1 Kongebok 8:47
og hvis de tar til seg hjertet i det landet dit de er ført bort i fangenskap, og vender om og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.»
og hvis de tar til seg hjertet i det landet dit de er ført bort i fangenskap, og vender om og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.»
og de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort som fanger, og sier: Vi har syndet, vi har handlet vrangt, vi har gjort ugudelig,
og de tar det til hjertet i landet der de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort, og sier: Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet gudløst,
og de tar det til hjertet der i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i sine fangers land og sier: Vi har syndet og handlet urett, vi har gjort ondt,
men de tar det til hjertet i det landet de blir ført til fange i, og vender om og trygler om nåde hos deg, i fangenskapets land, og sier: 'Vi har syndet, handlet galt og vært ugudelige,'
Hvis de da tenker etter i landet hvor de er bortført, vender seg om og ber til deg i fiendens land og sier: Vi har syndet, vi har begått misgjerninger, vi har gjort ondskap.
Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
og de kommer til sine sanser i landet hvor de er fanger, vender om og ber deg om nåde i fangenskapets land, sier: Vi har syndet og handlet ille, vi har vært ugudelige,
men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",
Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett,
men om de, mens de er i fangenskap, grunner over sin situasjon, angrer og ber deg med oppriktig hjerte, og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet ondt, vi har gjort det som er galt,’
Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett,
men dersom de tar det til hjertet i det landet hvor de er bortført, omvender seg og bønnfaller deg i landets fangenskap og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
and if they have a change of heart in the land where they are held captive, and repent and plead with You in the land of their captors, saying, 'We have sinned, we have done wrong, we have acted wickedly';
og de tage det igjen til Hjerte i Landet, hvorudi de ere fangne, og omvende sig og bede til dig om Naade i deres Land, som have taget dem fangne, og sige: Vi have syndet og handlet ilde, vi have været ugudelige,
Yet if they shall bethink themselves in the land whither they were carried captives, and repent, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
men hvis de vender tilbake til sitt hjerte i det landet de ble tatt til fange, og omvender seg og ber til deg i det landet de ble ført bort til, og sier: «Vi har syndet, og handlet ondt, vi har gjort urett;»
Yet if they shall come to themselves in the land where they were carried captives, and repent, and make supplication to you in the land of those who carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
Yet if they shall bethink themselves in the land whither they were carried captives, and repent, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
men hvis de vender om i sitt hjerte i det land hvor de blir bortført som fanger, og omvender seg og bønnfaller deg i landet hvor de blir ført bort som fanger, og sier: Vi har syndet og gjort ondt, vi har handlet urettferdig;
og de tar det til hjertet hvor de er tatt til fange, og vender om, og bønnfaller Deg i landet til sine fanger, og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde,
hvis de da tar seg selv i vare i landet hvor de er ført som fanger, og vender tilbake og anmoder deg i det landet de ble ført bort til, og sier: Vi har syndet og handlet ondt og vært onde,
Og hvis de kommer til besinnelse, i landet der de er fanger, og vender seg igjen til deg, roper ut i bønn til deg i det landet, og sier, Vi er syndere, vi har gjort urett, vi har gjort ondt;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
Yet if they shall bethink themselves in the land whither they were carried captives, and repent, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
and yf they remembre them selues in the londe where they are captyue, and turne, and make their intercession vnto the in the londe of their captyuite, and saye: We haue synned, & done amysse, and haue bene vngodly,
Yet if they turne againe vnto their heart in the lande (to the which they be caryed away captiues) and returne and pray vnto thee in the lande of them that caryed them away captiues, saying, We haue sinned, we haue transgressed, and done wickedly,
Yet if they turne againe vnto their heartes in the lande of them that caryed them away captiues, & returne and pray vnto thee in the lande of their enemies, saying, we haue sinned, we haue done wickely, and haue committed vngodlynesse:
[Yet] if they shall bethink themselves in the land whither they were carried captives, and repent, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
yet if they shall repent themselves in the land where they are carried captive, and turn again, and make supplication to you in the land of those who carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
and they have turned `it' back unto their heart in the land whither they have been taken captive, and have turned back, and made supplication unto Thee, in the land of their captors, saying, We have sinned and done perversely -- we have done wickedly;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
And if they take thought, in the land where they are prisoners, and are turned again to you, crying out in prayer to you in that land, and saying, We are sinners, we have done wrong, we have done evil;
yet if they shall repent in the land where they are carried captive, and turn again, and make supplication to you in the land of those who carried them captive, saying, 'We have sinned, and have done perversely; we have dealt wickedly;'
When your people come to their senses in the land where they are held prisoner, they will repent and beg for your mercy in the land of their imprisonment, admitting,‘We have sinned and gone astray; we have done evil.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Når de synder mot deg – for det er ingen som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fiender, og de som tar dem til fange fører dem bort til et land, fjernt eller nært,
37og de vender om i hjertet i det landet hvor de er ført i fangenskap, og vender om og ber og bønnfaller deg i sitt fangenskaps land og sier: ‘Vi har syndet, handlet ille og gjort urett’,
38og de vender helt om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i sine fienders land, hvor de er ført i fangenskap, og de ber mot deres land som du har gitt deres fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn,
39hør da fra himmelen, ditt boligsted, deres bønn og bønnfall, håndhev deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
46Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem over til fienden som tar dem til fange og fører dem bort til fiendens land, langt borte eller nær,
48Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land hvor de er tatt til fange, og ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
49da må du høre fra himmelen, din bolig, deres bønn og nødrop og sørg for deres sak.
50Og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og all den synd de gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de kan ha medlidenhet med dem.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
35Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder fordi du har plaget dem,
36hør da fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd når du lærer dem den gode vei de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom.
5Vi har syndet og gjort urett og vært ugudelige. Vi har handlet opprørsk og vendt oss bort fra dine bud og dine lover.
24Når ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
25hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og bring dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
26Når himmelen lukkes og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du tukter dem,
27så hør fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og gi regn på din jord som du har gitt ditt folk til arv.
8Men hvis det folket som jeg har talt om vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde deg et navn, som den dag i dag, vi har syndet og handlet ugudelig.
9For dersom dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem fanget, og få vende tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt fra dere dersom dere vender tilbake til ham.»
13Som det står skrevet i Moses' lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud ved å vende oss bort fra våre misgjerninger og gi akt på din sannhet.
40Da skal de bekjenne sin synd og sine fedres synd, over sitt paktbrudd som de brøt mot meg, og også at de gikk imot meg.
41Da vil jeg også gå for mot dem og føre dem til fiendens land. Da skal deres uomskårne hjerte ydmyke seg, og de skal gjøre soning for sin synd.
20Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd. Vi har syndet mot deg.
6La ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne for å høre bønnen til din tjener, som jeg ber for ditt ansikt dag og natt for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som Israels barn, inkludert jeg og min fars hus, har begått mot deg.
7Vi har handlet svært fordervet mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
8Husk, vær så snill, det ordet du påla din tjener Moses å si: Hvis dere blir utro, skal jeg spre dere blant folkene.
3Kanskje de vil høre og vende om fra sin onde vei, og jeg vil angre på det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
7Kanskje vil deres bønn falle for Herrens åsyn, og hver av dem vil vende om fra sin onde vei. For stor er den vrede og harme som Herren har talt mot dette folket.
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn våre synder fortjener og har latt en levning slippe unna som dette.
8Herre, hos oss er ansikts skam, hos våre konger, våre høvdinger og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har vært opprørske mot ham.
35De tjente deg ikke i sitt rike og i storheten av dine gode gaver som du ga dem, og i det store fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
38hvilken som helst bønn eller nødrop som et menneske eller hele ditt folk Israel kommer med, hver gang de kjenner sin egen plage og sin egen sorg og strekker sine hender mot dette hus,
21En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
42Vi har syndet og gjort opprør, du har ikke tilgitt.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet ondt.
14og mitt folk, som er kalt ved mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd og lege deres land.
15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet; gjør med oss som du finner best, bare redd oss denne gangen, vi ber deg.
7Selv om våre syndige handlinger taler imot oss, Herre, grip inn for ditt navns skyld! For våre synder er mange, vi har syndet mot deg.
11Hør derfor på meg, og send fangenes kvinner, sønner og døtre tilbake, for Herrens vrede er over dere.
3da vil Herren din Gud vende din skjebne og vise deg barmhjertighet. Han vil igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg iblant.
30Hør din tjeners og ditt folk Israels nødrop som de ber, vendt mot dette sted. Du skal høre fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke bringe fangene hit. For da vil vi pådra oss skyld overfor Herren. Dere har allerede gjort nok feil, og det er stor vrede over Israel.
10De ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Ashtarotene. Nå, befri oss fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
17på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.
7La den onde forlate sin vei, og den urettferdige sine tanker. La ham vende seg til Herren, og han vil ha barmhjertighet med ham, og til vår Gud, for han vil rikelig tilgi.
7Fra våre fedres dager til denne dag er vi i stor synd, og på grunn av våre synder er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, å bli drept, røvet, bortført i fangenskap og å bli til skamme, som det er i dag.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap.