4Så skilte Israels barn seg av med Baal- og Astarte-bildene og tjente bare Herren.
5Samuel sa: «Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be til Herren for dere.»
6De samlet seg i Mispa. De øst opp vann og helte det ut for Herrens åsyn. Den dagen fastet de og sa: «Vi har syndet mot Herren.» Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filisterne.
8Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
9Samuel tok en diegende lamunge og bar den fram som et brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren tordnet med høy røst den dagen mot filisterne og skapte forvirring blant dem, så de ble slagne av Israel.
11Israels menn rykket ut fra Mispa og forfulgte filisterne og slo dem ned til sør for Bet-Kar.
12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Han kalte den Eben-Eser (hjelpesteinen) og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
13Filisterne ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
14Israels byer som filisterne hadde tatt, ble gitt tilbake fra Ekron til Gat. Israel befridde deres område fra filisterne. Det var fred mellom Israel og amorittene.
15Samuel dømte Israel så lenge han levde.