2 Mosebok 24:11

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:12 : 12 Da tok Jetro, Moses' svigerfar, et brennoffer og ofret det til Gud. Aron og alle Israels eldste kom for å spise brød med Moses' svigerfar foran Gud.
  • 2 Mos 19:21 : 21 Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, for at de ikke skal trenge seg frem til Herren for å se, slik at mange av dem omkommer.
  • 1 Mos 16:13 : 13 Da gav hun Herren som hadde talt til henne, navnet: «Du er en Gud som ser meg,» for hun sa: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
  • 1 Mos 31:54 : 54 Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og kalte sine slektninger for å spise brød. Så spiste de brød og overnattet på fjellet.
  • 1 Mos 32:24-32 : 24 Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden. 25 Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry. 26 Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 27 Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.' 28 Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.' 29 Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.' 30 Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der. 31 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.' 32 Solen rann opp over ham idet han kom forbi Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
  • 1 Mos 18:18 : 18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens nasjoner velsignes.
  • 2 Mos 24:1 : 1 Og til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og tilbe på avstand.
  • 2 Mos 24:9-9 : 9 Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp. 10 De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et gulv av safirstein, klart som himmelen selv.
  • 2 Mos 33:20-23 : 20 Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.' 21 Deretter sa Herren: 'Se, det er et sted her hos meg, og du skal stå på berget.' 22 Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i fjellkløften og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.' 23 Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
  • 4 Mos 21:18 : 18 Kilden som høvdingene gravde, som folkets edle menn hogde ut med herskerstaven, med deres staver.' De dro fra ørkenen til Mattanah.
  • 5 Mos 4:33 : 33 Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
  • 5 Mos 12:7 : 7 Der, foran Herren deres Gud, skal dere spise og glede dere over alt dere har strevd for, dere og deres husstand, for Herren deres Gud har velsignet dere.
  • Dom 5:13 : 13 Da dro det gjenlevende folket ned til de mektige. Herrens folk dro ned til meg som helter.
  • Dom 13:22 : 22 Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
  • 1 Kong 21:8 : 8 Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Nabots by.
  • 2 Krøn 23:20 : 20 Jojada tok hundremennene, de mektige, herskerne og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus, og de kom gjennom den øvre porten til kongens hus, og satte kongen på tronen.
  • Neh 2:16 : 16 Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
  • Fork 9:7 : 7 Gå og spis ditt brød med glede og drikk din vin med et lykkelig hjerte, for Gud har allerede godtatt dine gjerninger.
  • Jer 14:3 : 3 Deres stormenn sender småguttene sine etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfulle og ydmyket, og skjuler ansiktene sine.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp.

    10De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et gulv av safirstein, klart som himmelen selv.

  • 73%

    16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og på den syvende dagen ropte han til Moses ut av skyen.

    17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.

    18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 72%

    27Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ord, for ut fra disse ord slutter jeg en pakt med deg og med Israel.»

    28Moses var der hos Herren i førti dager og førti netter. Verken brød spiste han eller vann drakk han. Han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.

  • 30Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.

  • 70%

    1Og til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og tilbe på avstand.

    2Moses alene skal tre frem for Herren, de andre skal ikke tre frem, og folket skal ikke stige opp sammen med ham.

  • 12Herren sa til Moses: Stig opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet til undervisning for dem.

  • 23Ingen så den andre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men for alle Israels sønner var det lys der de bodde.

  • 12Da tok Jetro, Moses' svigerfar, et brennoffer og ofret det til Gud. Aron og alle Israels eldste kom for å spise brød med Moses' svigerfar foran Gud.

  • 25Gud så til Israels barn, og Gud tok seg av dem.

  • 69%

    9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren opprettet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

    10Herren gav meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet ut av ilden den dagen folket var samlet.

  • 15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’

  • 6Dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Heshbon, og Og, kongen av Basan, dro ut imot oss til kamp, og vi slo dem ned.

  • 22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'

  • 8Han hentet smør, melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem. Og han sto ved dem under treet mens de spiste.

  • 14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 4Han tok imot dem og formet gullet med en graveringsverktøy, og lagde en støpt kalv. Da sa de: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.»

  • 6Tidlig neste morgen reiste de seg, ofret brennoffer og førte frem fredsoffer. Folk satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.

  • 18Da han hadde fullført samtalen med ham på Sinai-fjellet, ga han Moses de to vitnesbyrds-tavlene, steintavlene som var skrevet med Guds finger.

  • 5Han sendte Israelittenes unge menn, som ofret brennoffer og slaktet fredsoffer av okser til Herren.

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 30Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste.

  • 10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.

  • 17Moses førte folket ut fra leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 24Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'

  • 11Og dere skal lære Israels barn alle de forskrifter som Herren har gitt dem ved Moses.»

  • 22Han kan spise sin Guds brød, både fra de hellige offergavene og fra de aller helligste.

  • 14Da tok mennene noen av deres proviant, men de spurte ikke Herren til råds.

  • 1Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

  • 23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.

  • 54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «Send meg tilbake til min herre.»

  • 2Bileam løftet blikket og så Israel boende etter deres stammer, og Guds Ånd kom over ham.

  • 16Platene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, preget på platene.

  • 2De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og bøyde seg ned for deres guder.

  • 24Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen.

  • 34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk fra et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved undere, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm og ved store og forferdelige gjerninger, slik som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres?

  • 8Raskt har de vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'

  • 20Han tok kalven de hadde laget, brente den i ilden og knuste den til støv. Så spredte han dette på vannet og fikk Israels barn til å drikke det.

  • 12Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.