Rut 2:14
Boas sa til henne: «Kom hit ved måltidet, og spis av brødet og dypp din bit i eddiken.» Hun satte seg ved siden av skjærerne, og han strakte fram ristet korn til henne, og hun spiste og ble mett og lot noe bli igjen.
Boas sa til henne: «Kom hit ved måltidet, og spis av brødet og dypp din bit i eddiken.» Hun satte seg ved siden av skjærerne, og han strakte fram ristet korn til henne, og hun spiste og ble mett og lot noe bli igjen.
Boas sa til henne: Når det er måltid, kom hit og spis av brødet og dypp biten i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste, ble mett og hadde til overs.
Ved måltidet sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet og dypp biten din i eddiken.' Hun satte seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn. Hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.
På måltidstid sa Boas til henne: 'Kom hit, og spis av brødet og dypp biten din i eddiken.' Så satte hun seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
Boaz sa til henne: «Ved måltidet, kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken.» Da satte hun seg ved siden av skurdfolkene, og han rakte henne stekt korn, og hun spiste til hun var mett og hadde noe til overs.
Og Boaz sa til henne: "Ved måltidstid, kom hit og spis av brødet, og dypp brødet ditt i eddiken." Hun satte seg ved siden av høstfolkene; og han rakte henne ristet korn, og hun spiste, ble mett og dro.
Da det var tid for måltidet, sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken. Hun satte seg ved siden av innhøsterne, og Boas ga henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og hun hadde noe til overs.
Ved måltidet sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken.' Da satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste seg mett og hadde til overs.
Boas sa til henne: "Når det er tid for måltid, kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken." Så satt hun ved siden av innhøsterne, og han rakte henne ristede korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
Boaz sa til henne: «Kom hit til måltid, spis av brødet, og dypp biten din i eddik.» Hun satte seg ved siden av innhøsterne; han lot henne få noe av det tørre kornet, og hun spiste, ble mett og forlot stedet.
Boas sa til henne: "Når det er tid for måltid, kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken." Så satt hun ved siden av innhøsterne, og han rakte henne ristede korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
Da det ble tid for måltid, sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet, og dypp stykket ditt i eddiken.' Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han lot henne få ristet korn, som hun spiste og ble mett av, og hun hadde til overs.
At mealtime, Boaz said to her, "Come here and eat some bread and dip your morsel in the vinegar." So she sat beside the harvesters, and he offered her roasted grain. She ate, was satisfied, and had some leftover.
Bolas sa til henne ved måltidet: «Kom hit og spis brødet og dypp ditt stykke brød i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han holdt ut stekt korn til henne, og hun spiste og ble mett og hadde til overs.
Og Boas sagde til hende: Naar det er Tid til at æde, da kom herhid og æd af Brødet, og dyp din Bid i Eddiken; og hun satte sig ved Høstfolkenes Side, og han rakte stegte Ax til hende, og hun aad og blev mæt og levnede.
And Boaz said unto her, At mealtime come thou hither, and eat of the bread, and dip thy morsel in the vinegar. And she sat beside the reapers: and he reached her parched corn, and she did eat, and was sufficed, and left.
Boas sa til henne: Når det er måltid, kom hit og spis av brødet og dypp stykket ditt i eddiken. Så satt hun ved siden av høstemennene; han ga henne ristet korn, og hun spiste, ble mett og hadde noe til overs.
And Boaz said to her, At mealtime come here, and eat of the bread, and dip your piece in the vinegar. So she sat beside the reapers, and he handed her roasted grain, and she ate and was satisfied, and left some.
And Boaz said unto her, At mealtime come thou hither, and eat of the bread, and dip thy morsel in the vinegar. And she sat beside the reapers: and he reached her parched corn, and she did eat, and was sufficed, and left.
Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet, og dypp ditt stykke i eddiken. Så satt hun ved siden av høstfolkene, og han gav henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
Ved måltidstid sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og hun hadde noe igjen.
Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og få litt av brødet, og dypp ditt stykke i vinen. Så satte hun seg hos skjærerne, og han rakte henne stekt korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
And at meal-time{H6256} Boaz{H1162} said{H559} unto her, Come{H5066} hither,{H1988} and eat{H398} of the bread,{H3899} and dip{H2881} thy morsel{H6595} in the vinegar.{H2558} And she sat{H3427} beside{H6654} the reapers,{H7114} and they reached{H6642} her parched{H7039} grain, and she did eat,{H398} and was sufficed,{H7646} and left{H3498} thereof.
And Boaz{H1162} said{H559}{(H8799)} unto her, At mealtime{H6256}{H400} come{H5066}{(H8798)} thou hither{H1988}, and eat{H398}{(H8804)} of the bread{H3899}, and dip{H2881}{(H8804)} thy morsel{H6595} in the vinegar{H2558}. And she sat{H3427}{(H8799)} beside{H6654} the reapers{H7114}{(H8802)}: and he reached{H6642}{(H8799)} her parched{H7039} corn, and she did eat{H398}{(H8799)}, and was sufficed{H7646}{(H8799)}, and left{H3498}{(H8686)}.
Boos sayde vnto her: Whan it is eatinge tyme, come hither, and eate of the bred, and dyppe thy morsell in the vyneger. And she sat hir downe besyde the reapers. And he set parched corne before her, and she ate, & was satisfyed, and lefte ouer.
And Boaz said vnto her, At the meale time come thou hither, and eat of the bread, and dippe thy morsell in the vineger; she sate beside the reapers, and hee reached her parched corne: and shee did eate, and was sufficed, and left thereof.
Booz sayde vnto her agayne: At the meale tyme come thou hyther, and eate of the bread, and dyp thy morsel in the vineger. And she sat besyde the reapers: and he reached her parched corne, & she dyd eate, and was suffised, & left part:
And Boaz said unto her, At mealtime come thou hither, and eat of the bread, and dip thy morsel in the vinegar. And she sat beside the reapers: and he reached her parched [corn], and she did eat, and was sufficed, and left.
At meal-time Boaz said to her, Come here, and eat of the bread, and dip your morsel in the vinegar. She sat beside the reapers, and they reached her parched grain, and she ate, and was sufficed, and left of it.
And at meal-time Boaz said unto her, Come hither, and eat of the bread, and dip thy morsel in the vinegar. And she sat beside the reapers, and they reached her parched grain, and she did eat, and was sufficed, and left thereof.
And at meal-time Boaz said unto her, Come hither, and eat of the bread, and dip thy morsel in the vinegar. And she sat beside the reapers, and they reached her parched grain, and she did eat, and was sufficed, and left thereof.
And at meal-time Boaz said to her, Come here, and take some of the bread, and put your bit into the wine. And she took her seat among the grain-cutters: and he gave her dry grain, and she took it, and there was more than enough for her meal.
At meal time Boaz said to her, "Come here, and eat of the bread, and dip your morsel in the vinegar." She sat beside the reapers, and they reached her parched grain, and she ate, and was satisfied, and left some of it.
Later during the mealtime Boaz said to her,“Come here and have some food! Dip your bread in the vinegar!” So she sat down beside the harvesters. Then he handed her some roasted grain. She ate until she was full and saved the rest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: «La henne samle selv mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.
16 Dere skal til og med dra ut noe av det som ligger i knipper, og la det ligge for henne, så hun kan samle det opp, og ikke irettesett henne.»
17 Hun sanket på marken til kvelden, og slo ut det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
18 Hun tok det opp og gikk inn til byen, og hennes svigermor så det hun hadde sanket opp. Hun tok det hun hadde latt være igjen etter at hun var blitt mett, og ga det til henne.
19 Hennes svigermor spurte: «Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Må han som har lagt merke til deg bli velsignet.» Hun fortalte sin svigermor om den hun hadde arbeidet hos og sa: «Navnet på mannen jeg har arbeidet hos i dag er Boas.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
21 Ruth moabittinnen sa: «Han sa også til meg: Hold deg nær mine tjenestefolk til de er ferdige med hele innhøstingen min.»
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen kommer mot deg på en annen mark.»
