1 Kongebok 20:21
Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
The king of Israel went out and struck down the horses and chariots, and he inflicted a great defeat on the Arameans.
Og Israels Konge drog ud og slog Heste og Vogne, og slog de Syrer med et stort Slag.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
Israel konge dro ut, slo hestene og vognene og høstet et stort nederlag blant syrerne.
And the king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
Israels konge gikk ut og tok både hester og krigsvogner og gjorde stor skade blant arameerne.
And the kynge of Israel wente forth, and smote horses and charettes, and dyd a greate slaughter on the Syrians.
And the King of Israel went out, & smote the horses and charets, and with a great slaughter slew he the Aramites.
And the king of Israel went out, and smote the horses and charettes, & with a great slaughter slue he the Syrians.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
The king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and killed the Syrians with a great slaughter.
and the king of Israel goeth out, and smiteth the horses, and the charioteers, and hath smitten among the Aramaeans a great smiting.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out and took the horses and the war-carriages, and made great destruction among the Aramaeans.
The king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and killed the Syrians with a great slaughter.
Then the king of Israel marched out and struck down the horses and chariots; he thoroughly defeated Syria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så dro de unge krigerne under herreførernes kommando ut av byen, med hæren bak seg.
20Hver mann drepte sin motstander, og arameerne flyktet. Israels folk forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet også på en hest med noen ryttere.
1Og Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, og med ham var tretti-to konger, og han hadde mye hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot den.
2Så sendte han budbærere til Ahab, Israels konge, til byen Samaria.
22Så kom en profet til Israels konge og sa til ham: «Gå og styrk deg selv og tenk godt over hva du skal gjøre, for til våren vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.»
23Kongens tjenere sa til ham: «Deres gud er en gud av fjellene. Det er derfor de overvant oss. Men la oss kjempe mot dem på slettene, da vil vi med sikkerhet være sterkere enn dem.
24Gjør derfor dette: Fjern kongene fra deres kommandoer og sett guvernører i deres sted.
25Samle en hær som den du mistet, hester som de hestene du mistet og vogner som de vognene du mistet, og vi vil kjempe mot dem på slettene. Sannelig vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved våren samlet Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27Israels folk ble samlet og forsynte seg med proviant. De dro ut for å møte dem. Israels folk slo leir rett overfor dem som to små flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»
29De slo leir rett overfor hverandre i syv dager. På den syvende dagen startet slaget, og Israelsfolk drepte 100.000 fotsoldater av arameerne på én dag.
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, men en mur falt over 27.000 av dem. Ben-Hadad rømte og gjemte seg i et indre rom i byen.
17Da David fikk høre dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp i slagformasjon mot David og kjempet mot ham.
18Men de arameiske styrkene flyktet foran Israel, og David drepte sju hundre vognkjørere og førti tusen ryttere. Sjobak, hærføreren, drepte han der, og han døde på stedet.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
31Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Han sa til sin vognstyrer: «Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.»
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
16Da arameerne så at de hadde blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra elvebredden, med Sjofak, hærføreren til Hadadezer, i spissen for dem.
17Det ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem. Han stilte opp mot dem, og de stilte seg opp mot ham til kamp.
18Arameerne flyktet foran Israel, og David drepte syv tusen arameiske vognmenn og førti tusen fotsoldater. Sjofak, hærføreren, ble også drept.
33Men en mann dro buestrengen tilfeldig og traff Israels konge mellom brynjen og brystplaten. Han sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampens hete, for jeg er såret.'
34Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
5Syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadad'ezer, kongen av Soba, men David slo tjue tusen av dem.
6For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hettittenes konger og egypternes konger for å komme over oss.
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, slo David tjue to tusen arameere.
15Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"
23Ved årets begynnelse dro arameernes hær opp mot Joas. De kom til Juda og Jerusalem, drepte alle lederne blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24Arameernes hær kom med få menn, men Herren overgav en svært stor hær i deres hånd fordi folket hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så laget de dom over Joas.
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær, og sa: Gå og se.
5Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Aram. De beseiret ham og tok mange fanger med til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som påførte ham et stort nederlag.
14Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: "På det og det stedet skal leiren min være."
5Følgende deres råd gikk han med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
17De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
43Så dro Israels konge hjem, nedtrykt og sint. Han kom til Samaria.
13Så gikk Joab og troppene som var med ham fram for å kjempe mot arameerne, og de flyktet foran ham.
24Senere samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
9Joram dro ut med lederne sine og alle stridsvognene sine. Han sto opp om natten og slo rundt omkring edomittene som omringet ham og lederne av vognhæren.
28Han dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead, hvor arameerne såret Joram.
20Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. De erobret Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, og alle Kinnerets områder, og hele Naftalis land.
12Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.