Men nå sverger jeg til dere, dere rettferdige, ved storheten av hans prakt og hans herlighet; ved hans strålende rike og ved hans majestet, jeg sverger til dere at jeg forstår dette mysteriet; at jeg har lest himmelens tavle, har sett skriften fra de hellige, og har oppdaget hva som er skrevet og innprentet på den angående dere.

But now I swear to you, ye righteous, by the greatness of his splendour and his glory; by his illustrious kingdom and by his majesty, to you I swear, that I comprehend this mystery; that I have read the tablet of heaven, have seen the writing of the holy Ones, and have discovered what is written and impressed on it concerning you.

Jeg har sett at all godhet, glede og herlighet er forberedt for dere, og er skrevet ned for åndene til de som dør som særdeles rettferdige og gode. Til dere skal det gis som belønning for deres strider; og deres del av lykke skal langt overgå de levendes del.

I have seen that all goodness, joy, and glory has been prepared for you, and been written down for the spirits of them who die eminently righteous and good. To you it shall be given in return for your troubles; and your portion of happiness shall far exceed the portion of the living.

Åndene til dere som dør i rettferdighet skal eksistere og glede seg. Deres ånder skal juble; og deres minne skal være for ansiktet til den mektige fra generasjon til generasjon. De skal heller ikke frykte skam nå.

The spirits of you who die in righteousness shall exist and rejoice. Their spirits shall exult; and their remembrance shall be before the face of the mighty One from generation to generation. Nor shall they now fear disgrace.

Ve dere, syndere, når dere dør i deres synder; og de som er som dere sier om dere: «Velsignet er disse synderne. De har levd i hele sin tid, og nå dør de i lykke og rikdom. Nød og slakt kjente de ikke mens de var i live; i ære dør de; og aldri i løpet av sitt liv ble dom overgått dem.»

Woe to you, sinners, when you die in your sins; and they, who are like you, say respecting you, Blessed are these sinners. They have lived out their whole period; and now they die in happiness and in wealth. Distress and slaughter they knew not while alive; in honour they die; nor ever in their lifetime did judgment overtake them.

Men har det ikke blitt vist dem at når deres sjeler skal ned til de dødes sted, vil deres onde gjerninger bli deres største kval? I mørket, i snaren, og i flammen, som skal brenne til den store dommen, skal deres ånder gå inn; og den store dommen skal tre i kraft for alltid og alltid.

But has it not been shown to them, that, when to the receptacle of the dead t heir souls shall be made to descend, their evil deeds shall become their greatest torment? Into darkness, into the snare, and into the flame, which shall burn to the great judgment, shall their spirits enter; and the great judgment shall take effect for ever and for ever.

Ve dere; for det vil ikke være fred for dere. Dere kan hverken si til de rettferdige og gode som er i live: «I våre vanskeligheters dager har vi blitt plaget; vi har sett hver art av problemer og lidd mange onde ting.»

Woe to you; for to you there shall be no peace. Neither can you say to the righteous, and to the good who are alive, “In the days of our trouble have we been afflicted; every species of trouble have we seen, and many evil things have suffered.

Våre ånder har blitt fortært, svekket og redusert.

Our spirits have been consumed, lessened, and diminished.

Vi har omkommet; og det har ikke vært mulig å få hjelp for oss, verken i ord eller gjerning: vi har ikke funnet noen, men har blitt plaget og ødelagt.

We have perished; nor has there been a possibility of help for us in word or in deed: we have found none, but have been tormented and destroyed.

Vi har ikke forventet å overleve dag for dag.

We have not expected to live day after day.

Vi håpet faktisk å ha vært hodet;

We hoped indeed to have been the head;

Men vi er blitt halen. Vi har vært plaget, når vi har lagt oss fram; men vi har blitt fortært av syndere og de ugudelige; deres åk har vært tungt over oss.

But we have become the tail. We have been afflicted, when we have exerted ourselves; but we have been devoured by sinners and the ungodly; their yoke has been heavy upon us.

De har utøvd herredømme over oss, de som avskyr og plager oss; og til de som hater oss har vi bøyd vår nakke; men de har ikke vist oss noen medfølelse.

Those have exercised dominion over us who detest and who goad us; and to those who hate us have we humbled our neck; but they have shown no compassion towards us.

Vi har lengtet etter å unnslippe dem, så vi kunne fly bort og hvile; men vi har ikke funnet noe sted vi kunne fly til, og være trygge for dem. Vi har søkt tilflukt hos prinser i vår nød, og har ropt til de som fortærer oss; men vårt rop har ikke blitt hørt, og de har ikke vært villige til å høre vår stemme;

We have been desirous of escaping from them, that we might fly away and be at rest; but we have found no place to which we could fly, and be secure from them. We have sought an asylum with princes in our distress, and have cried out to those who were devouring us; but our cry has not been regarded, nor have they been disposed to hear our voice;

Men snarere for å hjelpe de som raner og fortærer oss; de som reduserer oss, og skjuler sitt undertrykkelse; som ikke fjerner sitt åk fra oss, men fortærer, utmatter og dreper oss; som skjuler vårt slakt, og ikke husker at de har løftet hender mot oss.

But rather to assist those who plunder and devour us; those who diminish us, and hide their oppression; who remove not their yoke from us, but devour, enervate, and slay us; who conceal our slaughter, nor remember that they have lifted up their hands against us.”