Ruts bok 1:18
Da hun så at Ruth var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å tale til henne.
Da hun så at Ruth var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å tale til henne.
Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.
Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.
Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
Da hun så at Ruth var fast besluttet på å følge henne, ga hun henne rom.
Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
Da hun så at Rut var fast bestemt på å følge henne, holdt hun opp med å tale til henne.
When Naomi saw that Ruth was determined to go with her, she stopped trying to persuade her.
Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.
Da hun så at Rut var fast bestemt på å følge henne, holdt hun opp med å tale til henne.
Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.
Og der hun saae, at hun havde fast foretaget sig at gaae med hende, da lod hun af at tale til hende (derom).
When she saw that she was stedfastly minded to go with her, then she left speaking unto her.
Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.
When she saw that she was determined to go with her, then she stopped speaking to her.
When she saw that she was stedfastly minded to go with her, then she left speaking unto her.
Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.
Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.
Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, talte hun ikke mer til henne om det.
And when she saw{H7200} that she was stedfastly minded{H553} to go{H3212} with her, she left{H2308} off speaking{H1696} unto her.
When she saw{H7200}{(H8799)} that she was stedfastly minded{H553}{(H8693)} to go{H3212}{(H8800)} with her, then she left{H2308}{(H8799)} speaking{H1696}{(H8763)} unto her.
Now whan she sawe, that she was stedfastly mynded to go with her, she spake nomore to her therof.
Whe she saw that she was stedfastly minded to go with her, she left speaking vnto her.
When she sawe that she was stedfastly minded to go with her, she left speaking vnto her.
When she saw that she was stedfastly minded to go with her, then she left speaking unto her.
When she saw that she was steadfastly minded to go with her, she left off speaking to her.
And when she saw that she was stedfastly minded to go with her, she left off speaking unto her.
And when she saw that she was stedfastly minded to go with her, she left off speaking unto her.
And when she saw that Ruth was strong in her purpose to go with her she said no more.
When she saw that she was steadfastly minded to go with her, she left off speaking to her.
When Naomi realized that Ruth was determined to go with her, she stopped trying to dissuade her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet, og en mann fra Betlehem i Juda dro for å bo i Moabs land, han og hans kone og deres to sønner.
2 Mannens navn var Elimelek, hans kone het Noomi, og de to sønnene het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3 Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4 De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, den andre Ruth; de bodde der i omtrent ti år.
5 Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine barn og sin mann.
6 Hun brøt opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt der at Gud hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Så dro hun ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne på veien for å vende tilbake til Juda land.
8 Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren være god mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Måtte Herren gi dere et sted å hvile, hver i sin nye manns hus.» Så kysset hun dem, og de løftet sin røst og gråt.
10 Og de sa til henne: «Vi vender tilbake med deg til ditt folk.»
11 Men Noomi sa: «Snu tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere følge meg? Har jeg ennå sønner som kan bli deres menn?
12 Snu tilbake, mine døtre, gå deres vei, for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg endog hadde håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og dermed fødte sønner,
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»
14 Da gråt de høyt igjen, og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Ruth holdt fast ved henne.
15 Og hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud. Vend også du tilbake etter din svigerinne.»
16 Men Ruth svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg. For hvor du går vil jeg gå, og hvor du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja, hardt, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
19 Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
21 Jeg dro bort full, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har brakt ulykke over meg?»
22 Så vendte Noomi tilbake, og med henne Ruth, hennes moabittiske svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
18 Hun tok det opp og gikk inn til byen, og hennes svigermor så det hun hadde sanket opp. Hun tok det hun hadde latt være igjen etter at hun var blitt mett, og ga det til henne.
19 Hennes svigermor spurte: «Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Må han som har lagt merke til deg bli velsignet.» Hun fortalte sin svigermor om den hun hadde arbeidet hos og sa: «Navnet på mannen jeg har arbeidet hos i dag er Boas.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
21 Ruth moabittinnen sa: «Han sa også til meg: Hold deg nær mine tjenestefolk til de er ferdige med hele innhøstingen min.»
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen kommer mot deg på en annen mark.»
23 Hun holdt seg til Boas' tjenestepiker for å samle, inntil bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen var ferdig. Og hun bodde hos sin svigermor.
16 Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: 'Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke gå tomhendt til din svigermor.'
18 Og hun sa: 'Bli i ro, min datter, til du vet hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.'
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: «La meg gå ut på markene og samle aks etter den jeg får nåde hos.» Og hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og ble på en mark og sanket etter skjærerne, og tilfeldigvis var det en del av marken som tilhørte Boas, fra Elimeleks slekt.
5 Og hun sa til henne: 'Alt du sier, det skal jeg gjøre.'
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
1 Og Noomi, hennes svigermor, sa til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg vel?
6 Og tjeneren som var satt over skjærerne svarte: «Det er en ung kvinne fra Moab, hun kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7 Hun sa: La meg få samle, jeg ber deg, mellom kornbåndene etter skjærerne. Hun kom og har vært der fra morgen til nå; hun hvilte litt i huset.»
8 Boas sa til Ruth: «Hører du, min datter? Gå ikke for å samle på en annen mark, og dra heller ikke bort herfra, men hold deg til mine tjenestepiker.
18 Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne." Så gikk kvinnen sin vei, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
11 Boas svarte henne: «Jeg har blitt fortalt alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
38 Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
39 Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
21 Mannen undret seg på henne og forholdt seg taus for å vite om Herren hadde gjort ferden hans vellykket eller ikke.
58 De kalte på Rebekka og spurte henne: "Vil du dra med denne mannen?" og hun sa: "Jeg vil dra.
23 Han spurte: 'Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Ha det godt!'
24 Hun salet eselet og sa til gutten: 'Led og ri, og stans ikke før jeg sier fra!'
55 Hennes bror og mor sa: "La den unge kvinnen bli hos oss en uke eller ti dager, og deretter kan hun dra.
21 Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
14 Og kvinnene sa til Noomi: 'Velsignet er Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag. Må hans navn bli kjent i Israel!
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Når gutten er avvent, vil jeg bringe ham opp, for at han kan bli stående for Herrens ansikt og bli der for alltid."