2 Krønikebok 19:1
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Kong Jehosjafat av Juda kom hjem til Jerusalem med fred og velvære.
Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehoshaphat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hjem i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshaphat, the king of Judah, returned safely to his palace in Jerusalem.
Men Josaphat, Judæ Konge, kom tilbage til sit Huus med Fred til Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Josjafat, Juda-kongen, vendte i fred tilbake til Jerusalem.
And Jehoshaphat, the king of Judah, returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til huset sitt i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte fredelig tilbake til sitt hus i Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Bvt Iosaphat the kynge of Iuda came home agayne in peace vnto Ierusalem.
And Iehoshaphat the King of Iudah returned safe to his house in Ierusalem.
And Iehosaphat the king of Iuda came home againe in peace to Hierusalem.
¶ And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat king of Judah turneth back unto his house in peace to Jerusalem,
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat, king of Judah, went back to his house in Jerusalem in peace.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
When King Jehoshaphat of Judah returned home safely to Jerusalem,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45Josjafat levde i fred med Israels konge.
27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skulle du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
3Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har utryddet Asjera-stolpene fra landet og har vendt ditt hjerte til å søke Gud.»
4Josjafat bodde i Jerusalem, men han dro ut blant folket fra Be’er-Sjeva til Efraims fjell og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5Han utnevnte dommere i landet, i hver befestet by i Juda, by for by.
30Så fikk Josjafats rike ro, for Gud ga ham fred rundt omkring.
14Og til Amasa skal dere si: Er du ikke mitt kjøtt og mitt blod? Måtte Gud gjøre mot meg det samme eller verre hvis du ikke heretter blir hærføreren for meg i stedet for Joab.'
15Så vendte han hjertet til alle mennene i Juda som en mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Kom tilbake, både du og alle dine tjenere.'
8Også i Jerusalem utnevnte Josjafat noen av levittene, prestene og overhodene for Israels familier til å dømme for Herrens rett og for tvister. De vendte tilbake til Jerusalem.
10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
32Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
9Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han til Hebron.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
3Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de tidlige veiene til hans forfar David og ikke søkte Baal.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke som Israel gjorde.
5Herren styrket kongedømmet under hans kontroll, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, slik at han fikk stor rikdom og ære.
6Hans hjerte var modig i Herrens veier; dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
27Mika sa: ‘Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.' Han sa også: ‘Hør, alle folk!'
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
18Rytteren dro ut og møtte dem og sa: «Kongen spør: Kommer dere med fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu deg og følg meg!» Vakta sa: «Sendebudet nådde dem, men vender ikke tilbake.»
19Kongen sendte en andre rytter som kom til dem og sa: «Kongen spør: Kommer dere med fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu deg og følg meg!»
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
1Og Josjafat sov inn med sine fedre og ble begravet blant sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet fra sår som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: «Hvis dere har det rette motivet, la ingen flykte fra byen for å melde det i Jisreel.»
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, hvor Joram lå syk. Ahazja, kongen av Juda, var også kommet ned for å se Joram.
2På det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
5Josjafat sto frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården,
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene forliste ved Esjon-Geber.
50Da sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine menn seile med dine menn på skipene,» men Josjafat ville ikke.
1Jehoshafat, sønnen hans, ble konge etter ham og styrket sitt grep på Israel.
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som får uten hyrde. Og Herren sa:
17Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
12Jehoshafat ble stadig mektigere. Han bygde festninger og lagerbyer i Juda.
30Kongen sa til ham: 'Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
29Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem.
32Han fulgte sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
16I det femte året av Joram, Akabs sønn, kongen av Israel, mens Jehosjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Jehosjafat, konge i Juda.
1Jehoshafat hadde store rikdommer og ære, og han inngikk en slektsforbindelse med Akab.
5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
4Likevel insisterte kongens ord mot Joab. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
43Så dro Israels konge hjem, nedtrykt og sint. Han kom til Samaria.