2 Krønikebok 10:13
Kongen svarte folket hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Kongen svarte dem bryskt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avviste rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem med fasthet. Rehabeam forkastet de eldste rådene.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
Og kongen svarte dem rått; og kong Rehoboam forkastet rådet fra de gamle mennene,
Kongen svarte dem hardt og avviste de eldres råd.
Kongen svarte dem hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
Men kongen svarte dem hardt, og han forlot de gamle mennes råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
Kongen svarte dem hardt, han forkastet det råd de eder hadde gitt ham.
The king answered them harshly. Rejecting the advice of the elders,
Og Kongen svarede dem haardt, og Kong Rhoboam forlod de Ældstes Raad.
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
Kongen svarte dem hardt, og Rehabeam forkastet det rådet de gamle mennene hadde gitt,
And the king answered them roughly, and King Rehoboam forsook the counsel of the old men.
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
Kongen svarte dem hardt; for kong Rehabeam hadde forlatt rådet til de eldre,
Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd,
the kynge gaue the an harde answere. And Roboa the kynge forsoke ye councell of the Elders,
And the King answered them sharply: and King Rehoboam left the counsel of the ancient men,
And the king aunswered them cruelly: and king Rehoboam left the counsaile of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answereth them sharply, and king Rehoboam forsaketh the counsel of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king gave them a rough answer. So King Rehoboam gave no attention to the suggestion of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king responded to the people harshly. He rejected the advice of the older men
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud og kalte ham tilbake. Så kom Jeroboam og hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:
4Din far la et tungt åk på oss, men hvis du nå gjør ditt fars harde arbeid lettere og reduserer det tunge åket han la på oss, vil vi tjene deg.
5Han svarte dem: «Gå bort i tre dager og kom så tilbake til meg.» Og folket gikk sin vei.
6Kongen Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og sa: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»
7De svarte ham: «Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket, tjene dem og gi dem gode svar, vil de alltid være dine tjenere.»
8Men han forkastet de eldres råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og nå tjente ham.
9Han spurte dem: «Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?»
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11Nå skal dere vite at min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.»
12Tre dager senere kom Jeroboam og hele folket tilbake til Rehabeam, slik kongen hadde sagt: «Kom tilbake til meg etter tre dager.»
13Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldre hadde gitt ham.
14Han fulgte de unge menns råd og svarte: «Min far gjorde åket deres tungt; jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, og jeg vil tukte dere med skorpioner.»
15Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
17Men over Israels barn som bodde i Judas byer, var Rehabeam konge.
18Kongen Rehabeam sendte Adoram, som var satt over arbeidspliktene, men hele Israel steinet ham til døde. Kongen Rehabeam skyndte seg til sin vogn for å flykte til Jerusalem.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:
4Din far la et tungt åk på oss. Løsne nå noe av det harde arbeid og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle som hadde stått foran Salomo, hans far, mens han ennå var i live, og sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte ham og sa: Hvis du vil være god mot dette folket og være vennlig mot dem og tale gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.
8Men han forkastet de eldres råd, som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som stod foran ham.
9Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har talt til meg og sagt: Løsne noget av det åket som din far la på oss?
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Således skal du si til folket som talte til deg og sa: Din far gjorde vårt åk tungt, men lettn det noe for oss! Således skal du tale til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars lender.
11Nå, min far la på dere et tungt åk, men jeg skal legge enda mer til det; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam den tredje dagen, som kongen hadde sagt, da han sa: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Jeg vil gjøre deres åk enda tyngre og legge mer til det; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
17Men Rehabeam fortsatte å herske over Israels barn som bodde i byene i Juda.
18Kong Rehabeam sendte Adoram, som var satt over pliktarbeidet, men Israels barn kastet stein på ham, og han døde. Da skyndte kong Rehabeam seg opp i sin vogn for å flykte til Jerusalem.
19Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
1Da Rehabeams kongedømme var blitt fast etablert og han følte seg sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham i dette.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
7Og tomhendre og onde menn samlet seg rundt ham og styrket seg mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var da ung og svak til motet, og kunne ikke stå imot dem.
8Og nå vil dere gjøre opprør mot Herrens kongedømme, som er i hendene på Davids sønner, fordi dere er mange og har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget som guder for dere.
27Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.»
28Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Så sa han til folket: «Det er nok for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dette er dine guder som førte deg opp fra Egyptens land!»
5Profeten Sjemaja kom til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: 'Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
30De ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min irettesettelse.
16Så døde Rehabeam og ble gravlagt med sine fedre i Davids by. Hans sønn Abia ble konge etter ham.
43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
23«Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas hus og Benjamin, og til resten av folket:
11Da sa Herren til Salomo: «Fordi du har gjort dette og ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg befalte deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.
10Kong Rehabeam laget skjold av bronse i stedet for dem og overlot dem til befalingsmennene for livvaktene, som voktet inngangen til kongens hus.
25Dere har ignorert all min rådgivning, og ville ikke akseptere min irettesettelse.
17Så styrket de Judas kongedømme og støttet Rehabeam, Salomos sønn, i tre år, for i tre år vandret de på Davids og Salomos vei.