Ruts bok 2:13
Hun sa: «Må jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og har talt vennlig til din tjenestepike, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
Hun sa: «Må jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og har talt vennlig til din tjenestepike, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
Hun sa: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestekvinner.'
Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»
Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg med vennlige ord og talt varmt til din tjenerinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestejenter.'
Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
Da sa hun: "La meg finne nåde i dine øyne, min herre; for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
Hun sa: Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
Da sa hun: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, selv om jeg ikke er en av dine tjenestepiker.'
Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
Så sa hun: «La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjener, selv om jeg ikke er som dine andre tjenestekvinner.»
Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.'
She said, "May I continue to find favor in your eyes, my lord, because you have comforted me and spoken kindly to your servant—even though I am not one of your servants."
Hun sa: «La meg få finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke er likeverdig med noen av dine tjenestepiker.»
Og hun sagde: Lad mig finde Naade for dine Øine, min Herre, fordi du har trøstet mig, og fordi du har talet kjærligen til din Tjenesteqvinde; og jeg, jeg er ikke som en af dine Tjenestepiger.
Then she said, Let me find favour in thy sight, my lord; for that thou hast comforted me, and for that thou hast spoken friendly unto thine handmaid, though I be not like unto one of thine handmaidens.
Hun sa: Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
Then she said, Let me find favor in your sight, my lord, for you have comforted me, and you have spoken kindly to your servant, though I am not like one of your servant girls.
Then she said, Let me find favour in thy sight, my lord; for that thou hast comforted me, and for that thou hast spoken friendly unto thine handmaid, though I be not like unto one of thine handmaidens.
Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
Så sa hun: La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.
Hun sa: Må jeg finne nåde for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
She sayde: let me fynde fauoure (syr) before thyne eyes, for thou hast comforted me, and spoken frendly vnto thy handmayde, where as I am not yet like one of yi handmaydes.
Then she saide, Let me finde fauour in thy sight, my lord: for thou hast comforted mee, and spoken comfortably vnto thy mayde, though I be not like to one of thy maydes.
Then she sayde: Let me finde fauour in thy sight my lord, thou that hast comforted me, and spoken comfortably vnto thy mayde, whiche yet am not lyke vnto one of thy maydens.
Then she said, Let me find favour in thy sight, my lord; for that thou hast comforted me, and for that thou hast spoken friendly unto thine handmaid, though I be not like unto one of thine handmaidens.
Then she said, Let me find favor in your sight, my lord, because you have comforted me, and because you have spoken kindly to your handmaid, though I am not as one of your handmaidens.
Then she said, Let me find favor in thy sight, my lord, for that thou hast comforted me, and for that thou hast spoken kindly unto thy handmaid, though I be not as one of thy handmaidens.
Then she said, Let me find favor in thy sight, my lord, for that thou hast comforted me, and for that thou hast spoken kindly unto thy handmaid, though I be not as one of thy handmaidens.
Then she said, May I have grace in your eyes, my lord, for you have given me comfort, and you have said kind words to your servant, though I am not like one of your servants.
Then she said, "Let me find favor in your sight, my lord, because you have comforted me, and because you have spoken kindly to your handmaid, though I am not as one of your handmaidens."
She said,“You really are being kind to me, sir, for you have reassured and encouraged me, your servant, even though I will never be like one of your servants!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig og rik mann ved navn Boas, som tilhørte Elimeleks slekt.
2Ruth moabittinnen sa til Naomi: «La meg gå ut på markene og samle aks etter den jeg får nåde hos.» Og hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun ut og ble på en mark og sanket etter skjærerne, og tilfeldigvis var det en del av marken som tilhørte Boas, fra Elimeleks slekt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til skjærerne: «Herren være med dere!» Og de svarte ham: «Herren velsigne deg.»
5Boas sa til sin tjener som var satt over skjærerne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Og tjeneren som var satt over skjærerne svarte: «Det er en ung kvinne fra Moab, hun kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: La meg få samle, jeg ber deg, mellom kornbåndene etter skjærerne. Hun kom og har vært der fra morgen til nå; hun hvilte litt i huset.»
8Boas sa til Ruth: «Hører du, min datter? Gå ikke for å samle på en annen mark, og dra heller ikke bort herfra, men hold deg til mine tjenestepiker.
