Høysangen 2:1
Som en lilje blant torner,
Som en lilje blant torner,
Jeg er Sarons blomst, og liljen i dalene.
Jeg er en markblomst i Saron, en lilje i dalene.
Jeg er Sarons blomst, liljen i dalene.
Jeg er liljen fra Saron, blomsten blant de vakre.
Jeg er rosen fra Saron, og liljen i dalene.
Jeg er rosen i Sharon og liljen i dalene.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje i dalene.
Jeg er en nøkkerose i Saron, en lilje i dalene.
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Jeg er Sharon-rosen og dalens lilje.
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Jeg er en rose i Saron, en lilje i dalene.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys.
Jeg er en blomst av Sharon, en lilje i dalene.
Jeg er en Rose i Saron, en Lilie i Dalene.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
Jeg er Sarons rose, og liljen i dalene.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje i dalene.
Jeg er en rose fra Sharon, en lilje fra dalene.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje fra dalene.
I am a rose{H2261} of Sharon,{H8289} A lily{H7799} of the valleys.{H6010}
I am the rose{H2261} of Sharon{H8289}, and the lily{H7799} of the valleys{H6010}.
I am the floure of the felde, and lylie of the valleys:
I am the rose of the fielde, and the lilie of the valleys.
I am the rose of the fielde, and lillie of the valleys,
¶ I [am] the rose of Sharon, [and] the lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, a flower of the valleys.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys. Lover
The Lily among the Thorns and the Apple Tree in the ForestThe Beloved to Her Lover: I am a meadow flower from Sharon, a lily from the valleys.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 slik er min venninne blant døtrene.
3 Som en sitron blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg i hans skygge med glede, og hans frukt er søt for min gane.
4 Han har ført meg inn i huset av vin, og hans banner over meg er kjærlighet.
5 Styrk meg med druekaker, støtt meg med sitroner, for jeg er syk av kjærlighet.
1 Hvor har din elskede dratt, du vakre blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham med deg?
2 Min elskede gikk ned til sin hage, til bedene med krydder, for å glede seg i hagene og sanke liljer.
3 Jeg er min kjære sin, og min kjære er min, han som finner glede blant liljene.
4 Du er vakker, min venn, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som hærskarer med banner.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som fryder seg blant liljene.
17 Inntil dagen bryter frem, og skyggene flykter, vend om, bli lik, min elskede, en gasell eller en ung hjort på skillesfjellene.
13 En myrrapakke er min elskede for meg, Den hviler mellom mine bryster.
14 En klase sypre er min elskede for meg, I Engedi-vinmarkene!
15 Se, du er vakker, min venn, Se, du er vakker, dine øyne er som duer.
9 Min elskede er som en gasell, eller som en ung hjort. Se, der står han bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, titter fram gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: 'Stå opp, min venn, min vakre, og kom!
11 For se, vinteren er forbi, regnet er over, det er borte.
10 Jeg er min elskedes, og hans lyst er mot meg.
5 Dine to bryster er som to hjortekalver, tvillinger av gasellen, som beiter blant liljer.
6 Før dagen bryter fram, og skyggene flykter bort, vil jeg dra til myrra-fjellet og til røkelses-haugen.
7 Du er helt skjønn, min venn, og det er ingen feil hos deg. Kom fra Libanon, min brud,
8 Kom fra Libanon, kom inn. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løveboliger, fra leopardfjell.
15 En kilde av hager, en brønn av levende vann, som strømmer fra Libanon!
5 Jeg vil være som dugg for Israel, han skal blomstre som en lilje og slå rot som Libanon.
1 Jeg er kommet inn i hagen min, min søster-brud, jeg har plukket min myrra med mitt krydder, jeg har spist min honningkake med honning, jeg har drukket min vin med melk. Spis, venner, drikk, ja, drikk rikelig, kjære!
2 Jeg sov, men hjertet mitt våknet: Lyden av min elskede som banker! ‘Åpne for meg, min søster, min venn, min due, min fullkomne, for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.’
12 En inngjerdet hage er min søster-brud, en lukket kilde – en forseglet brønn.
13 Dine skudd er en hage full av granatepler, med utvalgte frukter,
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, Hvor du gresser, Hvor du hviler ved middag, For hvorfor skulle jeg være som en tilslørt, Ved dine venners flokker?
12 La oss overnatte i landsbyene, la oss tidlig dra til vinmarkene, se om vinstokken har blomstret, om blomsten har åpnet seg. Granateplene har blomstret, der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, vekke ikke kjærligheten, la den sove til den selv ønsker det!
6 Hvem er dette som kommer opp fra ødemarken, lik søyler av røyk, duftende av myrra og røkelse, fra all krydder som handlerne selger?
5 Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, Som Kedars telt, som Salomos gardiner.
13 Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
14 Min due, i fjellenes kløfter, på det hemmelige stedet ved skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt, og ditt utseende tiltalende.
6 Hvor vakker og hvor behagelig er du, min elskede, i dine gleder.
10 Min elskede er strålende og rød, fremtredende blant ti tusen!
2 Jeg ber, la meg stå opp og gå rundt i byen, i gatene og i de vide plassene, og lete etter ham som min sjel elsker! Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
5 Hvem er denne som kommer fra ørkenen, støttende seg til sin kjæreste? Under det gyveltreet vekket jeg deg, der din mor bar deg, der hun som fødte deg, ga seg selv et løfte.
1 Salomos høysang.
2 La ham kysse meg med kyss fra sin munn, For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Dine dufter er gode. Ditt navn er som utøst olje, Derfor elsker jomfruene deg.
13 Hagenes beboer, vennene lytter til din stemme. La meg få høre den. Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell,
14 eller som en ung hjort på krydderfjellene!
10 Hvem er hun som skinner som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærskarer med banner?
11 Til en nøttehage gikk jeg ned for å se på knoppene i dalen, for å se om vintreet blomstret, om granateplene hadde sprunget ut.
1 La meg synge for min elskede, En sang om min elskedes vingård: Min elskede har en vingård på en fruktbar høyde.
16 Hans munn er sødme – og alt ved ham ønskelig, dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre!
9 Min kjære, jeg har sammenlignet deg Med min glede i faraos vogner.
7 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gaseller eller markens hind, vekk ikke opp kjærligheten før den selv vil!
13 Hans kinn som et bed av krydder, tårn av parfyme, hans lepper er liljer, dryppende flytende myrra.