Josva 9:14
Da tok mennene noen av deres proviant, men de spurte ikke Herren til råds.
Da tok mennene noen av deres proviant, men de spurte ikke Herren til råds.
Da tok mennene imot noe av maten deres, men de søkte ikke råd hos Herren.
Da tok mennene for seg av nisten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Da tok mennene for seg av provianten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Mennene tok da noe av deres proviant, men de rådslått ikke med Herren.
Mennene tok av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren.
Mennene tok av deres forsyninger, men spurte ikke Herren om råd.
Så tok mennene litt av deres forsyninger, men de rådførte seg ikke med Herren.
Israels menn tok imot deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
Og mennene tok av deres proviant, men søkte ikke råd fra Herrens munn.
Og mennene tok sin proviant uten å søke råd hos Herren.
Og mennene tok av deres proviant, men søkte ikke råd fra Herrens munn.
Mennene tok da av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren.
The men of Israel sampled their provisions but did not inquire of the LORD.
Saa toge Mændene af deres Tæring, og de spurgte ikke Herrens Mund ad.
And the men took of their victuals, and asked not counsel at the mouth of the LORD.
Og mennene tok av deres proviant og spurte ikke om råd fra Herrens munn.
And the men took some of their provisions, and did not ask counsel from the mouth of the LORD.
And the men took of their victuals, and asked not counsel at the mouth of the LORD.
Mennene tok noe av provianten deres, men søkte ikke råd hos Herren.
Da tok mennene av deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
Mennene tok imot provianten deres, men rådførte seg ikke med Herren.
Og mennene tok noe av deres mat uten å spørre Herren til råds.
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
Then the captaynes toke their vytayles, and axed not the mouth of the LORDE.
And the men accepted their tale concerning their vittailes, and counselled not with the mouth of the Lord.
And the men toke of theyr vitayles, & counseled not with the mouth of the Lorde.
And the men took of their victuals, and asked not [counsel] at the mouth of the LORD.
The men took of their provision, and didn't ask counsel at the mouth of Yahweh.
And the men take of their provision, and the mouth of Jehovah have not asked;
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
And the men took some of their food, without requesting directions from the Lord.
The men sampled their provisions, and didn't ask counsel from the mouth of Yahweh.
The men examined some of their provisions, but they failed to ask the LORD’s advice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta proviant med dere for reisen og gå for å møte dem og si til dem: ‘Vi er deres tjenere. Så slutt en pakt med oss nå.’
12Dette brødet var varmt da vi pakket det med som proviant hjemmefra den dagen vi dro for å komme hit til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.
13Og disse vinsekkene som vi fylte var nye, men se, de er sprukket. Disse klærne våre og sandalene våre er blitt slitne på grunn av den lange reisen.
5Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
29Så åt de og ble overmett, for han ga dem hva de ønsket.
30De mistet ikke sin lengsel, selv når maten fortsatt var i deres munn,
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.'
15Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens høvdinger sverget eden til dem.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
4Og de brukte list og gikk og utstyrte seg som sendebud. De tok gamle sekker på sine esler og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
5De tok også gamle, lappede sko på føttene, og gamle klær på seg. Alt brødet de hadde med seg som proviant var tørt og smuldret.
6Da kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et land langt borte. Så slutt en pakt med oss nå.
7Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?
18Men israelittene slo dem ikke, fordi menighetens høvdinger hadde sverget ved Herren, Israels Gud, at de skulle la dem leve. Da knurret hele menigheten mot høvdingene.
6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
8Men han forkastet de eldres råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og nå tjente ham.
24De vendte seg og dro opp til fjellet og kom til Esjkoldalen og speidet på den.
25De tok med seg av landets frukt i hendene sine og bar det ned til oss og bragte tilbake et ord og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss er godt.
26Men dere var ikke villige til å gå opp og gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud.
8Men han forkastet de eldres råd, som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som stod foran ham.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
44Likevel dristet de seg til å gå opp mot fjelltoppens høyde. Men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?
14'Du har ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss arverett til marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!'
9Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere', så skal vi stå stille der vi er og ikke gå opp til dem.
20Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste.
24Jeg tar ikke noe for meg selv, bortsett fra det som de unge mennene har spist, og andelen som tilhører mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre. La dem ta sin andel.»
9for det har Herren befalt meg gjennom sitt ord. Han sa: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.
16Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.
44Så satte han det foran dem, og de spiste og hadde til overs, slik som Herren hadde sagt.
57De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
7Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvdelen av Manasses stamme.
18De satte Gud på prøve i sitt hjerte, ved å kreve mat for sin lengsel.
25De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.
23Så de to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.
11Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
27Israels barn spurte Herren, for Guds paktsark var der i de dager,
8Mennene gjorde seg klar og dro av sted. Josva befalte dem som dro for å beskrive landet: Gå og reis gjennom landet og beskriv det, og kom så tilbake til meg. Her i Shiloh skal jeg kaste lodd for dere for Herrens åsyn.
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.
13De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’