2 Mosebok 33:20
Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
But He added, 'You cannot see My face, for no one can see Me and live.'
Og han sagde: Du kan ikke see mit Ansigt; thi Mennesket kan ikke see mig og leve.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
And he said, You cannot see my face: for no man shall see me, and live.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.'
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
And he sayde furthermore: thou mayst not se my face, for there shall no man se me and lyue.
And he sayde morouer: Thou mayest not se my face, for there shall no ma lyue, yt seyth me.
Furthermore he sayde, Thou canst not see my face, for there shall no man see me, and liue.
And he said furthermore, Thou mayest not see my face: for there shall no man see me, and lyue.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
He saith also, `Thou art unable to see My face, for man doth not see Me, and live;'
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
But it is not possible for you to see my face, for no man may see me and still go on living.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
But he added,“You cannot see my face, for no one can see me and live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Deretter sa Herren: 'Se, det er et sted her hos meg, og du skal stå på berget.'
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i fjellkløften og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.'
23Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
28Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
29Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
11Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Og Moses vendte tilbake til leiren, men hans tjener, ungutten Josva, Nuns sønn, forlot ikke teltet.
12Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
13Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'
14Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
15Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.'
16For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
17Herren sa til Moses: 'Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'
18Da sa Moses: 'Kjære, la meg få se din herlighet.'
19Herren svarte: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn og forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og miskunne meg over den jeg vil miskunne meg over.'
2Gjør deg klar til morgen, stig opp til Sinaifjellet og stå der for meg, på toppen av fjellet.
3Ingen må stige opp sammen med deg. Ingen andre må vise seg noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe skal beite foran dette fjellet.
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.”
5Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
6Og han sa: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se på Gud.”
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og uten gåter, og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
18Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
20Moses sa til folket: «Vær ikke redde, for Gud er kommet for å prøve dere, så hans ærefrykt kan være over dere, så dere ikke synder.»
21Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land. Jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i verden.
24Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'
20Bare to ting skal du ikke gjøre mot meg, for så vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt.
23Moses sa til Herren: «Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: ‘Sett grenser rundt fjellet og hellige det.’»
24Herren sa til ham: «Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg frem for å gå opp til Herren, for at han ikke skal slå ut mot dem.»
16Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
30Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
20Men de skal ikke komme for å se de hellige tingene, selv ikke et øyeblikk, ellers skal de dø.
52For fra motsatt side skal du se landet, men der skal du ikke komme inn, det landet som jeg gir til Israels barn.'
6Herren gikk forbi foran ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet».
4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.
2Moses alene skal tre frem for Herren, de andre skal ikke tre frem, og folket skal ikke stige opp sammen med ham.
3Du skal ikke ha andre guder foran meg.
3Til et land som flyter av melk og honning, men jeg vil ikke gå med deg selv, for du er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å tilintetgjøre deg på veien.'
27Ham skal jeg se på min side, og mine øyne skal se ham, ikke en annen. Mitt indre fortæres i meg.
22Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
17Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
21Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, for at de ikke skal trenge seg frem til Herren for å se, slik at mange av dem omkommer.
12Sett grenser for folket rundt fjellet og si: ‘Vokt dere for å gå opp på fjellet eller berøre kanten av det. Hver den som rører fjellet, skal sannelig dø.’
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne. La meg ikke se min ulykke.'
22skal ingen av de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som ti ganger har fristet meg og ikke hørt på min røst,