Dommernes bok 18:5
Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: 'Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei vil lykkes.'
De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
Så sa de til ham: «Spør nå Gud, så vi kan vite om veien vi går på kommer til å lykkes.»
They said to him, 'Please inquire of God so that we may know whether our journey will be successful.'
Og de sagde til ham: Kjære, spørg Gud ad, at vi maae vide, om vor Vei, som vi vandre paa, skal blive lyksalig.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
And they said to him, Please inquire of God, that we may know whether our way which we go shall be successful.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
De sa til ham: 'Vi ber deg, spør Gud om vi vil ha fremgang på vår vei der vi skal gå.'
Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They sayde vnto him: O axe at God, yt we maye perceaue, whether oure iourney which we go, shal prospere well or not.
Againe they said vnto him, Aske counsell nowe of God, that we may knowe whether the way which we goe, shalbe prosperous.
And they sayd vnto hym agayne: Aske counsell now of God, that we may knowe whether the way which we go shalbe prousperous, or no.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They said to him, Ask counsel, we pray you, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they say to him, `Ask, we pray thee, at God, and we know whether our way is prosperous on which we are going.'
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Then they said, Do get directions from God for us, to see if the journey on which we are going will have a good outcome.
They said to him, "Please ask counsel of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous."
They said to him,“Seek a divine oracle for us, so we can know if we will be successful on our mission.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Presten sa til dem: Gå i fred. Det er Herrens vilje at deres vei skal lykkes.
3La Herren, din Gud, fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
18Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafen og det støpte bildet, spurte presten dem: Hva gjør dere?
19De svarte ham: Ti stille, sett din hånd på din munn og bli med oss, og du kan bli en far og en prest for oss. Hva er best for deg? Å være prest for en manns hus eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
20Dette syntes presten var godt, og han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet, og gikk med folket.
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
5Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?'
5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
3Mens de var ved Mikas hus, gjenkjente de røsten til den unge levitten, og de svingte inn der og spurte ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du her, og hva har du her?
4Han sa til dem: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leiet meg, og jeg har blitt hans prest.
6Men tjeneren svarte: «I denne byen er det en Guds mann; han er ansett, og alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit, kanskje kan han vise oss veien vi bør gå.»
13Derfra dro de videre til Efraims fjelland og kom til Mikas hus.
14De fem mennene som hadde vært og speidet landet Laish, sa da til sine brødre: Vet dere at i disse husene er det en efod, terafim, et utskåret bilde og et støpt bilde? Så tenk nå over hva dere vil gjøre.
15De svingte dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste på ham.
57De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
17Eli svarte henne: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.»
19Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud være med deg. Vær du folkets representant hos Gud og bring sakene deres fram for Gud.
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
5De sa til Jeremía: 'Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss hvis vi ikke gjør alt det Herren, din Gud, sender deg til å si til oss.'
6Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herren, vår Guds røst, til hvem vi sender deg, for at det må gå oss vel når vi adlyder Herren, vår Guds røst.'
27Israels barn spurte Herren, for Guds paktsark var der i de dager,
18De dro opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra først til strid mot Benjamin-sønnene?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
31Da sa Moses: "Ikke forlat oss, for du vet hvor vi kan slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne."
32Hvis du blir med oss, skal det gode som Herren gjør for oss, gjøre vi også for deg.
9Se etter: Hvis den går opp mot Bet Shemesh etter den veien til grensen, har han gjort oss denne store ondskap. Hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
14Da tok mennene noen av deres proviant, men de spurte ikke Herren til råds.
13Da sa Mika: 'Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for levitten er blitt min prest.'
2Fremfor filisterne prester og spåmenn og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted.
8Tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, jeg har en kvart sekel sølv. Jeg kan gi det til Guds mannen, så han kan fortelle oss veien vår.»
9Før i tiden i Israel, når en mann gikk for å spørre Gud, sa han: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som nå kalles en profet, ble før kalt en seer.
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke her en annen av Herrens profeter, så vi kan rådspørre ham?»
3Da sa en av dem: "Vær så snill å bli med dine tjenere." Og han svarte: "Jeg skal gå."
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
9og du skal komme til de levittiske prestene og til dommeren som er der på den tiden. Du skal spørre dem, og de skal kunngjøre deg dommen.
8Og han sa: 'Hvilken vei skal vi dra?' Og han svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
8Så kom de tilbake til sine brødre i Zorah og Esjtaol, og brødrene deres spurte dem: Hva har dere å si?
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
14Dere svarte meg og sa: Det er et godt forslag.
23De ropte til Dan-stammen, som snudde seg og spurte Mika: Hva er i veien med deg, siden du har samlet folk?
24Mika svarte: Dere har tatt gudene jeg laget, og presten, og gått bort. Hva har jeg igjen? Og likevel sier dere: Hva er i veien med deg?
3De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende tilbake til Herren.
12Esau sa: «La oss bryte opp og dra, og jeg vil gå foran deg.»
12Deretter spurte faren dem hvilken vei gudsmannen hadde tatt. Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.
9Mika spurte ham, 'Hvor kommer du fra?' Han svarte, 'Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg leter etter hvor jeg kan bo.'