2 Krønikebok 18:34
Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Den dagen raste kampen; likevel holdt Israels konge seg stående i vognen, vendt mot syrerne, til kvelden. Omtrent ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge stod støttet i vognen, vendt mot Aram, til kvelden. Ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge sto støttet i vognen, vendt mot arameerne, til kvelden kom; ved solnedgang døde han.
Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.
Og kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Slaget raste den dagen; men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen raste hele dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen vendt mot arameerne til kvelden. Men ved solnedgang døde han.
The battle raged throughout the day, and the king of Israel propped himself up in his chariot facing the Arameans until evening. Then, at sunset, he died.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Israels Konge stod i Vognen mod de Syrer indtil Aftenen; og han døde ved den Tid, som Solen gik ned.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
Kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
And the battle increased that day; however, the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening, and about the time of sunset he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Men slaget ble mer voldsomt etter hvert som dagen gikk; og Israels konge ble holdt oppe i sin krigsvogn mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang var han død.
And the battayll was sore the same daye. And the kynge of Israel stode vpon his charet agaynst the Syrians vntyll the euenynge, and dyed wha the Sonne wente downe.
And the battel increased that day: and the King of Israel stood still in his charet against the Aramites vntil euen, and dyed at the time of the sunne going downe.
And the battel increased that day: Howbeit the king of Israel caused his charet to stand still against the Syrians vntill euen: And about the time of the sunne goyng downe, he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed [himself] up in [his] chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
The battle increased that day: however the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
And the battle increaseth on that day, and the king of Israel hath been stayed up in the chariot over-against Aram till the evening, and he dieth at the time of the going in of the sun.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
But the fight became more violent while the day went on; and the king of Israel was supported in his war-carriage facing the Aramaeans till the evening; and by sundown he was dead.
The battle increased that day. However the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening; and about the time of the going down of the sun, he died.
While the battle raged throughout the day, the king of Israel stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening as the sun was setting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Han sa til sin vognstyrer: «Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.»
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
37Kongen er død.» Så dro de til Samaria og begravde kongen der.
38Da renset de vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket blodet hans mens horene badet, som Herren hadde talt.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
32Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33Men en mann dro buestrengen tilfeldig og traff Israels konge mellom brynjen og brystplaten. Han sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampens hete, for jeg er såret.'
20Hver mann drepte sin motstander, og arameerne flyktet. Israels folk forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet også på en hest med noen ryttere.
21Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.
22Så kom en profet til Israels konge og sa til ham: «Gå og styrk deg selv og tenk godt over hva du skal gjøre, for til våren vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.»
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»
29De slo leir rett overfor hverandre i syv dager. På den syvende dagen startet slaget, og Israelsfolk drepte 100.000 fotsoldater av arameerne på én dag.
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, men en mur falt over 27.000 av dem. Ben-Hadad rømte og gjemte seg i et indre rom i byen.
28Han dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead, hvor arameerne såret Joram.
29Kong Joram vendte tilbake for å lege sine sår i Jisreel, de som arameerne hadde påført ham i Ramot da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Og Ahazja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel fordi han var skadet.
17Da David fikk høre dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp i slagformasjon mot David og kjempet mot ham.
18Men de arameiske styrkene flyktet foran Israel, og David drepte sju hundre vognkjørere og førti tusen ryttere. Sjobak, hærføreren, drepte han der, og han døde på stedet.
14Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!'
5Følgende deres råd gikk han med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
6Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisreel på grunn av sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Akasja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, for han var syk.
1Og Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, og med ham var tretti-to konger, og han hadde mye hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot den.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: "På det og det stedet skal leiren min være."
15Neste dag tok han teppet, dyppet det i vann og bredte det over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
24Hazael, kongen av Aram, døde, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.
17Det ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem. Han stilte opp mot dem, og de stilte seg opp mot ham til kamp.
18Arameerne flyktet foran Israel, og David drepte syv tusen arameiske vognmenn og førti tusen fotsoldater. Sjofak, hærføreren, ble også drept.
16Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes noen Gud i Israel å søke råd hos, skal du ikke stå opp fra sengen du ligger på, men dø.'
17Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde sagt. Fordi han ikke hadde noen sønn, ble Joram konge i hans sted i andre året av Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda.
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, men da de kom til kanten av arameernes leir, var det ingen der.
16De dro ut ved middagstid. Ben-Hadad drakk seg beruset i teltene sammen med de tretti-to kongene som hjalp ham.
12Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
5Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Aram. De beseiret ham og tok mange fanger med til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som påførte ham et stort nederlag.
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
43Så dro Israels konge hjem, nedtrykt og sint. Han kom til Samaria.
24Arameernes hær kom med få menn, men Herren overgav en svært stor hær i deres hånd fordi folket hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så laget de dom over Joas.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
26Ved våren samlet Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
10Elisja sa til ham: 'Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.'
22Hazael, kongen av Aram, undertrykte Israel gjennom hele Joahaz' regjeringstid.
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»
3Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, alle deres dager.