Ruts bok 1:7
Så dro hun ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne på veien for å vende tilbake til Juda land.
Så dro hun ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne på veien for å vende tilbake til Juda land.
Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre med henne. De gikk på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
Hun forlot stedet der hun hadde bodd, med sine to svigerdøtre med seg, og de begynte på reisen tilbake til Juda-landet.
Derfor gikk hun ut fra det stedet der hun var, og hennes to svigerdøtre med henne; og de gikk vei for å vende tilbake til Juda.
Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
She left the place where she had been living, along with her two daughters-in-law, and they began to travel on the road back to the land of Judah.
Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
Hun dro ut fra stedet hvor hun hadde vært, sammen med sine to svigerdøtre, og de gikk på veien for å vende tilbake til Judas land.
Så dro hun bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De var på vei tilbake til Juda-landet.
Og hun gik ud fra det Sted, hvor hun havde været, og begge hendes Sønners Hustruer med hende; og de gik paa Veien, for at komme tilbage til Judæ Land.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De satte kursen mot Juda-landet.
Therefore she went out from where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
And she went forth{H3318} out of the place{H4725} where she was, and her two{H8147} daughters-in-law{H3618} with her; and they went{H3212} on the way{H1870} to return{H7725} unto the land{H776} of Judah.{H3063}
Wherefore she went forth{H3318}{(H8799)} out of the place{H4725} where she was, and her two{H8147} daughters in law{H3618} with her; and they went{H3212}{(H8799)} on the way{H1870} to return{H7725}{(H8800)} unto the land{H776} of Judah{H3063}.
& so she departed from ye place where she was, & both hir sonnes wyues wt her. And as they wete by the waye to come agayne into the londe of Iuda,
Wherefore shee departed out of the place where she was, and her two daughters in law with her, and they went on their way to returne vnto the land of Iudah.
Wherfore she departed out of the place where she was, and her two daughters in lawe with her: And they went on their way to returne vnto the lande of Iuda.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
She went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
And she went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
And she went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
And she went out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on their way to go back to the land of Judah.
She went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
Ruth Returns with Naomi Now as she and her two daughters-in-law began to leave the place where she had been living to return to the land of Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet, og en mann fra Betlehem i Juda dro for å bo i Moabs land, han og hans kone og deres to sønner.
2 Mannens navn var Elimelek, hans kone het Noomi, og de to sønnene het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3 Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4 De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, den andre Ruth; de bodde der i omtrent ti år.
5 Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine barn og sin mann.
6 Hun brøt opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt der at Gud hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
8 Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren være god mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Måtte Herren gi dere et sted å hvile, hver i sin nye manns hus.» Så kysset hun dem, og de løftet sin røst og gråt.
10 Og de sa til henne: «Vi vender tilbake med deg til ditt folk.»
11 Men Noomi sa: «Snu tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere følge meg? Har jeg ennå sønner som kan bli deres menn?
12 Snu tilbake, mine døtre, gå deres vei, for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg endog hadde håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og dermed fødte sønner,
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»
14 Da gråt de høyt igjen, og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Ruth holdt fast ved henne.
15 Og hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud. Vend også du tilbake etter din svigerinne.»
16 Men Ruth svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg. For hvor du går vil jeg gå, og hvor du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
18 Da hun så at Ruth var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å tale til henne.
19 Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
21 Jeg dro bort full, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har brakt ulykke over meg?»
22 Så vendte Noomi tilbake, og med henne Ruth, hennes moabittiske svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
17 Hun sanket på marken til kvelden, og slo ut det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
18 Hun tok det opp og gikk inn til byen, og hennes svigermor så det hun hadde sanket opp. Hun tok det hun hadde latt være igjen etter at hun var blitt mett, og ga det til henne.
19 Hennes svigermor spurte: «Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Må han som har lagt merke til deg bli velsignet.» Hun fortalte sin svigermor om den hun hadde arbeidet hos og sa: «Navnet på mannen jeg har arbeidet hos i dag er Boas.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
21 Ruth moabittinnen sa: «Han sa også til meg: Hold deg nær mine tjenestefolk til de er ferdige med hele innhøstingen min.»
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen kommer mot deg på en annen mark.»
23 Hun holdt seg til Boas' tjenestepiker for å samle, inntil bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen var ferdig. Og hun bodde hos sin svigermor.
15 Og han sa: 'Gi kappen du har på deg, og hold den godt.' Da hun gjorde det, målte han seks mål bygg og la det på henne; så gikk han inn i byen.
16 Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: 'Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke gå tomhendt til din svigermor.'
18 Og hun sa: 'Bli i ro, min datter, til du vet hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.'
5 Boas sa til sin tjener som var satt over skjærerne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6 Og tjeneren som var satt over skjærerne svarte: «Det er en ung kvinne fra Moab, hun kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7 Hun sa: La meg få samle, jeg ber deg, mellom kornbåndene etter skjærerne. Hun kom og har vært der fra morgen til nå; hun hvilte litt i huset.»
8 Boas sa til Ruth: «Hører du, min datter? Gå ikke for å samle på en annen mark, og dra heller ikke bort herfra, men hold deg til mine tjenestepiker.
1 Og Noomi, hennes svigermor, sa til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg vel?
2 Og nå, er ikke Boas en vi kjenner, han som du har vært sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
1 Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig og rik mann ved navn Boas, som tilhørte Elimeleks slekt.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: «La meg gå ut på markene og samle aks etter den jeg får nåde hos.» Og hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og ble på en mark og sanket etter skjærerne, og tilfeldigvis var det en del av marken som tilhørte Boas, fra Elimeleks slekt.
11 Boas svarte henne: «Jeg har blitt fortalt alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
14 Og kvinnene sa til Noomi: 'Velsignet er Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag. Må hans navn bli kjent i Israel!
15 Han skal være din sjels fornyer og forsørge deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.'
16 Og Noomi tok gutten og la ham i fanget, og ble hans amme.
5 Og hun sa til henne: 'Alt du sier, det skal jeg gjøre.'
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
3 Og han sa til løseren: 'En del av åkeren som tilhørte vår bror Elimelek, har Noomi solgt, hun som har vendt tilbake fra Moabs land.
3 Og da de syv årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om sitt hus og sin mark.
10 Og han sa: 'Velsignet være du av Herren, min datter; du har vist mer godhet nå på slutten enn i begynnelsen, fordi du ikke har gått etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
15 Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: «La henne samle selv mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.