Dommernes bok 19:23
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."
Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'
Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
The owner of the house went out to them and said, "No, my brothers, do not commit such an evil act. Since this man has come into my house, do not do this disgraceful act.
Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’
Men den Mand, som var Husets Herre, gik ud til dem og sagde til dem: Ikke saa, mine Brødre! Kjære, gjører ikke Ondt, efterat denne Mand er kommen i mit Huus, saa gjører ikke denne Daarlighed.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.'
And the man, the master of the house, went out to them and said to them, "No, my brothers, no, I beg you, do not act so wickedly, seeing this man has come into my house; do not do this disgraceful thing.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
Husets herre gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke denne onde gjerning; denne mannen har kommet inn i mitt hus, og dere skal ikke gjøre ham noe slikt.
And the man,{H376} the master{H1167} of the house,{H1004} went out{H3318} unto them, and said{H559} unto them, Nay,{H408} my brethren,{H251} I pray you, do not so wickedly;{H7489} seeing{H310} that this man{H376} is come{H935} into my house,{H1004} do{H6213} not this folly.{H5039}
And the man{H376}, the master{H1167} of the house{H1004}, went out{H3318}{(H8799)} unto them, and said{H559}{(H8799)} unto them, Nay{H408}, my brethren{H251}, nay, I pray you, do not so wickedly{H7489}{(H8686)}; seeing{H310} that this man{H376} is come{H935}{(H8804)} into mine house{H1004}, do{H6213}{(H8799)} not this folly{H5039}.
But the good man of the house wente forth to them, and sayde vnto them: Oh no my brethren, do not so wickedly, consideringe this man is come in to my house: Oh do not soch folye.
And this man the master of ye house went out vnto the, & said vnto them, Nay my brethre, do not so wickedly, I pray you: seeing that this man is come into mine house, do not this villenie.
And this man the maister of the house went out, and sayd vnto them: Oh, nay my brethren, do not so wickedly, seyng that this man is come into myne house, do not so vnmeete a thyng.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, [nay], I pray you, do not [so] wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
The man, the master of the house, went out to them, and said to them, No, my brothers, please don't act so wickedly; seeing that this man is come into my house, don't do this folly.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.
So the man, the master of the house, went out to them, and said, No, my brothers, do not this evil thing; this man has come into my house, and you are not to do him this wrong.
The man, the master of the house, went out to them, and said to them, "No, my brothers, please don't act so wickedly; since this man is come into my house, don't do this folly.
The man who owned the house went outside and said to them,“No, my brothers! Don’t do this wicked thing! After all, this man is a guest in my house. Don’t do such a disgraceful thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Den gamle mannen sa: "Fred være med deg; manglende forsyninger tar jeg meg av. Bare ikke bli natten over i den åpne plassen."
21 Så tok han ham med inn i huset sitt, og ga esler fôr, og de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
22 Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
24 Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; jeg vil føre dem ut til dere, ydmyk dem og gjør med dem hva dere synes er godt, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen."
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og misbrukte henne hele natten til morgenen, og ved morgengry lot de henne gå.
26 Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27 Herren hennes sto opp om morgenen, åpnet husets dører, og ville dra videre. Men da så han at kvinnen, hans medhustru, hadde falt ved inngangen til huset med hendene på terskelen,
28 og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, grep medhustruen sin og delte henne i tolv deler, ledd for ledd, og sendte dem ut til hele Israels område.
30 Alle som så det sa: "Det har aldri skjedd noe slikt, heller ikke vært sett, siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypt til denne dag; tenk på dette, ta råd, og tal ut om det."
2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'
3 Men han insisterte sterkt, så de vendte seg til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4 Før de la seg, kom mennene fra byen - Sodomas menn - rundt huset, unge og gamle, folk fra alle kanter.
5 De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som har kommet til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan bli kjent med dem.'
6 Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren bak seg,
7 og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
8 Se, jeg ber dere, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes er godt. Men gjør ikke noe mot disse mennene, for de har kommet under min tak.'
9 Men de sa: 'Gå vekk!' Og de sa også: 'Denne mannen kom hit som en innflytter, og nå vil han spille dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem!' De presset hardt mot Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
10 Men mennene strakte ut hånden og trakk Lot inn til dem i huset og lukket døren.
11 Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
12 Og mennene sa til Lot: 'Hvem har du her fortsatt? Svigersønner, sønner og døtre, og alt du har i byen, ta dem ut herfra,
8 Den femte dagen, sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Ungkvinnens far sa: "Jeg ber deg, styrk ditt hjerte;" og de ble der til dagen vendte, og de spiste begge.
9 Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
10 Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
11 Da de var nær Jebus, og dagen nesten var over, sa den unge mannen til sin herre: "Kom, jeg ber deg, så tar vi inn i denne jebusittiske byen og overnatter der."
12 Men herren hans sa til ham: "La oss ikke ta inn i en by som tilhører fremmede som ikke er av Israels sønner, men la oss dra videre til Gibea."
13 Og han sa til sin unge mann: "Kom, la oss dra nærmere et av stedene og overnatte i Gibea eller i Rama."
14 De dro videre, og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin;
15 de gikk dit for å ta inn og overnatte i Gibea. De kom inn og satte seg i byens åpne plass, men ingen tok dem med inn i huset for å overnatte.
16 Og se, en gammel mann kom fra arbeidet sitt på marken om kvelden. Han var fra fjellandet Efraim og var en tilreisende i Gibea, mens mennene i stedet var benjaminitter.
17 Da han løftet blikket, så han den reisende mannen i byens åpne plass, og den gamle mannen sa: "Hvor går du hen, og hvor kommer du fra?"
18 Mannen svarte: "Vi reiser fra Betlehem i Juda til fjellandet Efraim, der jeg kommer fra. Jeg reiser til Betlehem i Juda, og til Herrens hus er jeg på vei, men ingen har tatt meg inn i huset sitt,
12 Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet.
13 Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil være som en av de tåpelige i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.'
3 Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
4 Mannen, levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru, for å overnatte.
5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
3 Mannen hennes reiste etter henne for å snakke til hennes hjerte og bringe henne tilbake. Han hadde med seg sin unge tjener og et par esler. Da hun førte ham inn i farens hus, så ungkvinnens far ham og ble glad for å møte ham.
18 Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
17 Tenk nå nøye over hva du skal gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og hele hans hus. Han er slik et elendig menneske at man ikke kan snakke med ham.'
31 Den førstefødte sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i jorden til å komme inn til oss som det er vanlig på jorden.
16 Men han nølte, så mennene grep hånden hans, hans kones hånd, og hendene til de to døtrene hans, på grunn av Herrens nåde mot ham, og de førte ham bort og satte ham utenfor byen.
24 skal dere føre dem begge ut til byporten og steine dem til døde — jomfruen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nabos kone. Slik skal du utrydde det onde blant dere.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
14 ropte hun på mennene i huset og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebreer inn til oss for å leke med oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
21 skal de føre jomfruen til døren av hennes fars hus, og byens menn skal steine henne i hjel, fordi hun har gjort en fryktelig ting i Israel ved å drive hor i hennes fars hus. Så skal du utrydde det onde blant dere.
16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'Kom, la meg være sammen med deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å være sammen med meg?'
24 Speiderne så en mann komme ut fra byen og sa til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg godhet.»