2 Mosebok 3:5
Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene for føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Han sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»
God said, 'Do not come any closer. Take off your sandals, for the place where you are standing is holy ground.'
Og han sagde: Kom ikke nær her hid, drag dine Skoe af dine Fødder; thi det Sted, som du staaer paa, er en hellig Jord.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
And he said, Do not draw near here; take off your shoes from your feet, for the place where you stand is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig grunn.»
And he sayde: come not hither, but put thy shooes off thi fete: for the place whereon thou stondest is holy grounde.
He sayde: Come not hither, put thy shues of thy fete, for the place where vpon thou stondest, is an wholy groude.
Then he saide, Come not hither, put thy shooes off thy feete: for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said: Draw not nigh hither, put thy shoes of thy feete, for the place whereon thou standest, is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest [is] holy ground.
He said, "Don't come close. Take off your sandals from off your feet, for the place you are standing on is holy ground."
And He saith, `Come not near hither: cast thy shoes from off thy feet, for the place on which thou art standing is holy ground.'
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Do not come near: take off your shoes from your feet, for the place where you are is holy.
He said, "Don't come close. Take your sandals off of your feet, for the place you are standing on is holy ground."
God said,“Do not approach any closer! Take your sandals off your feet, for the place where you are standing is holy ground.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Moses voktet på småfeet til Jetro, svigerfaren sin, som var presten i Midjan. En dag førte han flokken langt inn i ørkenen og kom til Guds berg Horeb.
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
3Da sa Moses: ”Jeg må gå bort og se det store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.”
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.”
6Og han sa: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se på Gud.”
15Herrens hærfører sa til Josva: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde det.
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
23Moses sa til Herren: «Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: ‘Sett grenser rundt fjellet og hellige det.’»
24Herren sa til ham: «Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å gå opp til Herren, for at han ikke skal slå ut mot dem.»
20Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
21Deretter sa Herren: 'Se, det er et sted her hos meg, og du skal stå på berget.'
17Moses førte folket ut fra leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
20Moses sa til folket: «Vær ikke redde, for Gud er kommet for å prøve dere, så hans ærefrykt kan være over dere, så dere ikke synder.»
21Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:
6'Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.'
5Da sa Herren til Moses: 'Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Hvis jeg et øyeblikk skulle gå opp i din midte, ville jeg tilintetgjort deg. Legg nå av dine smykker, så skal jeg se hva jeg skal gjøre med deg.'
3Herren sa: 'Kast den på jorden.' Moses kastet den på jorden, og den ble til en slange. Og Moses flyktet fra den.
2Gjør deg klar til morgen, stig opp til Sinaifjellet og stå der for meg, på toppen av fjellet.
3Ingen må stige opp sammen med deg. Ingen andre må vise seg noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe skal beite foran dette fjellet.
5Opphøy Herren vår Gud, og bøy dere ned ved hans føtters skammel; hellig er han.
6Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt at dere skal gjøre, så skal Herrens herlighet åpenbare seg for dere.'
11La dem være klare på den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned på Sinai-fjellet foran hele folkets øyne.
12Sett grenser for folket rundt fjellet og si: ‘Vokt dere for å gå opp på fjellet eller berøre kanten av det. Hver den som rører fjellet, skal sannelig dø.’
8Moses skyndte seg å bøye seg til jorden og tilbe.
2Gud talte til Moses og sa til ham: «Jeg er Herren.»
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Si til hele Israels menighet: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
11Moses sa til Gud: ”Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypten?”
12Da sa Gud: ”Jeg skal være med deg. Dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypten, skal dere tjene Gud på dette fjellet.”
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
2Moses alene skal tre frem for Herren, de andre skal ikke tre frem, og folket skal ikke stige opp sammen med ham.
1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt, og sa:
18Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
14Gud sa til Moses: ”Jeg er den Jeg er.” Og han sa: ”Så skal du si til israelittene: 'Jeg er har sendt meg til dere.'”
15Gud sa også til Moses: ”Dette skal du si til israelittene: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn til evig tid, og dette er min tittel fra generasjon til generasjon.
1Og Herren talte til Moses og sa:
15Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.'
5Herren talte til Moses og sa:
3Moses sa til Aron: «Dette er det som Herren nevnte da han sa: ‘På dem som kommer nær meg, vil jeg helliges; og for hele folkets åsyn vil jeg bli æret.’» Og Aron var stille.
18Da sa Moses: 'Kjære, la meg få se din herlighet.'
1Og Herren talte til Moses, og sa:
6Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.
8Moses sa til dem: Vent, så skal jeg høre hva Herren befaler om dere.
45For jeg er Herren som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.