2 Mosebok 20:18
Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
Og hele folket så tordenen, lynene, lyden av trompeten, og berget som røyket; da folket så det, trakk de seg tilbake og stod langt borte.
Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
Alle folket så tordenen, lynenes blink, trompetlyden og at fjellet røykt; da de så dette, trakk de seg tilbake og stod på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
When all the people saw the thunder and the lightning flashes, and heard the sound of the trumpet, and saw the mountain in smoke, they trembled with fear and stood at a distance.
Og alt Folket saae Tordenen og Blussene og Basunens Lyd, og Bjerget ryge; ja Folket saae det, og de flyede og stode langt borte.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.
And all the people saw the thunderings, the lightning flashes, the sound of the trumpet, and the mountain smoking; and when the people saw it, they trembled and stood afar off.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
Hele folket merket torden, lyn, lyden av trompet og fjellet som røyk. Da de så dette, skalv de av frykt og sto langt borte.
Hele folket så lynene og flammene, hørte trompetlyden og så fjellet ryke. Folket så det og skalv, og de holdt seg på avstand.
Og hele folkemengden så tordenen, lynene, lyden av trompeten og fjellet som røk. Da folket så det, skalv de og sto langt unna.
Og alle folket var vitne til torden, lyn, lyden av hornet og det rykende fjellet; og da de så det, holdt de seg på avstand, fylt av frykt.
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
And all the people sawe the thunder ad the lyghteninge and the noyse of the horne, ad howe the mountayne smoked. And whe the people sawe it, they remoued ad stode a ferre of
And all the people sawe the thonder and the lightenynge, and the noyse of the trompet, and how that the mountayne smoked, and were afrayed, and stackerd, & stode afarre of,
And all the people sawe the thunders, and the lightnings, & the sound of the trumpet, and the mountaine smoking & when the people saw it they fled and stoode afare off,
And all the people saw the thunder and lightning, and the noyse of the trumpet, and the mountayne smoking: And when the people sawe it, they remoued, and stoode a farre of:
¶ And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw [it], they removed, and stood afar off.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
And all the people are seeing the voices, and the flames, and the sound of the trumpet, and the mount smoking; and the people see, and move, and stand afar off,
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people were watching the thunderings and the flames and the sound of the horn and the mountain smoking; and when they saw it, they kept far off, shaking with fear.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
All the people were seeing the thundering and the lightning, and heard the sound of the horn, and saw the mountain smoking– and when the people saw it they trembled with fear and kept their distance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
20Moses sa til folket: «Vær ikke redde, for Gud er kommet for å prøve dere, så hans ærefrykt kan være over dere, så dere ikke synder.»
21Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
16På den tredje dagen, om morgenen, var det torden og lyn, og en tykk sky lå over fjellet, og lyden av en meget sterk basun hørtes. Hele folket som var i leiren, skjelv av frykt.
17Moses førte folket ut fra leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
19Lyden av basunen ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med en høy røst.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, for at de ikke skal trenge seg frem til Herren for å se, slik at mange av dem omkommer.
11Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
12Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
11La dem være klare på den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned på Sinai-fjellet foran hele folkets øyne.
12Sett grenser for folket rundt fjellet og si: ‘Vokt dere for å gå opp på fjellet eller berøre kanten av det. Hver den som rører fjellet, skal sannelig dø.’
13Ingen hånd skal røre ved ham, men han skal være steinet eller skutt; enten det er dyr eller menneske, skal han ikke leve. Når jubileumshornet blåser en lang tone, skal de gå opp på fjellet.
14Så steg Moses ned fra fjellet til folket. Han helliget folket, og de vasket sine klær.
16Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i flammer, nærmet alle høvdingene blant deres stammer og eldste seg meg.
23Moses sa til Herren: «Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: ‘Sett grenser rundt fjellet og hellige det.’»
24Herren sa til ham: «Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å gå opp til Herren, for at han ikke skal slå ut mot dem.»
2Moses alene skal tre frem for Herren, de andre skal ikke tre frem, og folket skal ikke stige opp sammen med ham.
8Hele folket svarte sammen: «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre.» Og Moses bar folkets svar tilbake til Herren.
9Herren sa til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og alltid tro på deg.» Moses fortalte folkets ord til Herren.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og på den syvende dagen ropte han til Moses ut av skyen.
17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
2Gjør deg klar til morgen, stig opp til Sinaifjellet og stå der for meg, på toppen av fjellet.
3Ingen må stige opp sammen med deg. Ingen andre må vise seg noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe skal beite foran dette fjellet.
1Gud talte alle disse ord:
10Hele folket så skyens søyle stå ved inngangen til teltet, og alle reiste seg og bøyde seg, hver mann ved inngangen til sitt telt.
17Du skal ikke begjære din nestes hus; du skal ikke begjære din nestes kone, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som tilhører din neste.
20Hele Israels menighet gikk bort fra Moses.
4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:
8Når Moses gikk ut til teltet, sto hele folket og reiste seg, hver mann ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han var kommet inn i teltet.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.
9Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.»
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
19Da han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, brant vreden hans, og han kastet platene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypten', og dermed gjorde store krenkelser.
6Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.
15Pass derfor meget godt på dere selv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
5Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
20Herren talte til Moses og Aron: