meg. For jeg har lovet Herren og kan ikke trekke tilbake mine ord.'

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har brakt meg i stor nød og ulykke, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When he saw her, he tore his clothes and cried, 'Oh no, my daughter! You have brought me to my knees and made me miserable, for I have made a vow to the Lord that I cannot break.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der han saae hende, da sønderrev han sine Klæder og sagde: Ak, min Datter! du har aldeles nedbøiet mig, og du er af dem, som forstyrre mig; thi jeg, jeg oplod min Mund til Herren, og jeg kan ikke kalde det tilbage.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me: for I have opened my mouth unto the LORD, and I cannot go back.

  • KJV 1769 norsk

    Da han så henne, rev han sine klær og sa: «Akk, min datter! Du har brakt meg i stor sorg, og du er blant dem som plager meg, for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when he saw her, that he tore his clothes, and said, Alas, my daughter! You have brought me very low, and you are among those who trouble me: for I have opened my mouth to the LORD, and I cannot go back.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me: for I have opened my mouth unto the LORD, and I cannot go back.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Ak, min datter! Du har brakt meg i stor nød, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da han så henne, rev han sine klær og sa: Å, min datter! Du har brakt meg svært lav, og du er en av dem som plager meg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke gå tilbake.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da han så henne, ble han lammet av sorg og sa: Åh! min datter! Jeg er knust av sorg, og det er du som er hovedårsaken til min ulykke; for jeg har avlagt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when he saw{H7200} her, that he rent{H7167} his clothes,{H899} and said,{H559} Alas,{H162} my daughter!{H1323} thou hast brought{H3766} me very{H3766} low,{H3766} and thou art one of them that trouble{H5916} me; for I have opened{H6475} my mouth{H6310} unto Jehovah,{H3068} and I cannot{H3201} go back.{H7725}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when he saw{H7200}{(H8800)} her, that he rent{H7167}{(H8799)} his clothes{H899}, and said{H559}{(H8799)}, Alas{H162}, my daughter{H1323}! thou hast brought{H3766} me very{H3766}{(H8689)} low{H3766}{(H8687)}, and thou art one of them that trouble{H5916}{(H8802)} me: for I have opened{H6475}{(H8804)} my mouth{H6310} unto the LORD{H3068}, and I cannot{H3201}{(H8799)} go back{H7725}{(H8800)}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan he sawe her, he rente his clothes, & sayde: Alas my doughter, thou makest my hert soroufull, and discomfortest me: for I haue opened my mouth vnto the LORDE, and can not call it agayne.

  • Geneva Bible (1560)

    And when hee sawe her, hee rent his clothes, and saide, Alas my daughter, thou hast brought me lowe, and art of them that trouble me: for I haue opened my mouth vnto the Lord, and can not goe backe.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when he sawe her, he rent his clotes, & sayde: Alas my daughter, thou hast brought me lowe, & art one of them that troubleth me: For I haue opened my mouth vnto the Lorde, and cannot go backe.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me: for I have opened my mouth unto the LORD, and I cannot go back.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when he saw her, that he tore his clothes, and said, Alas, my daughter! you have brought me very low, and you are one of those who trouble me; for I have opened my mouth to Yahweh, and I can't go back.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me; for I have opened my mouth unto Jehovah, and I cannot go back.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me; for I have opened my mouth unto Jehovah, and I cannot go back.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when he saw her he was overcome with grief, and said, Ah! my daughter! I am crushed with sorrow, and it is you who are the chief cause of my trouble; for I have made an oath to the Lord and I may not take it back.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when he saw her, that he tore his clothes, and said, "Alas, my daughter! You have brought me very low, and you are one of those who trouble me; for I have opened my mouth to Yahweh, and I can't go back."

  • NET Bible® (New English Translation)

    When he saw her, he ripped his clothes and said,“Oh no! My daughter! You have completely ruined me! You have brought me disaster! I made an oath to the LORD, and I cannot break it.”

