2 Krønikebok 20:30
Så fikk Josjafats rike ro, for Gud ga ham fred rundt omkring.
Så fikk Josjafats rike ro, for Gud ga ham fred rundt omkring.
Slik fikk Josjafat ro i riket, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
Josjafats kongedømme hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Så var Josafats rike stille, for hans Gud ga ham hvile rundt omkring.
Så ble Josjafats rike still, for hans Gud ga ham hvile omkring.
Josafats rike hadde ro, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Dermed var Jehosjafats rike i ro, for hans Gud ga ham fred på alle kanter.
Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josafats rike fikk fred, for hans Gud lot ham ha ro på alle kanter.
And the kingdom of Jehoshaphat was at peace, for his God had given him rest on every side.
Saa blev Josaphats Rige stille, og hans Gud skaffede ham Rolighed trindt omkring.
So the realm of Jehoshaphat was quiet: for his God gave him rest round about.
Slik var Josjafats rike i ro, for hans Gud hadde gitt ham fred på alle kanter.
Then the realm of Jehoshaphat was quiet, for his God gave him rest all around.
So the realm of Jehoshaphat was quiet: for his God gave him rest round about.
Så hadde Josjafats kongedømme fred; for hans Gud gav ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro rundt omkring.
Så var Josjafats rike i fred; for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet: for his God gave him rest round about.
Thus was ye kyngdome of Iosaphat in quyetnes, & God gaue him rest on euery syde.
So the kingdom of Iehoshaphat was quiet, and his God gaue him rest on euery side.
And so the realme of Iehosaphat was in tranquillitie, and his God gaue him rest on euery side.
So the realm of Jehoshaphat was quiet: for his God gave him rest round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
and the kingdom of Jehoshaphat is quiet, and his God giveth rest to him round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
So the kingdom of Jehoshaphat was quiet, for the Lord gave him rest on every side.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest all around.
Jehoshaphat’s kingdom enjoyed peace; his God made him secure on every side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han bygde befestede byer i Juda siden landet hadde fred. Det var ingen krig mot ham i disse årene, for Herren hadde gitt ham ro.
6Han sa til Juda: 'La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer. Landet er fremdeles vårt fordi vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt Ham, og Han har gitt oss ro på alle kanter.' Så bygde de og hadde fremgang.
7Asa hadde en hær av tre hundre tusen menn fra Juda som bar store skjold og spyd, og to hundre og åtti tusen menn fra Benjamin som bar buer og små skjold. Alle disse var modige krigere.
10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
29Frykt for Gud kom over alle riker i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45Josjafat levde i fred med Israels konge.
31Josjafat var konge over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjuefem år i Jerusalem. Hans mors navn var Azuba, datter av Sjilki.
32Han fulgte sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
5Herren styrket kongedømmet under hans kontroll, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, slik at han fikk stor rikdom og ære.
4For han hersket over alle kongene vest for Eufrat, fra Tifsah til Gaza, og hadde fred på alle sider rundt seg.
9Det vil fødes en sønn til deg. Han skal være en fredens mann, og jeg vil gi ham ro fra alle fiendene rundt omkring. Hans navn skal være Salomo, og i hans dager vil jeg gi Israel fred og ro.
44Herren lot dem få ro på alle kanter, slik som han hadde sverget deres fedre. Ingen av fiendene deres kunne stå seg mot dem; alle deres fiender ga Herren i deres hånd.
25For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile og bor i Jerusalem for alltid.
15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
7Hele jorden har fått ro og er stille, de bryter ut i jubel.
18Er ikke Herren deres Gud med dere? Har han ikke gitt dere ro på alle kanter? For han har overgitt landets innbyggere i mine hender, og landet er underlagt Herren og hans folk.
30På den måten ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
1Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne.
1Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham hvile fra alle hans fiender rundt omkring, skjedde det at...
19Det var ikke krig før det trettifemte året av Asas regjering.
17Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
18Mitt folk skal bo i fredelige bosteder, i sikre hjem, på sorgløse hvilesteder.
27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
15Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget den av hele sitt hjerte og med hele sitt ønske søkt ham, og han lot seg finne av dem. HERREN ga dem ro på alle kanter.
50Da sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine menn seile med dine menn på skipene,» men Josjafat ville ikke.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
1Og Josjafat sov inn med sine fedre og ble begravet blant sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
10Men når dere går over Jordan og bosetter dere i landet som Herren deres Gud gir dere til arv, og Han gir dere fred fra alle deres fiender rundt omkring, så dere bor trygt,
1Jehoshafat, sønnen hans, ble konge etter ham og styrket sitt grep på Israel.
23Josva tok hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arv til Israel, etter deres stammefordelinger. Og landet hadde ro fra krig.
42Josjafat var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mors navn var Azuba, datter av Sjilhi.
1Etter mange dager, da Herren hadde gitt Israel hvile fra alle deres fiender rundt omkring, og Josva var blitt gammel og avansert i alder.
28Midjan ble ydmyket av Israels barn og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
6Jeg vil gi fred i landet, og dere skal legge dere ned uten å være redde. Jeg vil fjerne villdyr fra landet, og sverdet skal ikke fare gjennom deres land.
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
3Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.
31Således skal alle dine fiender omkomme, Herre! Men de som elsker ham, skal være som solen når den går opp i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
30Så holdt folket hviledag på den sjuende dagen.
17Der slutter de onde å rase, der finner utmattede hvile.
7Hvordan kan det være stille når Herren har gitt det ordre? Mot Askelon og mot havets kyst har han utpekt det. Sela.