9Hold øye med marken de skjærer, og følg etter dem. Har jeg ikke befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå da til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du legger merke til meg, en fremmed?»
11Boas svarte henne: «Jeg har blitt fortalt alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
12Måtte Herren belønne ditt arbeid, og måtte du få full lønn fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har søkt ly.»
9Og han sa: 'Hvem er du?' Og hun sa: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre teppet ditt over din tjenestekvinne, for du er en løser.'
10Og han sa: 'Velsignet være du av Herren, min datter; du har vist mer godhet nå på slutten enn i begynnelsen, fordi du ikke har gått etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
11Og nå, min datter, frykt ikke, alt du sier, skal jeg gjøre for deg, for hele folket i byen vet at du er en edel kvinne.
12Og nå, det er sant at jeg er en løser, men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
13Bli her i natt, og hvis han vil løse deg i morgen, ja, da er det bra. Hvis han ikke har lyst til å løse deg, da skal jeg løse deg, så sant Herren lever! Legg deg til morgenen.'
14Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
14Boas sa til henne: «Kom hit ved måltidet, og spis av brødet og dypp din bit i eddiken.» Hun satte seg ved siden av skjærerne, og han strakte fram ristet korn til henne, og hun spiste og ble mett og lot noe bli igjen.
15Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: «La henne samle selv mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.
16Dere skal til og med dra ut noe av det som ligger i knipper, og la det ligge for henne, så hun kan samle det opp, og ikke irettesett henne.»
18Hun tok det opp og gikk inn til byen, og hennes svigermor så det hun hadde sanket opp. Hun tok det hun hadde latt være igjen etter at hun var blitt mett, og ga det til henne.
19Hennes svigermor spurte: «Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Må han som har lagt merke til deg bli velsignet.» Hun fortalte sin svigermor om den hun hadde arbeidet hos og sa: «Navnet på mannen jeg har arbeidet hos i dag er Boas.»
20Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
21Ruth moabittinnen sa: «Han sa også til meg: Hold deg nær mine tjenestefolk til de er ferdige med hele innhøstingen min.»
22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen kommer mot deg på en annen mark.»
23Hun holdt seg til Boas' tjenestepiker for å samle, inntil bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen var ferdig. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Og Noomi, hennes svigermor, sa til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg vel?
2Og nå, er ikke Boas en vi kjenner, han som du har vært sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
3Så vask deg, salv deg, ta på klærne dine, og gå ned til treskeplassen. La deg ikke merke av mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
16Kongen vil sikkert høre og redde sin tjenestekvinne fra den mann som forsøker å utrydde meg og min sønn fra Guds arv.
17Så sa din tjenestekvinne: Måtte min herre kongens ord gi trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.'
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne." Så gikk kvinnen sin vei, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
27Denne gaven din tjenestekvinne har brakt til deg, herre, la den bli gitt til de unge menn som følger deg.
28Tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse, for Herren vil sikkert bygge opp et varig hus til deg, herre, for du kjemper Herrens kamper, og det finnes ingen ondskap hos deg så lenge du lever.
8Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren være god mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere et sted å hvile, hver i sin nye manns hus.» Så kysset hun dem, og de løftet sin røst og gråt.
12Da sa kvinnen: 'La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen;' og han sa: 'Tal.'
14Og kvinnene sa til Noomi: 'Velsignet er Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag. Må hans navn bli kjent i Israel!
16Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Og hun sa: 'Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke gå tomhendt til din svigermor.'
18Og hun sa: 'Bli i ro, min datter, til du vet hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.'
13Han sa til ham: 'Si til henne: Du har brydd deg om oss med alt dette bryet, hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale på dine vegne til kongen eller hærføreren?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
3Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»
31da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
16Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for av stor bekymring og sorg har jeg talt til nå."
11Og alt folket som var i porten, og de eldste, sa: 'Vitner! Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus som Rakel og som Lea, som begge bygde Israels hus. Må du gjøre store gjerninger i Efrata og bli berømt i Betlehem;
12Lov meg nå ved Herren at fordi jeg har vist dere godhet, så skal dere gjøre det samme mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.