2 Krønikebok 18:19
Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.
Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Og den ene sa ditt og den andre sa datt.
Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
Herren sa: «Hvem skal lokke Ahab, kongen av Israel, slik at han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, og en annen sa slik.
Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.
And the LORD said, 'Who will entice Ahab king of Israel into attacking Ramoth Gilead and going to his death there?' One suggested this, and another that.
Og Herren sagde: Hvo vil overtale Achab, Israels Konge, at han skal drage op og falde ved Ramoth i Gilead? og han sagde: Den Ene sagde saa, og den Anden sagde saa.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spoke saying in this manner, and another saying in that manner.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramothgilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead? Og den ene sa dette, og den andre sa noe annet.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han kan dra opp og falle ved Ramot-Gilead? Og én talte slik og en annen slik.
Og Herren sa: Hvordan skal Ahab, Israels konge, bli lurt til å dra opp til Ramot i Gilead, for å falle der? Og den ene sa slik, og den andre sa sånn.
And the LORDE sayde: Wo wyll disceaue Achab the kynge of Israel, that he maye go vp & fall at Ramoth in Gilead? And whan one sayde thus, another so,
And the Lorde sayd, Who shall perswade Ahab King of Israel, that he may go vp, and fall at Ramoth Gilead? And one spake and said thus, and another said that.
And the Lord sayd: Who shall deceaue Ahab king of Israel, that he may go vp and be ouerthrowne at Ramoth in Gilead? And one sayde this, another that.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramothgilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
Yahweh said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? One spoke saying after this manner, and another saying after that manner.
and Jehovah saith, Who doth entice Ahab king of Israel, and he doth go up and fall in Ramoth-Gilead? And this speaker saith thus, and that speaker thus.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
And the Lord said, How may Ahab, king of Israel, be tricked into going up to Ramoth-gilead to his death? And one said one thing and one another.
Yahweh said, 'Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth Gilead?' One spoke saying in this way, and another saying in that way.
The LORD said,‘Who will deceive King Ahab of Israel, so he will attack Ramoth Gilead and die there?’ One said this and another that.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika fortsatte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
20Herren spurte: ‘Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead?’ Den ene sa ett, og den andre sa noe annet.
21Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
22Han svarte: ‘Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter.’ Da sa Herren: ‘Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør det.’
23Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.»
20Da gikk en ånd fram, sto foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren sa til ham: 'Hvordan?'
21Han svarte: 'Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i profetenes munn.' Herren sa: 'Du skal forføre ham, og du vil lykkes. Gå ut og gjør dette!'
22Nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter, men Herren har uttalt ulykke over deg.'
4Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»
5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
6Kongen av Israel samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke her en annen av Herrens profeter, så vi kan rådspørre ham?»
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde sauer og okser for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
5Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?'
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Og profeten svarte: «Så sier Herren: Ved hjelp av den unge krigerne under herreførernes kommando.» Ahab spurte: «Hvem skal starte kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
18Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
15Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'
11Alle profetene profeterte dette og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
12Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og seir! Herren vil gi det i kongens hånd.»
13Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18'Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Akkurat nå er han i Nabots vingård, for dit har han gått ned for å ta den i eie.'
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie?' Og så skal du si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene også slikke opp ditt blod.'
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
12En av hans tjenere sa: "Nei, herre konge. Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du snakker i ditt soverom."
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
5Når han kom dit, fant han hærførerne sittende. Han sa: «Jeg har et budskap til deg, kommandør.» Jehu spurte: «Til hvem av oss?» Han svarte: «Til deg, kommandør.»
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
2Så sendte han budbærere til Ahab, Israels konge, til byen Samaria.
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
5Følgende deres råd gikk han med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
9Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.
20Så sendte Akab bud over hele Israel og samlet profetene på Karmelfjellet.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt: