2 Mosebok 24:11
Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
Men han rakte ikke hånden ut mot Israels fremste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
Og han la ikke hånden på lederne blant Israels barn; også de så Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot de fremste av Israels barn; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barns fornemme menn. De skuet Gud og spiste og drakk.
But God did not raise his hand against the leaders of the Israelites; they saw God, and they ate and drank.
Og han lagde ikke sin Haand paa de Ypperste af Israels Børn; og de beskuede Gud, og aade og drak (dog).
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke sin hånd på de fremstående menn av Israels barn: de så Gud og de spiste og drakk.
And upon the nobles of the children of Israel he did not lay his hand: also they saw God, and ate and drank.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke hånd på Israels adelige. De så Gud, og de åt og drakk.
Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barnas fornemme; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot Israels eldste; de så Gud og spiste og drakk.
and apo the nobles of the childern of Israel he sett not his hande. And when they had sene God they ate and dronke.
& he put not his hade vpo the pryncipall of Israel. And whan they had sene God, they ate & dronke.
And vpon the nobles of the children of Israel he laide not his hande: also they sawe God, and did eate and drinke.
And he layde not his hande vpon the nobles of the children of Israel: and they saw God, and did eate and drinke.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
and unto those of the sons of Israel who are near He hath not put forth His hand, and they see God, and eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And he put not his hand on the chiefs of the children of Israel: they saw God, and took food and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
But he did not lay a hand on the leaders of the Israelites, so they saw God, and they ate and they drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et gulv av safirstein, klart som himmelen selv.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og på den syvende dagen ropte han til Moses ut av skyen.
17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
27Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ord, for ut fra disse ord slutter jeg en pakt med deg og med Israel.»
28Moses var der hos Herren i førti dager og førti netter. Verken brød spiste han eller vann drakk han. Han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
30Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
1Og til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og tilbe på avstand.
2Moses alene skal tre frem for Herren, de andre skal ikke tre frem, og folket skal ikke stige opp sammen med ham.
12Herren sa til Moses: Stig opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet til undervisning for dem.
23Ingen så den andre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men for alle Israels sønner var det lys der de bodde.
12Da tok Jetro, Moses' svigerfar, et brennoffer og ofret det til Gud. Aron og alle Israels eldste kom for å spise brød med Moses' svigerfar foran Gud.
25Gud så til Israels barn, og Gud tok seg av dem.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren opprettet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren gav meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet ut av ilden den dagen folket var samlet.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’
6Dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Heshbon, og Og, kongen av Basan, dro ut imot oss til kamp, og vi slo dem ned.
22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
8Han hentet smør, melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem. Og han sto ved dem under treet mens de spiste.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
4Han tok imot dem og formet gullet med en graveringsverktøy, og lagde en støpt kalv. Da sa de: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.»
6Tidlig neste morgen reiste de seg, ofret brennoffer og førte frem fredsoffer. Folk satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.
18Da han hadde fullført samtalen med ham på Sinai-fjellet, ga han Moses de to vitnesbyrds-tavlene, steintavlene som var skrevet med Guds finger.
5Han sendte Israelittenes unge menn, som ofret brennoffer og slaktet fredsoffer av okser til Herren.
11Herren talte til Moses og sa:
30Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste.
10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
17Moses førte folket ut fra leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
24Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'
11Og dere skal lære Israels barn alle de forskrifter som Herren har gitt dem ved Moses.»
22Han kan spise sin Guds brød, både fra de hellige offergavene og fra de aller helligste.
14Da tok mennene noen av deres proviant, men de spurte ikke Herren til råds.
1Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.
54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «Send meg tilbake til min herre.»
2Bileam løftet blikket og så Israel boende etter deres stammer, og Guds Ånd kom over ham.
16Platene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, preget på platene.
2De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og bøyde seg ned for deres guder.
24Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen.
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk fra et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved undere, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm og ved store og forferdelige gjerninger, slik som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres?
8Raskt har de vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
20Han tok kalven de hadde laget, brente den i ilden og knuste den til støv. Så spredte han dette på vannet og fikk Israels barn til å drikke det.
12Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.