1 Kongebok 22:5
Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
Jehoshaphat said to the king of Israel, 'Please, first seek an answer from the LORD today.'
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of the Lord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
And Iosaphat sayde vnto ye kynge of Israel: Axe this daye at the worde of the LORDE.
Then Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, Aske counsaile, I pray thee, of the Lord to day.
And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: Aske counsel I pray thee at the worde of the Lorde to day.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, to-day, the word of Jehovah;'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
But then Jehoshaphat said to Israel’s king,“Please seek a message from the LORD this very day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
5Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?'
7Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
6Kongen av Israel samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke her en annen av Herrens profeter, så vi kan rådspørre ham?»
8Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem.
2På det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»
4Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»
10Da sa Israels konge: 'Akk, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd!'
11Men Josjafat sa: 'Er det ikke noen her som er en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte og sa: 'Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika fortsatte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
20Herren spurte: ‘Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead?’ Den ene sa ett, og den andre sa noe annet.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
5Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
15Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skulle du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
5Følgende deres råd gikk han med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
7Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.
17Amazja, Judas konge, rådførte seg og sendte bud til Joasj, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
20De sto tidlig opp om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: «Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående fast; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.»
1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ordet der:
3Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke som Israel gjorde.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'
27Israels barn spurte Herren, for Guds paktsark var der i de dager,
13"Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre fedre ikke har adlydt ordene i denne boken og ikke har handlet i samsvar med alt det som er skrevet der.
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'