23 Hun holdt seg til Boas' tjenestepiker for å samle, inntil bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen var ferdig. Og hun bodde hos sin svigermor.
1 Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig og rik mann ved navn Boas, som tilhørte Elimeleks slekt.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: «La meg gå ut på markene og samle aks etter den jeg får nåde hos.» Og hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og ble på en mark og sanket etter skjærerne, og tilfeldigvis var det en del av marken som tilhørte Boas, fra Elimeleks slekt.
4 Se, Boas kom fra Betlehem og sa til skjærerne: «Herren være med dere!» Og de svarte ham: «Herren velsigne deg.»
5 Boas sa til sin tjener som var satt over skjærerne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6 Og tjeneren som var satt over skjærerne svarte: «Det er en ung kvinne fra Moab, hun kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7 Hun sa: La meg få samle, jeg ber deg, mellom kornbåndene etter skjærerne. Hun kom og har vært der fra morgen til nå; hun hvilte litt i huset.»
8 Boas sa til Ruth: «Hører du, min datter? Gå ikke for å samle på en annen mark, og dra heller ikke bort herfra, men hold deg til mine tjenestepiker.
9 Hold øye med marken de skjærer, og følg etter dem. Har jeg ikke befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå da til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10 Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du legger merke til meg, en fremmed?»
11 Boas svarte henne: «Jeg har blitt fortalt alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
12 Måtte Herren belønne ditt arbeid, og måtte du få full lønn fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har søkt ly.»
13 Hun sa: «Må jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og har talt vennlig til din tjenestepike, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
7 Og Boas spiste og drakk, og hjertet hans var tilfreds. Han gikk for å legge seg ved enden av kornhaugen, og hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
8 Og det skjedde ved midnatt at mannen ble skremt, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9 Og han sa: 'Hvem er du?' Og hun sa: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre teppet ditt over din tjenestekvinne, for du er en løser.'
10 Og han sa: 'Velsignet være du av Herren, min datter; du har vist mer godhet nå på slutten enn i begynnelsen, fordi du ikke har gått etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
1 Og Noomi, hennes svigermor, sa til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg vel?
2 Og nå, er ikke Boas en vi kjenner, han som du har vært sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
3 Så vask deg, salv deg, ta på klærne dine, og gå ned til treskeplassen. La deg ikke merke av mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
15 Og han sa: 'Gi kappen du har på deg, og hold den godt.' Da hun gjorde det, målte han seks mål bygg og la det på henne; så gikk han inn i byen.
16 Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: 'Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke gå tomhendt til din svigermor.'
18 Og hun sa: 'Bli i ro, min datter, til du vet hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.'
1 Og Boas gikk opp til byporten og satte seg der, og se, løseren som Boas hadde nevnt, kom forbi. Han sa: 'Kom hit og sett deg, den og den.' Og han snudde seg og satte seg ned.
2 Og han tok ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
6 Hun brøt opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt der at Gud hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Så dro hun ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne på veien for å vende tilbake til Juda land.
22 Så vendte Noomi tilbake, og med henne Ruth, hennes moabittiske svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
6 De satt seg ned og spiste sammen og drakk. Ungkvinnens far sa til mannen: "Jeg ber deg, bli natten over, så ditt hjerte kan være glad."
9 Måtte Herren gi dere et sted å hvile, hver i sin nye manns hus.» Så kysset hun dem, og de løftet sin røst og gråt.
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
13 Og Boas tok Rut, og hun ble hans hustru, og han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14 Og kvinnene sa til Noomi: 'Velsignet er Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag. Må hans navn bli kjent i Israel!
5 Da sa Boas: 'Den dagen du kjøper marken av Noomi, har du også kjøpt den fra Rut, moabitteren, avdødes hustru, for å reise opp den dødes navn over hans arv.'
22 Så nå, hør også du på din tjenestekvinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du skal dra videre.'
5 "Kom, spis av mitt brød og drikk av vinen jeg har blandet.
18 Hun sa: "Drikk, herre," og skyndte seg til å senke krukken til hånden sin og ga ham drikke.