2 Krønikebok 20:15
og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
He said: 'Listen, all you people of Judah and Jerusalem! Listen, King Jehoshaphat! This is what the LORD says: Do not be afraid or discouraged because of this vast army. For the battle is not yours, but God’s.'
Og han sagde: Giver Agt paa, al Juda og I, Indbyggere i Jerusalem, og du, Kong Josaphat! saa sagde Herren til eder: I skulle ikke frygte og ikke ræddes for denne store Hob, thi Krigen er ikke eders, men Guds.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
And he said, Listen, all Judah and you inhabitants of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat, Thus says the LORD to you: Do not be afraid or dismayed because of this great multitude, for the battle is not yours, but God's.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and sayde: Geue hede all thou Iuda, and ye inhabiters of Ierusalem, and thou kynge Iosaphat: Thus sayeth the LORDE vnto you: Be not ye afrayed, nether feare ye this greate multitude: for it is not ye that fighte, but God.
And he said, Hearken ye, all Iudah, and ye inhabitantes of Ierusalem, and thou, King Iehoshaphat: thus saith the Lord vnto you, Feare you not, neither be afraide for this great multitude: for the battel is not yours, but Gods.
And he sayd, Hearken all Iuda, and ye inhabiters of Hierusalem, and thou king Iehosaphat, thus sayth the Lorde vnto you: Be not afrayd nor faynt hearted by reason of this great multitude: for the battell is not yours, but Gods.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle [is] not yours, but God's.
and he said, Listen you, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat: Thus says Yahweh to you, Don't be afraid you, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he saith, `Attend, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and O king Jehoshaphat, Thus said Jehovah to you, Ye fear not, nor are afraid of the face of this great multitude, for not for you `is' the battle, but for God.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
And he said, Give ear, O Judah, and you people of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat: the Lord says to you, Have no fear and do not be troubled on account of this great army; for the fight is not yours but God's.
and he said, "Listen, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat. Thus says Yahweh to you, 'Don't be afraid, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
He said:“Pay attention, all you people of Judah, residents of Jerusalem, and King Jehoshaphat! This is what the LORD says to you:‘Don’t be afraid and don’t panic because of this huge army! For the battle is not yours, but God’s.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved Sis-fjellet, og dere skal finne dem på slutten av dalen foran ørkenen Jeruel.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
1Når du går ut i krigen mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk som er større enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
2Når dere nærmer dere krigen, skal presten tre frem og tale til folket,
3og han skal si til dem: 'Hør, Israel! Dere nærmer dere i dag krig mot fiendene deres. La ikke hjertet bli motløst. Frykt ikke, vær ikke redde eller skjelv for dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og gi dere seier.'
10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
22Frykt dem ikke, for Herren deres Gud kjemper for dere.’
20De sto tidlig opp om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: «Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående fast; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.»
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
29Frykt for Gud kom over alle riker i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg.
13Hele Juda sto for Herrens ansikt, også deres små, hustruer og barn.
14Da kom Herrens Ånd midt i forsamlingen over Jahaziel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jehiel, sønn av Matanja, en levitt av Asafs sønner,
12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med signaltrompeter som lyder til kamp mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.
2Da kom noen og fortalte Josjafat: "En stor hær kommer imot deg fra den andre siden av havet, fra Aram, og de er allerede i Hatzazon Tamar (det er En-Gedi)."
3Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.
25Josva sa til dem: 'Vær ikke redde og ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender dere kjemper mot.'
6og sa: "Herre, våre fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle folkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg."
47Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."
5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
3Dere har sett alt som Herren deres Gud har gjort mot alle disse folkene for deres skyld, for Herren deres Gud har selv kjempet for dere.
8Herren sa til Josva: 'Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.'
8Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
14Da Juda snudde seg om, så de at striden var både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
10En mann blant dere vil jage tusen, for Herren deres Gud kjemper for dere, slik han har lovet.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»
19«De vil kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg,» sier Herren, «for å redde deg.»
7'Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke redde for kongen av Assyria eller for hele hæren han har med seg, for det er flere med oss enn med ham.
8Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper.' Og folket stolte på ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
4Lyden av et stort oppstyr på fjellene, lik lyden av mange mennesker! Lyden av kongerikers larm, folk som samlet seg! Herren Allhærs hær organiserer en hær for strid.
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.»
14Herren skal stride for dere, mens dere skal være stille.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Vær sterk, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer! Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Gå opp, ta det i eie som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd.