1 Samuelsbok 17:48
Da filisteren gikk frem mot David for å angripe ham, løp David raskt mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren gikk frem mot David for å angripe ham, løp David raskt mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren
Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren beveget seg og gikk nærmere David, løp David raskt mot løp mot filisteren i kamplinjen.
Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Og det skjedde, da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren satte seg i bevegelse og nærmet seg David, løp David raskt mot slaglinjen for å møte ham.
Da filisteren gjorde seg klar til å angripe og nærmet seg, løp David raskt fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte ham.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren gjorde seg klar og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot slaglinjen for å møte filisteren.
When the Philistine arose and came forward to meet David, David ran quickly toward the battle line to meet the Philistine.
Og det skede, der Philisteren stod op og gik og kom nær imod David, da skyndte David sig og løb til Slagordenen imod Philisteren.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, sprang David raskt mot hæren for å møte filisteren.
When the Philistine arose and came near to meet David, David hurried and ran toward the army to meet the Philistine.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
Det skjedde da filisteren reiste seg og nærmet seg David for å møte ham, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og gikk fram for å møte David, løp David raskt mot fylkingen for å møte filisteren.
Og da filisteren reiste seg og gikk og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg framover mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren angrep og nærmet seg David, sprang David hurtig fremad mot hæren for å møte filisteren.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hastened, and ran toward the army to meet the Philistine.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
Now whan the Philistyne gat him vp, and wente forth and drue nye vnto Dauid, Dauid made haiste, and ranne from ye hoost vnto the Philistyne.
And when the Philistim arose to come and drawe neere vnto Dauid, Dauid hasted and ran to fight against the Philistim.
And when the Philistine arose to come and drawe nye to Dauid, Dauid hasted, and ran to fight against the Philistine,
¶ And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
It happened, when the Philistine arose, and came and drew near to meet David, that David hurried, and ran toward the army to meet the Philistine.
And it hath come to pass, that the Philistine hath risen, and goeth, and draweth near to meet David, and David hasteth and runneth to the rank to meet the Philistine,
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hastened, and ran toward the army to meet the Philistine.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hastened, and ran toward the army to meet the Philistine.
Now when the Philistine made a move and came near to David, David quickly went at a run in the direction of the army, meeting the Philistine face to face.
It happened, when the Philistine arose, and came and drew near to meet David, that David hurried, and ran toward the army to meet the Philistine.
The Philistine drew steadily closer to David to attack him, while David quickly ran toward the battle line to attack the Philistine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Så tok han sin stav i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken og la dem i hyrdetasken sin, i vesken. Med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.
41Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og av vakker utseende.
43Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Filisteren sa til David: "Kom hit, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
45David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, ham du har hånet.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hugge hodet av deg. I dag vil jeg gi de døde kroppene fra filisternes hær til fuglene under himmelen og dyrene på marken, så hele verden kan vite at Israel har en Gud.
47Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."
49David stakk hånden i vesken, tok frem en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen gravde seg inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Så David seiret over filisteren med slyngen og steinen, slo filisteren og drepte ham, selv om han ikke hadde noe sverd i hånden.
51David løp frem og stilte seg over filisteren. Han tok sverdet hans, trakk det ut av sliren, drepte ham og hugget hodet av ham. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
52Israelittene og judittene reiste seg, ga et kamprop og forfulgte filisterne til Gat og Askelons porter. Filisterne lå døde langs veien til Shaarim, til og med til Gat og Ekron.
19Saul og de, og alle Israels menn, er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.
21Israelittene og filisterne stilte seg opp linje mot linje i kampformasjon.
22David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.
23Mens han talte med dem, kom utkjemperen, nemlig filisteren fra Gat, Goliat, frem fra filisternes linjer og ropte de samme ordene, og David hørte dem.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de alle fra ham og var meget redde.
25Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? For å utfordre Israel kommer han. Kongen vil gi stor rikdom til den som dreper ham, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fri i Israel."
26David spurte mennene som sto nær ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og fjerner vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?"
16Filisteren kom frem morgen og kveld og stilte opp i førti dager.
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro de alle opp for å lete etter David. Men David fikk vite om det og dro ut mot dem.
9Filisterne kom og spredte seg utover Refaim-dalen.
10David spurte Gud: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Dra opp, jeg vil gi dem i din hånd."
35Jeg gikk etter den, slo den og reddet sauen fra dens munn. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har utfordret den levende Guds hær.?
37David sa videre: "Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisteren." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33Men Saul sa til David: "Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom."
8Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
17Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over Israel, dro de alle opp for å søke David. David fikk høre det og gikk ned til festningen.
18Filisterne kom og spredte seg ut i Refaim-dalen.
19David spurte Herren: 'Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?' Herren svarte: 'Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.'
10Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og veldig redde.
8Han stilte seg opp og ropte til Israels tropp: "Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg!
1På den tiden samlet filistrene sine hærer for å gå i krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet godt at du og dine menn skal gå ut sammen med meg i hæren.'
2Saul og Israels menn samlet seg også, og de slo leir i Ela-dalen og stilte seg opp til krig mot filisterne.
3Filisterne sto på den ene fjellsiden, mens Israelittene sto på den andre fjellsiden, med en dal mellom dem.
4En utkjemper kom frem fra filisterenes leir, en mann ved navn Goliat fra Gat, han var seks alen og et spenn høy.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
16David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.
10Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
10Han sto fast og slo filisterne til hånden hans ble trett og klamret seg til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket vendte tilbake etter ham, bare for å plyndre.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba til Gezer.
1Senere slo David filisterne og underla dem seg. Han tok Gat og dens byer fra filisternes hender.
15Det var igjen krig mellom filistrene og Israel, og David dro ned med sine tjenere og kjempet mot filistrene. David ble trett.