5 Mosebok 1:6
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
HERREN vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok på dette fjellet.
Herren, vår Gud, sa til oss i Horeb: Dere har blitt her lenge nok på dette fjellet:
Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
Herren, vår Gud, talte til oss i Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok på dette fjellet;
Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
The LORD our God spoke to us at Horeb, saying, 'You have stayed long enough at this mountain.
Herren vor Gud talede med os i Horeb og sagde: I have længe (nok) været ved dette Bjerg.
The LORD our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mount:
Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
The LORD our God spoke to us in Horeb, saying, You have dwelt long enough in this mountain:
The LORD our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mount:
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har blitt lenge nok på dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: 'Dere har blitt lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud sa til oss ved Horeb: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
the Lorde oure God spake vnto us in Horeb sayenge: Ye haue dwelt longe ynough in this mount:
The LORDE or God spake vnto vs vpon mount Horeb, & sayde: Ye haue bene loge ynough vpon this mountayne,
The Lord our God spake vnto vs in Horeb, saying, Ye haue dwelt long ynough in this mount,
The Lorde our God spake vnto vs in Horeb, saying: Ye haue dwelt long inough in this mount.
The LORD our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mount:
Yahweh our God spoke to us in Horeb, saying, You have lived long enough in this mountain:
`Jehovah our God hath spoken unto us in Horeb, saying, Enough to you -- of dwelling in this mount;
Jehovah our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mountain:
Jehovah our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mountain:
The Lord our God said to us in Horeb, You have been long enough in this mountain:
"Yahweh our God spoke to us in Horeb, saying, You have lived long enough in this mountain:
Events at Horeb The LORD our God spoke to us at Horeb and said,“You have stayed in the area of this mountain long enough.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Vi vendte om og dro ut i ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se'irs fjell i mange dager. Sela.
2Da talte Herren til meg og sa,
3Dere har gått nok rundt dette fjellet. Vend dere mot nord.
5På den andre siden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å utlegge denne loven og sa:
19Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
20Der sa jeg til dere: Dere har nå kommet til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud gir oss.
2Herren vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.
7Vend dere, bryt opp og gå til Amoritterfjellet og til alle nabolandene deres—Arabah, fjellet, lavlandet, Negev og kysten, Kanaans land og Libanon, helt frem til den store elven, Eufrat.
1Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, i Arabah, foran Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab.
2Det tar elleve dager fra Horeb via fjellet Seir til Kadesh-Barnea.
3I det førtiende året, på den første dagen i den ellevte måneden, talte Moses til Israels barn alt det Herren hadde befalt ham å si til dem.
1Herren talte til Moses på Sinaifjellet og sa:
1Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt som Herren gjorde for øynene deres i landet Egypt mot farao og alle hans tjenere og hele hans land.
10Og Herren talte til Moses og sa:
22De dro fra Kadesj, og Israels hele menighet kom til fjellet Hor.
23Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edom, og han sa:
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
43Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.
27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
16Herren talte til Moses og sa:
50Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, overfor Jeriko, og sa:
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:
11:1 Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i møte teltet, på den første dagen i den andre måneden i det andre året etter at de var dradd ut av landet Egypt, og sa:
16Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
1Og Herren talte til Moses og sa:
23Moses sa til Herren: «Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: ‘Sett grenser rundt fjellet og hellige det.’»
1Og Herren talte til Moses og sa:
17Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Gud talte alle disse ord:
15Pass derfor meget godt på dere selv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
7Herren talte til Moses og sa:
481:48 Og Herren talte til Moses og sa:
40Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.
29Så bodde vi i dalen overfor Bet-Peor.
28På den dagen da Herren talte til Moses i Egypt,
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem befaling angående israelittene og farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
17Talte Herren til meg og sa,
26Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: ‘Tilstrekkelig! Tal ikke mer til meg om denne saken.
28Herren sa til Moses: ‘Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?’
1Dette er budet, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har befalt å lære dere, for at dere skal følge dem i landet dere går over til for å ta i eie:
16Dere så deres avskyelige idoler og avgudsbilder, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde med seg.