5 Mosebok 4:12
Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
Herren talte til dere fra midt i ilden. Dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere midt fra ilden; dere hørte stemmen fra ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut fra ilden; dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare hørte stemmen.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
Then the LORD spoke to you from the midst of the fire. You heard the sound of words, but saw no form—there was only a voice.
Og Herren talede til eder midt af Ilden; I hørte Ordets Røst, men I saae ingen Lignelse foruden Røsten.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitu; only ye heard a voice.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
And the LORD spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of the words, but saw no form; only you heard a voice.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only ye heard a voice.
Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.
Og Herrens røst kom til dere ut av ilden, dere hørte lyden av hans ord, men dere så ingen form; det var bare en stemme.
And the Lorde spake vnto you out of the fire ad ye herde the voyce of the wordes: But sawe no ymage, saue herde a voyce only,
And ye LORDE spake vnto you out of the myddes of the fyre. The voyce of his wordes ye herde, neuerthelesse ye sawe no ymage, but herde the voyce onely.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye heard the voyce of the wordes, but sawe no similitude, saue a voyce.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye hearde the voyce of the wordes: but sawe no similitude, saue hearde a voyce only.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only [ye heard] a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
`And Jehovah speaketh unto you out of the midst of the fire; a voice of words ye are hearing and a similitude ye are not seeing, only a voice;
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only `ye heard' a voice.
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only [ye heard] a voice.
And the voice of the Lord came to you out of the fire: the sound of his words came to your ears but you saw no form; there was nothing but a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
Then the LORD spoke to you from the middle of the fire; you heard speech but you could not see anything– only a voice was heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:
33Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk fra et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved undere, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm og ved store og forferdelige gjerninger, slik som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres?
35Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren er Gud; det er ingen annen ved siden av ham.
36Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
10Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da sa Herren til meg: Samle folket til meg så jeg kan la dem høre mine ord, slik at de lærer å frykte meg alle de dager de lever på jorden og lærer deres barn dette også.
11Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
13Han erklærte sin pakt for dere, den han befalte dere å følge, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
14Ved denne anledningen befalte Herren meg å lære dere forskrifter og lover for at dere skulle følge dem i det landet dere går over, for å ta i eie.
15Pass derfor meget godt på dere selv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
16så dere ikke forderver dere og lager dere et utskåret bilde i form av noen slags støpt figur, lik en mann eller en kvinne,
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i flammer, nærmet alle høvdingene blant deres stammer og eldste seg meg.
24Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'
25Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst igjen, vil vi dø.
26For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
27Gå du frem og hør alt som Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt som Herren vår Gud vil tale til deg, så skal vi høre det og gjøre det.
28Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ord som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.'
16Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
10Herren gav meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet ut av ilden den dagen folket var samlet.
18Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
20Men dere har Herren tatt, og han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.
12Herren sa til Moses: Stig opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet til undervisning for dem.
4Han skrev på tavlene som den første gangen, de ti bud som Herren hadde sagt til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen folket var samlet. Herren gav dem til meg.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du ga dem rettferdige lover, sanne forskrifter, gode lover og bud.
4Dere skal ikke gjøre slik mot Herren deres Gud.
12Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
1Gud talte alle disse ord:
14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
23Pass dere så dere ikke glemmer den pakten som Herren deres Gud har sluttet med dere, og lager dere et utskåret bilde, en figur av noe som Herren deres Gud har forbudt dere.
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og uten gåter, og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
27Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ord, for ut fra disse ord slutter jeg en pakt med deg og med Israel.»
15Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
16Jeg så og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv, og dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde pålagt dere å gå.
33som gikk foran dere på veien for å finne steder for dere å campere, ved natt i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
3Ingen må stige opp sammen med deg. Ingen andre må vise seg noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe skal beite foran dette fjellet.
1Herren talte til Moses og sa:
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
9Herren sa til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og alltid tro på deg.» Moses fortalte folkets ord til Herren.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.