5 Mosebok 18:16
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
This is what you asked of the LORD your God at Horeb on the day of the assembly, saying, 'Let us not hear the voice of the LORD our God or see this great fire anymore, or we will die.'
efter alt det, du begjærede af Herren din Gud i Horeb paa Forsamlingens Dag, og sagde: Jeg kan ikke blive ved at høre Herrens min Guds Røst, og ikke ydermere see denne store Ild, at jeg skal ikke døe.
According to all that thou siredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
According to all that you desired of the LORD your God in Horeb on the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, nor let me see this great fire anymore, lest I die.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
acording to all that thou desyredest of the Lorde thy god in Horeb in the daye when the people were gathered sayenge: Let me heare the voyce of my Lorde God nomoare nor se this greate fire any moare, that I dye not.
acordinge as thou desyredest before the LORDE thy God in Horeb, (in the daye of ye gatheringe together) & saydest: Let me heare the voyce of the LORDE my God nomore, and se nomore this greate fyre, that I dye not.
According to al that thou desiredst of the Lord thy God in Horeb, in the day of the assemblie, when thou saidest, Let me heare the voice of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I die not.
Accordyng to all that thou desiredst of the Lorde thy God in Horeb in the day of the assemblie, when thou saydest: Let me heare the voyce of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I dye not.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die.
according to all that thou didst ask from Jehovah thy God, in Horeb, in the day of the assembly, saying, Let me not add to hear the voice of Jehovah my God, and this great fire let me not see any more, and I die not;
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
In answer to the request you made to the Lord your God in Horeb on the day of the great meeting, when you said, Let not the voice of the Lord my God come to my ears again, and let me not see this great fire any more, or death will overtake me.
This is according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, "Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die."
This accords with what happened at Horeb in the day of the assembly. You asked the LORD your God:“Please do not make us hear the voice of the LORD our God any more or see this great fire any more lest we die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i flammer, nærmet alle høvdingene blant deres stammer og eldste seg meg.
24Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'
25Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst igjen, vil vi dø.
26For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
27Gå du frem og hør alt som Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt som Herren vår Gud vil tale til deg, så skal vi høre det og gjøre det.
28Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ord som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.'
10Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da sa Herren til meg: Samle folket til meg så jeg kan la dem høre mine ord, slik at de lærer å frykte meg alle de dager de lever på jorden og lærer deres barn dette også.
11Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
12Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:
17Og Herren sa til meg: 'De har talt vel.'
18Jeg vil oppreise for dem en profet som deg, blant deres brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
15Pass derfor meget godt på dere selv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
33Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
36Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
26Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: ‘Tilstrekkelig! Tal ikke mer til meg om denne saken.
19Jeg fryktet for den vrede, den harme som Herren var så vred på dere med, så han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg denne gangen også.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne. La meg ikke se min ulykke.'
15Herren din Gud vil oppreise for deg en profet som meg, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.
15Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
16Jeg så og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv, og dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde pålagt dere å gå.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
10Jeg ble på fjellet som de første dagene, førti dager og førti netter. Og Herren hørte på meg også denne gangen; han ville ikke ødelegge deg.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
19Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
10Herren gav meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet ut av ilden den dagen folket var samlet.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
3Ingen må stige opp sammen med deg. Ingen andre må vise seg noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe skal beite foran dette fjellet.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og uten gåter, og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
17Talte Herren til meg og sa,
18Da sa Moses: 'Kjære, la meg få se din herlighet.'
21Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, for at de ikke skal trenge seg frem til Herren for å se, slik at mange av dem omkommer.
21Jeg har i dag kunngjort dette for dere, men dere har ikke adlydt Herren, deres Gud, i noe av det han har sendt meg for å si til dere.
15Moses talte til Herren og sa:
12Sett grenser for folket rundt fjellet og si: ‘Vokt dere for å gå opp på fjellet eller berøre kanten av det. Hver den som rører fjellet, skal sannelig dø.’
10Så skal du lytte til Herrens, din Guds, røst og følge hans bud og hans forskrifter, som jeg gir deg i dag.
20Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
4Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde ved Massa.
12Herren sa til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har hastig veket av fra veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv.'