Henviste vers

  • 1 Mos 37:29-30 : 29 Ruben vendte tilbake til brønnen, og da Josef ikke var der, rev han i stykker klærne sine. 30 Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
  • 1 Mos 37:34-35 : 34 Jakob rev i stykker klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: «I sorgen vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket.» Så gråt faren hans for ham.
  • 1 Mos 42:36-38 : 36 Og deres far Jakob sier til dem: «Dere har gjort meg barnløs; Josef er borte, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Det er meg alt dette går ut over.» 37 Da sier Ruben til sin far: «Mine to sønner kan du få drepe hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, så skal jeg bringe ham tilbake til deg.» 38 Men han sier: «Min sønn skal ikke dra ned med dere; for hans bror er død, og han er den eneste igjen. Om en ulykke skulle ramme ham på veien dere går, så vil dere bringe mitt grå hår med sorg til dødsriket.»
  • 3 Mos 27:28-29 : 28 Ingen av de ting som er viet til Jehova, av mennesker, dyr eller jordegods, kan selges eller løses. Alt som er viet er høyhellig for Jehova. 29 Ingen som er viet av menneske, skal løses, men skal sannelig dø.
  • 4 Mos 30:2-5 : 2 Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde en forpliktelse på sin sjel, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som er gått ut av hans munn. 3 Om en kvinne gir et løfte til Herren og binder en forpliktelse i sin ungdom, mens hun er i sin fars hus, 4 og hennes far hører hennes løfte og hennes forpliktelse som hun har bundet på sin sjel, og han holder seg taus overfor henne, da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel, er gyldig. 5 Men hvis faren nekter henne på den dagen han hører det, er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser gyldige, og Herren viser henne nåde, fordi faren har nektet henne.
  • Dom 21:1-7 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.» 2 Folket kom til Betel, og ble sittende der framfor Gud til kvelden, og de løftet sine røster og gråt høyt. 3 Og de sa: «Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at én stamme mangler i dag?» 4 Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der, og ofret brennoffer og fredsoffer. 5 Israels sønner sa: «Hvem er det som ikke har kommet opp i forsamlingen til Herren, blant alle Israels stammer?» For det var en stor ed angående hvem som ikke kom opp til Herren i Mispa, og det ble sagt: «Han skal dø.» 6 Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel. 7 Hva skal vi gjøre med de som er igjen av dem, for å gi dem hustruer? Vi har sverget ved Herren å ikke gi dem våre døtre som hustruer.»
  • 1 Sam 14:44-45 : 44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.» 45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
  • 2 Sam 13:30-31 : 30 Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.' 31 Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.
  • 2 Sam 18:33 : 33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev sin kappe, klippet av håret og kastet seg på jorden og tilba.
  • Sal 15:4 : 4 Den som forakter den forkastede, men ærer dem som frykter Herren. Han har sverget, selv om det bringer ulykke, og han forandrer seg ikke.
  • Fork 5:2-6 : 2 La ikke munnen din forhaste seg, og la ikke hjertet ditt skynde seg å tale foran Gud, for Gud er i himmelen og du er på jorden. Derfor bør ordene dine være få. 3 Drømmer kommer av mange gjøremål, og dårens stemme av mange ord. 4 Når du gir et løfte til Gud, nøl ikke med å fullføre det, for dårer gir Gud ingen glede. Fullfør det du lover. 5 Det er bedre å ikke gi noe løfte enn å love og ikke fulføre. 6 La ikke munnen føre deg til synd, og si ikke til Guds budbærer at det var en feil. Hvorfor skal Gud bli sint på din stemme og ødelegge alt du har gjort?
  • Matt 14:7-9 : 7 Da lovet han med en ed å gi henne hva hun enn ba om. 8 Og hun, på oppfordring fra sin mor, sa: 'Gi meg hodet til Johannes Døperen på et fat her.' 9 Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og de som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.
  • Apg 23:14 : 14 De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    36 Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'

    37 Så sa hun til ham: 'La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder så jeg kan dra opp på fjellene og gråte over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.'

    38 Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.

    39 To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.

    40 Hvert år gikk Israels døtre for å sørge over Jeftas datter, gileaditten, i fire dager.

  • 34 Da Jefta kom hjem til Mispa, kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde ingen andre sønner eller døtre.

  • 78%

    27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å kjempe mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels barn og Ammon.

    28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på Jeftas ord, som han hadde sendt ham.

    29 Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead, og derfra dro han mot ammonittene.

    30 Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,

    31 skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'

    32 Jefta dro så ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i hans hender.

  • 72%

    9 Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem over til meg, skal jeg da bli deres leder?'

    10 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'

    11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham over seg til leder og hærfører. Jefta talte alle sine ord framfor Herren i Mispa.

    12 Jefta sendte bud til ammonittenes konge og sa: 'Hva er det mellom oss, siden du har kommet for å kjempe i mitt land?'

  • 72%

    1 Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'

    2 Og Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk har hatt stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'

  • 71%

    1 Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var en skjøge, og Gilead var far til Jefta.

    2 Gileads kone fødte også sønner, og når de ble voksne, jaget de Jefta bort. De sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'

    3 Så rømte Jefta fra sine brødre og bosatte seg i landet Tob. Der samlet lettsindige menn seg rundt Jefta, og de dro ut på eventyr med ham.

  • 71%

    14 og anklager henne for skammelige ting og gir henne et dårlig rykte, og sier: Denne kvinnen tok jeg til hustru, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom hos henne;

    15 da skal jomfruens far og mor ta tegnene på jomfrudommen hennes og bringe dem til byens eldste ved porten.

    16 Jomfruens far skal si til de eldste: Jeg ga min datter til denne mannen som kone, men nå hater han henne.

    17 Og se, han har anklaget henne for skammelige ting, og sagt: Jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos din datter — og her er tegnene på min datters jomfrudom! Og de skal bre ut teppet foran de eldste i byen.

  • 13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»

  • 27 For han fant henne på marken, og selv om den trolovede jenta ropte, var det ingen som kom og reddet henne.

  • 69%

    5 Når ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste fra Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6 De sa til Jefta: 'Kom, vær vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

    7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Hadde dere ikke hatet meg og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?'

  • 30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.

  • 69%

    15 Da Juda så henne, trodde han at hun var en prostituert, fordi hun hadde dekket ansiktet sitt.

    16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'Kom, la meg være sammen med deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å være sammen med meg?'

  • 24 Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; jeg vil føre dem ut til dere, ydmyk dem og gjør med dem hva dere synes er godt, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen."

  • 11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 68%

    14 Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge,

    15 og sa: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land og heller ikke ammonittenes land.

  • 20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'

  • 19 Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær ved å føde, og hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og mann var døde. Hun bøyde seg ned og fødte, for hennes fødselsveer kom over henne.

  • 16 Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

  • 8 Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.

  • 17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.

  • 11 Og nå, min datter, frykt ikke, alt du sier, skal jeg gjøre for deg, for hele folket i byen vet at du er en edel kvinne.

  • 6 Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark til kvelden, sammen med Israels eldste, og de kastet jord over hodene sine.

  • 11 Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."

  • 5 Men hvis faren nekter henne på den dagen han hører det, er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser gyldige, og Herren viser henne nåde, fordi faren har nektet henne.

  • 34 Jakob rev i stykker klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager.