Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
The king got up in the night and said to his servants, "I will tell you what the Arameans have done to us. They know we are hungry, so they have gone out of the camp to hide in the countryside, thinking, 'When they come out of the city, we will capture them alive and take the city.'"
Og Kongen stod op om Natten og sagde til sine Tjenere: Kjære, jeg vil kundgjøre eder, hvad de Syrer have gjort med os: De vide, at vi lide Hunger, derfor ere de udgangne af Leiren for at skjule sig paa Marken, sigende: Naar de udgaae af Staden, da ville vi gribe dem levende og komme i Staden.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore they have gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the kynge arose in the nighte, & sayde vnto his seruauntes: I will tell you how ye Syrians deale with vs: they knowe yt we suffer honger, and are gone out of the tetes, to hyde them selues in the felde, and thynke thus: whan they go out of the cite, we wyll take them alyue, & come in to the cite.
Then the King arose in the night, and saide vnto his seruants, I wil shew you now, what the Aramites haue done vnto vs. They know that we are affamished, therefore they are gone out of the campe to hide them selues in the fielde, saying, When they come out of the citie, we shall catch them aliue, and get into the citie.
And the king arose in the night, & sayde vnto his seruauntes: I wil shewe you nowe what the Syrians haue done vnto vs: They knowe that we be hungrie, and therefore are they gone out of the pauillions to hyde them selues in the fielde, saying: When they come out of the citie, we shall catche them alyue, and get in to the citie.
¶ And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we [be] hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
The king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king riseth by night, and saith unto his servants, `Let me declare, I pray you, to you that which the Aramaeans have done to us; they have known that we are famished, and they are gone out from the camp to be hidden in the field, saying, When they come out from the city, then we catch them alive, and unto the city we enter.'
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
Then the king got up in the night and said to his servants, This is my idea of what the Aramaeans have done to us. They have knowledge that we are without food; and so they have gone out of their tents, and are waiting secretly in the open country, saying, When they come out of the town, we will take them living and get into the town.
The king arose in the night, and said to his servants, "I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry. Therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, 'When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.'"
The king got up in the night and said to his advisers,“I will tell you what the Syrians have done to us. They know we are starving, so they left the camp and hid in the field, thinking,‘When they come out of the city, we will capture them alive and enter the city.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da svarte den offiseren som kongen lente seg på til Guds mann og sa: Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
3Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til byporten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
4Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, men da de kom til kanten av arameernes leir, var det ingen der.
6For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hettittenes konger og egypternes konger for å komme over oss.
7Så de reiste seg og flyktet i skumringen og etterlot sine telt, sine hester og sine esler – leiren slik den var – og løp for livet.
8Da de spedalske kom til kanten av leiren, gikk de inn i et telt og spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær derfra, gikk og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt og tok ut ting derfra, og gjemte det.
9Så sa de til hverandre: Det vi gjør nå, er ikke riktig. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgenen blir lys, vil det komme straff over oss. La oss nå gå og fortelle det til kongens hus.
10Så de kom og ropte til byportvaktene og fortalte dem, og sa: Vi gikk til arameernes leir, og se, der var ingen, ingen mennesker – bare bundne hester og esler, og teltene som de var.
11Da ropte portvaktene det ut, og det ble fortalt i kongens hus.
13En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær, og sa: Gå og se.
15De fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budene kom tilbake og rapporterte til kongen.
16Folket gikk da ut og plyndret arameernes leir. Så ble en seah fint mel solgt for en sjekel, og to seah bygg for en sjekel, i samsvar med Herrens ord.
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
12En av hans tjenere sa: "Nei, herre konge. Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du snakker i ditt soverom."
13Han sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham." Det ble meldt til ham: "Se, han er i Dotan."
14Han sendte dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
8Kongen i Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: "På det og det stedet skal leiren min være."
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Vokt deg for å gå forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der."
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"
22Han svarte: "Du skal ikke slå dem. Slår du dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og la dem deretter dra tilbake til sin herre."
23Han gjorde i stand et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem bort, så de dro til sin herre. Arameerne kom ikke mer på tokt inn i Israels land.
24Senere samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
27Israels folk ble samlet og forsynte seg med proviant. De dro ut for å møte dem. Israels folk slo leir rett overfor dem som to små flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»
29De slo leir rett overfor hverandre i syv dager. På den syvende dagen startet slaget, og Israelsfolk drepte 100.000 fotsoldater av arameerne på én dag.
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, men en mur falt over 27.000 av dem. Ben-Hadad rømte og gjemte seg i et indre rom i byen.
31Hans tjenere sa til ham: «Hør, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss gå med sekker om livet og tau om hodet til Israels konge. Kanskje vil han spare livet ditt.»
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
6Men i morgen på denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt for deg, skal de ta med seg.»
21Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.
22Så kom en profet til Israels konge og sa til ham: «Gå og styrk deg selv og tenk godt over hva du skal gjøre, for til våren vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.»
23Kongens tjenere sa til ham: «Deres gud er en gud av fjellene. Det er derfor de overvant oss. Men la oss kjempe mot dem på slettene, da vil vi med sikkerhet være sterkere enn dem.
24Gjør derfor dette: Fjern kongene fra deres kommandoer og sett guvernører i deres sted.
17De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
18Han sa: «Om de kommer ut for fred, ta dem levende. Om de kommer ut for kamp, ta dem også levende.»
19Så dro de unge krigerne under herreførernes kommando ut av byen, med hæren bak seg.
15Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
1Og Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, og med ham var tretti-to konger, og han hadde mye hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot den.
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
24Arameernes hær kom med få menn, men Herren overgav en svært stor hær i deres hånd fordi folket hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så laget de dom over Joas.
9Samme natt sa Herren til Gideon: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
14Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
31Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.