5 Mosebok 1:42
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
But the LORD said to me, 'Tell them, "Do not go up or fight, because I am not with you; you will be defeated by your enemies."'
Da sagde Herren til mig: Siig dem: I skulle ikke drage op, og I skulle ikke stride, thi jeg er ikke midt iblandt eder; at I skulle ikke blive slagne for eders Fjenders Ansigt.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'
And the LORD said to me, Tell them, Do not go up or fight, because I am not among you; lest you be defeated before your enemies.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
the Lorde sayed vnto me: saye vnto the, se that ye go not vp and that ye fighte not, for I am not amoge you: lest ye be plaged before youre enemies.
ye LORDE sayde vnto me: Speake vnto them, yt they go not vp, & that they fighte not (for I am not amoge you) that ye be not smytten before youre enemies.
But the Lord said vnto me, Say vnto them, Goe not vp, neither fight, (for I am not among you) least ye fall before your enemies.
And the Lord sayd vnto me: Say vnto them, go not vp, neither fight, for I am not among you: lest ye fall before your enemies.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I [am] not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Yahweh said to me, Tell them, Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.
and Jehovah saith unto me, Say to them, Ye do not go up, nor fight, for I am not in your midst, and ye are not smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
And the Lord said to me, Say to them, Do not go up to the attack; for I am not among you, and you will be overcome by those who are against you.
Yahweh said to me, "Tell them, 'Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.'"
But the LORD told me:“Tell them this:‘Do not go up and fight, because I will not be with you and you will be defeated by your enemies.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender.
43For amalekitten og kanaaneeren er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.'
43Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, akkurat som Herren vår Gud befalte oss. Og hver av dere tok på seg sine våpen og gjorde seg klar til å dra opp til fjellet.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.
30Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, akkurat som han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres,
37Også mot meg var Herren sint på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
26Men dere var ikke villige til å gå opp og gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud.
26Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: ‘Tilstrekkelig! Tal ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp til Pisgas topp og løft dine øyne vestover, nordover, sørøver og østover. Se med dine egne øyne, for du skal ikke krysse over Jordan.
3og han skal si til dem: 'Hør, Israel! Dere nærmer dere i dag krig mot fiendene deres. La ikke hjertet bli motløst. Frykt ikke, vær ikke redde eller skjelv for dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og gi dere seier.'
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.
12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med signaltrompeter som lyder til kamp mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
22Frykt dem ikke, for Herren deres Gud kjemper for dere.’
11Herren sa til meg: 'Reis deg og gå foran folket, slik at de kan dra inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.'
21Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme til det gode landet Herren din Gud gir deg til arv.
3Til et land som flyter av melk og honning, men jeg vil ikke gå med deg selv, for du er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å tilintetgjøre deg på veien.'
17Talte Herren til meg og sa,
24Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» De lød Herrens ord og vendte om for å dra hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
20Der sa jeg til dere: Dere har nå kommet til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Gå opp, ta det i eie som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
15Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.'
7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'
15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
481:48 Og Herren talte til Moses og sa:
20Så sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herrens åsyn til krigen,
24Herren sa til ham: «Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å gå opp til Herren, for at han ikke skal slå ut mot dem.»
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
7Men Herren sa til meg: «Ikke si: ‘Jeg er bare en gutt.’ For du skal gå til alle jeg sender deg til, og tale alt jeg befaler deg.»
8Herren selv går foran deg og skal være med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.»
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.»
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:
45Dere vendte tilbake og gråt for Herrens nærvær, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
1Og Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto framfor meg, ville min sjel ikke være med dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem dra.
19Herren har talt til dere, resten av Juda: Gå ikke til Egypt! Vær sikre på at jeg i dag har advart dere.
11For slik sa Herren til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge folkets vei:
1Når du går ut i krigen mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk som er større enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
2Da talte Herren til meg og sa,
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.'
14Herren skal stride for dere, mens dere skal være stille.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
9Da sa Herren til meg: Bekjemp ikke moabittene og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots etterkommere som eiendom.